Et hus splittet

Et hus splittet

En ny retning for å promotere spillkulturen

Det siste året har vært tøffe for spill-kulturen. Debatter og kontroverser har splittet det som engang var ett velfugerende maskin mellom utviklere, spilljournalister og spillere. Hvordan kom vi hit og hvordan er veien videre?

Denne artikkelen er skrevet for å fortelle om Frie Ord som arrangerer skrvekonkurransen Digitale Liv, den kan du lese mer om på digitaleliv.no. Konkurransen arrangeres av Fritt Ord, premien til beste tekst får 25 000 kr mens noen andre tekster blir belønnet med 5000 kr.

Den amerikanske spillsiden Kotaku skrev i forrige måned at de ble svartelistet av Ubisoft og Bethesda og fikk hverken pressekopier eller delta på pressevisinger. Skadefryd var resultatet de fikk av SoMe og mange spillere. Det publikum som Kotaku rettet seg mot var glade og full av skadefryd over at magasinet ble svartelistet av spillselskapene. Forholdet mellom leser og media er på frysepunktet. Hvordan kom det til dette?

For mange så kan det være naturlig å tro at dette var et resultat av Gamergate. Kontroversen som rev og og splitet spillkulturen fra hverandre, men sannheten er at det ulmet lenge før august i fjor. Da Gears of War: Ascension kom ut i 2013 ble en av trofeene til spillet kritisert for å være kvinnefiendtlig av spillkritikeren Adam Sessler.

Selv om Sessler personlig fortalte meg over twitter at han aldri ba om sensur, ble trofeet fjernet fra spillerens kopi via en digital patch. Utviklere legger til og fjerner innhold i spillet hele tiden, men de står for innholdet når spillet først er ute. Patch brukes som ofte for å rette oppi bugs og gjøre spillopplevelsen bedre eller utvidet. Ikke fjernet fordi det er kontroversielt. 

Utviklerene i Santa Monica Studios aktiv ut og fjernet innehold fra en kopi spilleren allerede hadde kjøpt. Tenk deg at du kjøper en Jo Nesbø roman, som har en seksjon som blir kritisert. Kunne man akseptert at forlagene kom og rev ut sidene i boken din fordi det var støtende for andre?

For mange ble dette sett som sensur av et ferdig produkt. Allerede på dette tidspunktet kunne man diskutere om spillmedia gjorde nok for å fronte en debatt om hvor langt kreativ frihet skal gå og hvor mye man skal forsvare et ferdig produkt som er blitt lovet til spillere.

Sensur og kvinnediskriminering

En av de mest kjente bøkene om sensur av media i et samfunn er Ray Bradbury sitt verk Fahrenheit 451. Den handler om en brannmann som har som sin viktigste oppgave å brenne bøker som er forbudt av regjeringen. I motsetning til andre dysotopiske verk har Bradbury skrevet om samfunnets vilje til å sensurere det som er ubehagelig for dem. I bokens klimaks ble det fortalt at bøker ble ikke forbudt av regjering, men av flertallet av samfunnet som ikke ville diskutere eller debattere teamene som det frie ord tok opp. For en generasjon av anonyme nettdebattører som så på seg selv som forsvarere av et fritt internett og bekjempelse av sensur som sin viktigste digitale oppgave var Gamergate-kontroversen ett år senere en bekreftelse på alle teorier og meninger de hadde om offentlige spillmedier. De opplevde det som om at media prøvde å skyve en agenda som kunne beskrives som feministisk og konfronterende mot den spillidentiteten de hadde vokst opp med. En minoritet av stemmer som fikk gjennom sin vilje på grunn av den digitale plattformen (spillsider) de talte fra. En splittelse var unngåelig og Gamergate var katalysatoren.

Da Gamergate var på sitt sterkeste (august-november 2014) var det i mangel på et bedre ord, en shitstorm av dimensjoner. Her sviktet spillmediet i sin rolle. Istedetfor å rekke ut til spillmiljøet og prøve å skape en diskusjon om de valide emnene som kom opp i kjølvannet av alt Gamergate kom med, fordømte de sine lesere og la se på samme linje og kalte «gameren er død» i en felles front via sine spillsider. Begge sider av konflikten var i en digital krig mot hverandre, og det har ødelagt den videre utviklingen i spillkulturen. Generaliseringer som «sinte unge menn» og at «gutteklubben ikke vil ha jenter inn i klubbhuset sitt» var hverken produktivt eller gjorde noe annet for debatten enn å gjøre en sub-kultur enda mer frustrerte over at spillemediet ikke hører på dem eller hadde interesse over å skildre deres side av saken. For mange spillere var det nok frustrende å få generaliseringer om seg selv i tekster som handlet om hvor generaliserende spillmiljøet var mot kvinner. De logiske stemmene forsvant i skrikene og igjen ble de som skrek høyest. Det var ingen vinnere og de mest fornuftige forsto at eneste produktive utgang var ikke å delta.

