En gang i tiden hadde jeg en illusjon om at jeg skulle lære meg å spille gitar med hjelp av Rock Band 3. Jeg hadde til og med kjøpt meg den eksklusive Gibson-gitaren - den ekte gitaren med skikkelige strenger som kunne kobles til en forsterker og brukes som en helt vanlig gitar. Jeg slet fingrene til blods og kramper, øvde på grep og klarte å trene inn et par låter i ryggmargen min.

Jeg kan dra frem en kassegitar og klimpre en White Stripes-låt i dag. I tillegg til en Linkin Park-låt (hvis gitaren er stemt riktig), samt det meste av en Flaming Lips-låt. Men jeg kan ikke spille gitar.

Et instrument

Og fra denne tilsynelatende meningsløse introduksjonen beveger vi oss over til Spelunky. Et plattformspill der nivåene blir generert av en avansert algoritme som plasserer ut fiender, feller, skatter og landskap på tilfeldig vis hver gang spillet starter. Spelunky er et todimensjonalt plattformspill av den gamle sorten. Målet med spillet er å bevege seg nedover i en hule, samle skatter underveis, og komme seg lengst mulig ned i det tilfeldig genererte grottesystemet.

De tilfeldige nivåene er nettopp kjernen og essensen i Spelunky. Du kjemper nemlig aldri mot en kreativ nivådesigner i spillet. Det nytter ikke å lære seg hvor fiendene dukker opp, eller hvor den neste power-up-en er, alt er nemlig forandret hver gang du spiller.

Med andre ord, det handler ikke om å lære seg å spille en melodi, i stedet lærer du å spille et instrument.