Lanseringsdato: 25. januar 2017 Mer informasjon
Beinhard plattforming med et hjerte av gull
Karakter: 6

Beinhard plattforming med et hjerte av gull

Det finnes ingenting bedre for sjelen enn en skikkelig fjelltur

Hjertevarmende historie og karaktergalleri; Herlig musikk og lyddesign; Flott å se på; Nådeløst, men rettferdig
Diskriminerende mot de som verken liker å ha det gøy eller bli fortalt en god historie? Seriøst: jeg har ingenting å skrive her

 

Spill kan være så mye mer enn bare simpelt tidsfordriv: De kan være kunst på samme måte som filmer, bøker og hva enn det måtte være.

Dette er et standpunkt jeg har vært en forkjemper for så lenge jeg kan huske. Selv om de argeste motstanderne av mediet mest sannsynligvis vil si seg uenig i dette utsagnet, finnes det en rekke spill jeg kan anbefale som underbygger standpunktet mitt.

Forståelse av hva det er som gjør kunst til kunst er vidt forskjellig fra person til person. Det sier seg nesten selv. Men for meg må kunstverk, være det seg bilde, skulpturer, film og så videre, være noe som fungerer på flere nivå enn det man oppfatter ved første øyekast.

Thomas Was Alone er et godt eksempel på dette. Med Thomas Was Alone klarte utvikler Mike Bithell å si noe om hvordan vi behandler hverandre som mennesker, hvordan ensomhet oppleves fra person til person, og hvordan vi til tross for ulikheter, må samarbeide for å oppnå felles mål. Alt dette fikk han sagt gjennom en ganske minimalistisk og humoristisk plattformer om kunstig intelligens på avveie.

Sikkert lurt å være frekk i kjeften med einstøingen du traff på et øde fjell. Sikkert lurt...Sikkert lurt å være frekk i kjeften med einstøingen du traff på et øde fjell. Sikkert lurt...

 

 

Celeste fra Towerfall-skaperen Matt Makes Games er et annet spill som prøver å si noe gjennom tilsynelatende ganske enkelt spilldesign. På overflaten er Celeste en Super Meat Boy-aktig masochist plattformer (ja, jeg elsker å bruke den betegnelsen), hvor du spiller en jente som en dag bestemmer seg for å bestige et fjell.

Madeline er i tyveårene, og som så mange av oss er føler hun seg litt "stuck". Hun sliter med depresjon og angst, noe hun føler holder henne tilbake her i livet. Dor å få bukt med dette, bestemmer Madeline seg derfor for å sette seg et mål og gjennomføre det. Hun skal bestige Celeste-fjellet. Koste hva det koste vil.

Jeg kan ikke få skrytt nok av hvordan Matt Makes Games klarer å trykke på meg som spiller hvordan Madeline må føle seg i sin livssituasjon. Personlig har jeg verken slitt med depresjon eller angst, og tidvis har jeg ærlig talt slitt litt med å forstå hvordan dette må føles for de berørte. Jeg mener frem til nå har jeg tatt meg selv i å tenke "Er det ikke bare å ta seg sammen, slik jeg selv ble lært?"

Men etter å ha spilt igjennom Celeste - en på overflaten ganske simplistisk plattformer - sitter jeg igjen med en følelse av å forstå Madeline sitt perspektiv. Selv om det mest sannsynligvis ikke er overførbart til hvordan andre har det, da depresjon og angst er en svært individuell ting slik jeg har forstått det, føler jeg likevel at forståelsen min for en livssituasjon jeg selv aldri har funnet meg i har blitt dypere.

 

Like lurt som å gå inn i et tilsynelatende forlatt hotell oppe på fjellet. Prøver du å få deg selv drept?Like lurt som å gå inn i et tilsynelatende forlatt hotell oppe på fjellet. Prøver du å få deg selv drept?

 Det som er fascinerende med spill som dette, er at mens de på den ene siden prøver å si noe så viktig som det Thomas Was Alone og Celeste gjør, likevel ikke hadde funket om «spill»-siden av regnestykket ikke holdt mål. Men i dette tilfellet bærer spilldelen sin del av lasset, og vel så det.

 

En «masochist-plattformer» kan simpelthen ikke fungere hvis ikke alt sitter som det skal, og uten unntak leverer Celeste på denne fronten så det suser. Jeg døde over 1200 ganger igjennom min første gjennomspilling, og ikke en eneste gang følte jeg at dette var noen annen en min egen skyld.

Spillet er tidvis svært krevende, men det er aldri urettferdig. Du har alltid de samme verktøyene tilgjengelig for å få til det spillet ber deg om å gjøre. Det eneste alt står og faller på er din evne til å fullføre, og din viljestyrke til å fortsette når du føler du står ovenfor noe du ikke mestrer.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg flere ganger var på nippet til å gi opp. Noe som, ikke utenkelig er etter design, går hånd i hånd med historien spillet ville fortelle. Men hver gang det skjedde, hver gang jeg var klar til å kaste inn håndkledet gikk det, som vi sier her i vest, «en faen i meg», og jeg bestemte meg for at jeg ikke kunne la spillet vinne over meg. Fjellet skulle ikke vinne over Madeline.

