Realistisk adrenalinracing
«Shift 2» låner fritt fra konkurrentene, og lykkes!

Herlig fartsfølelse, adrenalinfylt og realistisk, god variasjon i løpene, mindre fikling - mer racing, autolog

Litt rotete menyer og karrieredel, sliter med lettere identitetskrise
Huff, som jeg har gruet meg til dette spillet. I fjor høst var jeg i London for å se på diverse Electronic Arts-spill, og et av spillene jeg så da var Shift 2: Unleashed. Etter den svenske utvikleren hadde demonstrert spillet, ble jeg valgt ut til å prøve. Så jeg satte meg foran skjermen og peiset på. Ut i første sving, og alle påfølgende svinger. Nattekjøring med hjelmkamera og full realisme; jeg skjønte ikke en dritt og kjørte som en idiot. Til stor glede for alle de andre journalistene som så på.
Negativ innstilling
Så det var med blandede følelser jeg satte meg ned med Shift 2: Unleashed i starten av uka. Litt fordi jeg kjørte meg ferdig med realistisk racing i fjor med Gran Turismo 5. Og litt fordi jeg nettopp har sust meg gjennom Ridge Racer 3D. Bilmett, kalles det vel.
Men fy så glad jeg er for at jeg overså min negative innstilling, og tvang meg selv til å spille Shift 2: Unleashed.
Det er lite igjen av Need for Speed her, og det er kanskje derfor EA har valgt å forsøke å gjøre Shift til en egen separat franchise. I motsetning til galemannskjøringen i Need for Speed: Hot Pursuit er det kontrollert bremsing, banepugging, bilmodifikasjoner og kjørekunnskaper som er utslagsgivende i Shift 2.
Jeg starter i karrieremodusen, som beveger seg fra relativt rolig asfaltkjøring til vill brekkslædding med diverse andre utfordringer slengt inn underveis. Variasjon er stikkordet. I stedet for å kjøre evige løp mot x antall utfordrere, støter jeg for eksempel på elimination-løp - der sistemann på banen elimineres hver gang en klokke teller ned. Eller tidsløp. Hele tiden har jeg ekstra utfordringer å bryne meg på. Man samler erfaringspoeng i løpene, som gir belønninger og tilgang til nye mesterskap. Behersker man svingene bra på banen, får man bonuspoeng. Samme hvis man kjører rent. Eller hvis man slår kompisens tid.
Jøss, her var det mange ledige parkeringsplasser.
Autolog
Electronic Arts har nemlig implementert autolog-funksjonen fra Need for Speed: Hot Pursuit i Shift 2: Unleashed, og den har virkelig livets rett i dette spillet. Jeg fant meg selv knivende med ITavisens journalist da jeg satte meg ned med Xbox-versjonen av spillet. Det å ha tidene til en levende motstander å konkurrere mot løfter kjøreopplevelsen flere hakk. At man i tillegg får belønning i form av erfaringspoeng for å slå kompisen, øker bare konkurranseinstinktet enda mer. Autolog-funksjonen er perfekt implementert i ?Shift 2, og gir deg hele tiden utfordringer å bryne deg på.
Et realistisk kjørespill krever sitt av grafikk- og fysikkmotoren sin, og jeg har lite å utsette på Shift 2: Unleashed. Fartsfølelsen er god - så snart jeg beveger kameraet ut av bilen. Utviklerne vil gjerne at man skal bruke hjelmkameraet som fast vinkel, men jeg synes den fungerer dårlig. To tredjedeler av skjermen blir okkupert av bilens interiør - når jeg kjører bil i virkeligheten er blikket mitt faktisk fokusert på veien og landskapet foran meg, og ikke på interiøret til bilen. Derfor foretrekker jeg kameraet på støtfangeren eller panseret.