Tamt skyggespill
Apokalypsen er mest frustrerende i Deadlight

Til tider vakre omgivelser, noen morsomme brett, morsomt å lure zombier

Elendig historie og skuespill, upresise kontroller, repetetivt, prøv og feil
Spanske studioer hadde sin gullalder, eller Edad de oro del Software Español, som de kaller den, fra 1983 til 1992, da bare Storbritannia var større på spillutvikling i Europa. Etter det har hele bransjen smuldret opp til så å si ingenting. De få aktørene som gjenstår er til gjengjeld gjennomgående idealistiske, og er preget av sin kjærlighet for klassikere.
Følelsesløst
Derfor er det ikke særlig overraskende at Deadlight fra Tequila Works låner hyppig fra øverste hylle. Spill som Prince of Persia (fra 1989), Oddworld: Abe's Oddyssey, Limbo, Shadow Complex og mobilspillet Canabalt er åpenbare inspirasjonskilder. Noe survival horror, som Tequila Works selv kaller det, er det med andre ord så absolutt ikke. Men plattformspill er også gøy, da.
USA anno 1986 er lagt i grus etter et zombie-angrep, og påfølgende teppebombing fra millitæret. Igjen i ruinene står Randall Wayne, overlevende familiefar på leting etter kone og barn. Han er del av en gruppe jeg ikke får sjansen til å hilse skikkelig på før spillet er fullt i gang, og som jeg aldri rekker å utvikle noen følelser for.
Komisk dårlig
Det samme gjelder for så vidt familien Randall også. For jeg gadd ikke lese 60 sider med dagbok for å få med meg handlingen. Slappere historiefortelling skal man lete lenge etter.