 «Do it for her!!» «Do it for her!!»

Alt dette er pakket inn i en rett og slett nydelig presentasjon. Celeste sjarmerte meg i senk med sitt flotte pixel art-design, uttrykksfulle karakterikoner i spillets dialogsekvenser, vittige «på-randen-til-klisjè-men-bare-nesten»-dialoger og en hjertevarmende historie.  Spillets historie omfatter bare en håndfull karakterer, men det gir hver og én av dem tid til å skinne såpass at alle sammen satte tydelige spor hos meg innen jeg var ferdig med først gjennomspilling.

Hvis dette høres ut som et spill for deg kan jeg ikke få anbefalt det nok. Selv hvis historien ikke høres ut som noe for deg, vil jeg likevel anbefale det på grunnlag av at Celeste er en av de mest solide plattformspillene jeg har spilt siden Super Meat Boy først bergtok meg for litt over syv år siden. Det skjer ikke ofte, men jeg har faktisk intet vondt å si om Celeste på noen som helst måte. Det er bare et fordømt bra spill.

 

Spill kan være så mye mer enn bare simpelt tidsfordriv, spill kan være kunst på samme måte som filmer, bøker og hva enn det måtte være.

Dette er et standpunkt jeg har vært en forkjemper for så lenge jeg kan huske. og selv om de argeste motstanderne mest sannsynligvis vil si seg uenig i dette utsagnet, finnes det en rekke spill jeg kan anbefale som underbygger standpunktet mitt.

Forståelse av hva det er som gjør kunst til kunst er vidt forskjellig fra person til person. Det sier seg nesten selv. Men for meg må kunstverk, være det seg bilde, skulpturer, film og så videre, være noe som fungerer på flere nivå enn det man oppfatter ved første øyekast.

Thomas Was Alone er et godt eksempel på dette. Med Thomas Was Alone klarte utvikler Mike Bithell å si noe om hvordan vi behandler hverandre som mennesker, hvordan ensomhet oppleves fra person til person, og hvordan vi må komme sammen til tross for ulikheter for å oppnå felles mål. Alt dette fikk han sagt, gjennom en ganske enkel og humoristisk plattformer om kunstig intelligens på avveie.

Sikkert lurt å være frekk i kjeften med einstøingen du traff på et øde fjell. Sikkert lurt...

Et annet spill som prøver å si noe gjennom ganske enkelt spilldesign er Celeste fra Towerfall skaperen Matt Makes Games. På overflaten er Celeste en Super Meat Boy-aktig masochist plattformer (Ja, jeg elsker å bruke den betegnelsen) hvor du spiller en jente som en dag bestemmer seg for å bestige et fjell.

Madeline er i tyveårene, og som så mange av oss er føler hun seg litt "stuck". Hun sliter med depresjon og angst, noe hun føler holder henne tilbake her i livet så for å få bukt med dette bestemmer Madeline seg for å sette seg et mål og gjennomføre det. Hun skal bestige Celeste fjellet. Koste hva det koste vil.

Jeg kan ikke få skrytt nok av hvordan Matt Makes Games klarer å trykke på meg som spiller hvordan Madeline må føle seg i sin livssituasjon. Personlig har jeg verken slitt med depresjon eller angst, og tidvis har jeg ærlig talt slitt litt med å forstå hvordan dette må føles for de berørte. Jeg mener frem til nå har jeg tatt meg selv i å tenke "Er det ikke bare å ta seg sammen slik jeg selv ble lært?"

Men etter å ha spilt igjennom Celeste, et på overflaten ganske simplistisk plattformer spill, sitter jeg igjen med en følelse av å forstå Madeline sitt perspektiv. Og selv om det mest sannsynligvis ikke er overførbart til hvordan andre har det, da depresjon og angst er en svært individuell ting slik jeg har forstått det, føler jeg likevel at forståelsen min for hvordan en livssituasjon jeg selv aldri har funnet meg i kan oppleves for noen har blitt dypere.

Like lurt som å gå inn i et tilsynelatende forlatt hotell oppe på fjellet. Prøver du å få deg selv drept?

Det som er fascinerende med spill som dette er at mens den på den ene siden prøver å si noe så viktig som det Thomas Was Alone og Celeste gjør, hadde det ikke funket om ikke "spill" siden av regnestykket holder mål. Og i dette tilfellet bærer spill delen sin del, og vel så det.

