Håndholdt fotball har aldri fungert for meg. Det har noe med mediet å gjøre. Fotball er noe man opplever på stadion eller på TV. Stor TV, med publikumslyd som fyller rommet og engasjerte kommentatorer. Enten via TV-sendte kamper, eller via spill som FIFA og Pro Evolution Soccer. Det handler om å ha et format som passer innholdet, og for meg blir fotball på en liten håndholdt skjerm unaturlig.
Touch-fotball
Derfor var det med visse reservasjoner jeg satte meg ned med den splitter nye Vita-versjonen av FIFA Football. Ikke FIFA 12 Vita, vel å merke, bare FIFA Football. Kan det være fordi Electronic Arts tar visse forbehold om Vitas suksess og velger å gi ut sitt første FIFA-spill uten tall bak tittelen i tilfelle det skulle bli det første og eneste FIFA-spillet til plattformen?
Produsent David Mantzel smiler beskjemmet når jeg spør han om dette er grunnen til at de har droppet det tradisjonelle årstallet bak tittelen.
- Det handler om nestegenerasjonsopplevelsen, og med de trykksensitive skjemene er dette mer enn FIFA 12. Vi ville forsikre oss om at touch-elementene definerte Vita-versjonen, og at spillerne skjønte at dette er et forskjellig spill fra FIFA 12, derfor har vi valgt å ikke kalle det FIFA 12 men FIFA Football. Vi snakker om en ny måte å spille fotball på, understreker Mantzel.
Den nye måten å spille på blir jeg kjent med umiddelbart. På skjermen foran meg er treningsfeltet. I tro FIFA-stil er jeg alene på banen med en keeper i mål. Jeg løper fremover og skyter mot målet. Skuddet løsner jeg ved å trykke en finger mot baksiden av Vita-konsollen. Trykker jeg oppe til venstre går skuddet mot venstre kryss. Nede til høyre gjør at jeg legger skuddet langs bakken helt inntil stolpen. Moro. Intuitivt. Nyskapende.
Skyting via bakplaten til Vita gjør faktisk spillet litt annerledes enn FIFA 12. Selv om jeg bruker litt tid på å venne meg til å skyte på denne måten blir skuddene mine fort mer presise og spektakulære enn jeg får til i konsollversjonen.
Bruk av den trykksensitive skjermen på forsiden er derimot en langt mer komplisert affære. Poenget her er å erstatte pasningsknappen med skjermen. Ved å trykke på en medspiller passer man ballen til denne. En god idé på papiret, men langt fra like god i praksis. Når hånda mi blokkerer halve skjermen, og jeg må bytte mellom å gripe Vita-konsollen med begge hendene og flytte hånda slik at jeg kan peke på skjermen, blir det bare rot. Heldigvis kan man spille spillet på mer tradisjonelt vis.