Hevnlysten oppstandelse

Romeventyret «Mass Effect 2» starter der forgjengeren slapp. Vi er kommandørkaptein Shepard. Galaksen og menneskehetens frelser, som etter hendelsene i «Mass Effect», fortsetter jakten på den syntetiske rasen «Geth», og spor etter deres menneskehatende overherrer, «The Reapers». Lite vet Shepard at en ny fiende truer, og før hun/han rekker betrakte sin rolle som frelser, sprenger den fryktede rasen «The Collectors» romskip og Shepard i fillebiter.

Døden nær: Shepard på redningssjakt etter det siste mannskapet ombord det forliste romskipet Normandy. (EA Games)

BioWare sparer ikke på kruttet når det gjelder å bygge opp en episk saga. I løpet av de første 5 minuttene vitner vi en dødsdømt Shepards sine siste heltemodige stunder før han så to år senere gjenoppstår. Takket være den mystiske sjefen for det uglesette paramilitære selskapet Cerberus, kun kjent som «The Illusive Man», kan Shepard igjen vandre blant de levende. Og det med et løfte om å finne det beste laget til det som mest sannsynlig vil bli et selvmordsoppdrag for å redde menneskeheten fra det som later til å være en sammensvergelse mellom «The Collectors» og «The Reapers».

Introduksjonen lykkes raskt å gripe kjenninger av serien, men gir også intetanende nykommere muligheten til å la seg rive med, uten behovet for full innsikt i de tidligere hendelser. Videre er det nå du som vil forfatte historien.

The Illusive Man: Skuespiller Martin Sheen er stemmen bak mannen med en skjult agenda (EA Games)

Konstruktive restriksjoner

For utenom enkelte krav spillet setter til progresjon i historien, kan vi igjen utforske verdensrommet og begi oss ut på sideoppdrag, som siden sist har fått vesentlig endring. De lange kjøreturene i ødemarka med skranglekjerra «Mako» er har blitt droppet til fordel for å nå kunne lande direkte på steder av interesse. Resultater er flere solsystemer, men færre planeter å besøke. Riktignok byr de aktuelle på vesentlig rikere omgivelser i en konstruktiv setting. I likhet med spillets hovedoppdrag, vil også sideoppdragene du her støter på ofte ha en direkte konsekvensene for spillets historiske retning.

Fra start til slutt er historien i «Mass Effect 2» en personlig og episk reise du sent vil glemme. Og skulle du fortsatt være sulten på et nytt eventyr, gir spillets mange scenario en mulighet til å oppleve noe nytt, gang på gang.

Ordets makt

Det er vel så mye utforsking av karakterer som der er av planeter og romstasjonen i «Mass Effect 2». Takket vare BioWares velkjente dialogsystem vil vi kunne engasjere oss i samtaler som ofte kaster nytt lys over situasjoner og personer vi møter på ferden. Under enkelte samtaler får vi muligheten til å aktivere en emosjonell respons i Shepard. Disse vil variere fra barmhjertige til særdeles brutale handlinger. Fulle av underholdene uforutsigbarhet ga disse meg et gledelig innblikk i Shepard som et enkeltindivid, og ikke bare en hul rollefigur skapt etter spillerens preferanse.

Shepard: En kvinnelig utgave av Shepard(t.h) og hennes kompanjong Mirada Lawson (EA Games)

«Mass Effect 2» har uten tvil det meste interessante dialogsystemet jeg har sett til nå, men i likhet med andre rollespill belønnes vi kun når vi strekker oss til de ekstremt snille eller særdeles brutale handlingene. For hver gode eller onde handling, belønnes spilleren med såkalte «Paragon» eller «Renegade»-poeng, som ved nok oppsamlede gir muligheten til å vise nye sider ved Shepards personlighet. Da min utgave verken var noen djevel eller engel ble han til slutt såpass balansert at jeg irriterende nok ble snytt for mulighetene til å kunne bruke disse til å løse verbale konflikter. Spørsmålet jeg her vil la ligge åpent er om det er riktig av utviklere å gi færre valgmuligheter til spillere som trår i gråsonen av rett og galt.

Cyberpunk: BioWare inrømmer å ha latt seg inspirere av cyberpunk-filmen «Blade Runner» fra 1982 (EA Games)