En mer variert spillkultur-debatt

Resultatet av denne uviljen til å legge en grobunn for debatt er at spillkultur nå er blitt synonymt med kjønnsdebatt. Det er ekstremt ergerlig, fordi videospill har potensial til å bli neste generasjons virkelige store medium til å fortelle de episke historiene, og noen av historiene har vi allerede. I Beyond: Two Souls handler det om de episke moralske spørsmålene når mennesket har funnet hemmeligheten mellom liv død, og Deus Ex tar for seg tunge filosofiske teamer som hvor mye menneskedeler kan byttes ut før man er et annet menneske, (Thesus skip) og hvor langt vårt teknologiske potensiale når.

Vi kunne ha skrevet tonnevis av artikler, ført debatten videre til det ikke var noen som kunne benekte potensiale videospill har for å videreuvikle vår littære felleskultur. Den plattformen spillmagasiner på nett hadde for å føre den debatten er vekke og erstattet med en front hvor gamere og spilljournalister nesten hater hverandre. Resultatet er færre klikk og færre annonser fordi spillere er lei av å høre hvor sexistisk favorittspillet deres er, mens journalister får trusler og hat i kommentarfeltet i artikkelene sine. Ingen vinner.

Det som vi kanskje alle har tatt feil av størrelsen av videospill. Det er plass til alle, både til de lettkledde volleyballspillerene og de sterke littære spillene som gir nye ideer og dytter grensen for interaktiv historie fremover. Det er like mye lov å være kritisk til Anita Sarkessian som det er å støtte henne. Spilljournalistikken er ikke død og det er ubegrenset potensiale i hva spill som kultur kan fortelle oss av historier og følelser. Spilljournalistikken er i en evolusjonsfase hvor vår oppgave er å oppfordre til debatt og sørge for at meninger blir formulert på en måte som er konstruktiv og oppfordrer til å dialog. Vår rolle bør være å tilrettelegge for flere vinklinger av et problem, og ikke bastant konkludere før debatten er satt. Vi skal ha null toleranse for trakassering og sjikane, men vi må også sørge for at det er kun dem som faktisk gjør det som blir straffet og ikke svare med vår egen form for generalisering av større grupperinger.

Kjønnsdebatten bør være til stede i spillkultur, som en naturlig del, men den kan ikke være synonym med spillkultur. Det fører ikke til noe positivt når teamet er enerådene, og trekker bare folk vekk fra diskusjonen pga temperaturen og det sensitive i teamet.

Jeg mener at spillere eller gamere om du foretrekker, det er bare et ord, er de kuleste og vennligste personene som finnes, og de kommer i alle former og fasonger.  Den giftige kulturen som noen ganger oppleves er ingenting imot de nesten utallige umulige presentasjonene som gjennomføres over nett via personer fra hele verden. Jeg tror også at de som skriver om spill er de mest engasjerte og virkelig bryr seg om mediumet. Det er mennesker som knytter vennskap over kloden via å trade en Pokemon eller koordinere klasser i diverse online-spill.Det er folk som inviterer totalt ukjente mennesker til å samarbeide om å nå et felles mål, kun fordi de deler samme interesse. 

Det er potensiale for å skape noe virkelig stort, og journalister og spilleren utfyller hverandre. Vi gir hverandre en plattform, til å fortelle om de geniale men kanskje gjemt bort perlene på Steam, tipsene som som kan gjøre oss begge litt bedre i DOTA, som sammen kan stå imot enkelte råtne foretningsmodeller fra spill, men da må begge sider komme sammen igjen. VI må ha en mer åpen debatt hvor vi respekterer hverandres meninger uten at vi generaliserer og hater. Får vi det til vil vi løfte spillkulturen opp der den hører hjemme i anerkjennelse.

Tommy Alexander Lund.

1. Dette innlegget er IKKE et bidrag til konkurransen.

2. Meningene i denne artikkelen tilhører utelukkende artikkelforfatter.

3 kommentarer

Klikk her for å hente kommentarene
Del denne artikkelen

Mest populære spill på Spill.no

Spill tittel Visn./Uke
  1. Dragon Ball FighterZ

    1622
  2. Celeste

    1574
  3. Minecraft

    1324
  4. Space Invaders

    1026
  5. Dying Light

    903
  6. Grand Theft Auto V

    891
  7. Flåklypa Grand Prix: Gullutgave

    878
  8. The Crew

    835
  9. Lego Marvel Super Heroes 2

    811
  10. WWE 2K18

    809
  11. Seduce Me

    800
  12. Overwatch

    764
  13. L.A. Noire

    762
  14. Star Wars Battlefront II

    759
  15. Rise of the Tomb Raider

    753
  16. Far Cry 4

    752
  17. Sonic Forces

    751
  18. FIFA 10

    744
  19. Batman: Arkham Asylum

    738
  20. NBA 2K18

    733
  21. Call of Duty: World at War

    717
  22. The Evil Within

    703
  23. Destiny

    687
  24. LEGO Marvel Super Heroes

    684
  25. Star Wars Battlefront

    665
  26. Wolfenstein: The New Order

    657
  27. Far Cry 3

    653
  28. For Honor

    640
  29. FIFA 14

    629
  30. Dragon Age: Inquisition

    625
  31. Rayman Legends

    610
  32. Fallout 3

    601
  33. Horizon Zero Dawn

    596
  34. FIFA 09

    594
  35. Need for Speed Most Wanted

    594
  36. Five Nights at Freddy's

    588
  37. Tomb Raider (2013)

    574
  38. Harry Potter and the Deathly Hallows Part 1

    570
  39. Fallout 4

    567
  40. Assassin's Creed: Origins

    565
  41. The Last of Us

    562
  42. LEGO Batman 2: DC Super Heroes

    561
  43. LEGO Lord of the Rings

    561
  44. Medal Of Honor

    561
  45. DmC

    561
  46. FIFA Soccer 07

    552
  47. Fallout: New Vegas

    547
  48. Lego Pirates of the Caribbean

    546
  49. Metal Gear Solid V: The Phantom Pain

    545
  50. Bioshock Infinite

    545
  51. Battlefield: Bad Company 2

    542
  52. Shanghai

    541
  53. Flåklypa Grand Prix

    536
  54. FIFA 11

    536
  55. Bionicle Heroes

    535
  56. The Elder Scrolls V: Skyrim

    531
  57. FIFA 13

    530
  58. Skylanders Giants

    528
  59. Borderlands

    521
  60. Half-Life

    518
  61. LEGO Indiana Jones: The Original Adventures

    514
  62. Lego Harry Potter: Years 1-4

    512
  63. Bioshock 2

    504
  64. Bloodborne

    504
  65. Call of Duty: Modern Warfare 2

    504
  66. Red Dead Redemption

    501
  67. Assassin's Creed 2

    497
  68. The Saboteur

    491
  69. Diablo III

    489
  70. Euro Truck Simulator 2

    489
  71. Nioh

    488
  72. Forgotten Worlds

    488
  73. Gran Turismo Sport

    487
  74. Wolfenstein 2: The New Colossus

    486
  75. Middle-Earth: Shadow of War

    484
  76. ORI and the Blind Forest

    481
  77. TFX

    476
  78. Wolfenstein: The Old Blood

    475
  79. The Sims 3

    474
  80. Skate 3

    474
  81. Battlefield 3

    466
  82. Call of Duty: Black Ops

    466
  83. LEGO Batman: The Videogame

    460
  84. Mafia II

    456
  85. Super Mario Odyssey

    455
  86. Persona 5

    448
  87. Middle-Earth: Shadow of Mordor

    447
  88. Sly Cooper: Thieves in Time

    447
  89. Far Cry 2

    438
  90. The Evil Within 2

    437
  91. Sonic Rush

    429
  92. The Legend Of Zelda: Breath of the Wild

    426
  93. The Witcher 3: Wild Hunt

    424
  94. Assassin's Creed: Brotherhood

    424
  95. The Walking Dead

    422
  96. Call of Duty: Black Ops II

    411
  97. Skylanders: Spyro's Adventure

    407
  98. Assassin's Creed III

    405
  99. Bulletstorm

    388
  100. Call of Duty 4: Modern Warfare

    382