For en "masochist plattformer" kan simpelthen ikke fungere hvis ikke alt sitter som det skal, og uten unntak leverer Celeste på denne fronten så det suser. Jeg døde over 1200 ganger igjennom min første gjennomspilling, og ikke en eneste gang følte jeg at dette var noen annen en min egen skyld.

Spillet er tidvis svært krevende, men det er aldri urettferdig krevende. Du har alltid de samme verktøyene tilgjengelig for å få til det spillet ber deg om å gjøre. Det eneste alt står og faller på er din evne til å fullføre, og din viljestyrke til å fortsette når du føler du står ovenfor noe du ikke mestrer.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg var flere ganger på nippet til å gi opp. Noe som, ikke utenkelig er etter design, går hånd i hånd med historien spillet ville fortelle. Men hver gang det skjedde, hver gang jeg var klar til å kaste inn håndkledet gikk det som vi sier her i vest "en faen i meg"  hvor jeg bestemte meg for at jeg kunne ikke la spillet få vinne over meg. Fjellet skulle ikke få vinne over Madeline.

"Do it for her!!"

Alt dette er pakket inn i en rett og slett nydelig presentasjon. Celeste sjarmerte meg i senk med sitt flotte pixel-art design, uttrykksfulle karakterikoner i spillets dialogsekvenser, vittige "på-randen-til-klisjè-men-bare-nesten" dialoger og en hjertevarmende historie.  Spillets historie omfatter bare en håndfull karakterer, men det gir hver og en av dem tid til å skinne så pass at alle sammen satte tydelige spor hos meg innen jeg var ferdig med først gjennomspilling.

Hvis dette høres ut som et spill for deg kan jeg ikke få anbefalt det nok. Selv hvis ikke historien høres ut som noe for deg vil jeg likevel anbefale det på basis av at Celeste er en av de mest solide plattformer spillene jeg har spilt siden Super Meat Boy først bergtok meg for litt over syv år siden. Det skjer ikke ofte, men jeg har faktisk intet vondt å si om Celeste på noen som helst måte. Det er bare et fordømt bra spill.

Kommentarer om Celeste

Ingen kommentarer om om Celeste ennå..
Hva med å være den første?

Del denne artikkelen

Siste redaksjonelle anmeldelser

Mest populære spill på Spill.no

Spill tittel Visn./Uke
  1. Dragon Ball FighterZ

    1608
  2. Celeste

    1562
  3. Minecraft

    1296
  4. Space Invaders

    1006
  5. Dying Light

    890
  6. Grand Theft Auto V

    883
  7. Flåklypa Grand Prix: Gullutgave

    863
  8. The Crew

    814
  9. Lego Marvel Super Heroes 2

    802
  10. WWE 2K18

    796
  11. Seduce Me

    783
  12. Star Wars Battlefront II

    754
  13. Overwatch

    754
  14. Far Cry 4

    742
  15. Rise of the Tomb Raider

    740
  16. Sonic Forces

    740
  17. FIFA 10

    735
  18. L.A. Noire

    733
  19. NBA 2K18

    721
  20. Batman: Arkham Asylum

    718
  21. Call of Duty: World at War

    707
  22. The Evil Within

    692
  23. LEGO Marvel Super Heroes

    676
  24. Destiny

    668
  25. Star Wars Battlefront

    657
  26. Far Cry 3

    645
  27. Wolfenstein: The New Order

    639
  28. For Honor

    634
  29. FIFA 14

    623
  30. Dragon Age: Inquisition

    611
  31. Fallout 3

    595
  32. Rayman Legends

    591
  33. FIFA 09

    587
  34. Horizon Zero Dawn

    587
  35. Five Nights at Freddy's

    574
  36. Need for Speed Most Wanted

    558
  37. The Last of Us

    555
  38. Fallout 4

    555
  39. Harry Potter and the Deathly Hallows Part 1

    553
  40. Tomb Raider (2013)

    552
  41. DmC

    551
  42. Medal Of Honor

    551
  43. LEGO Batman 2: DC Super Heroes

    549
  44. LEGO Lord of the Rings

    549
  45. FIFA Soccer 07

    545
  46. Assassin's Creed: Origins

    541
  47. Metal Gear Solid V: The Phantom Pain

    538
  48. Fallout: New Vegas

    536
  49. Lego Pirates of the Caribbean

    530
  50. Battlefield: Bad Company 2

    529
  51. Flåklypa Grand Prix

    529
  52. FIFA 11

    529
  53. Bionicle Heroes

    528
  54. Shanghai

    528
  55. The Elder Scrolls V: Skyrim

    528
  56. FIFA 13

    523
  57. Bioshock Infinite

    517
  58. Skylanders Giants

    517
  59. Borderlands

    515
  60. Half-Life

    511
  61. Lego Harry Potter: Years 1-4

    506
  62. Call of Duty: Modern Warfare 2

    497
  63. LEGO Indiana Jones: The Original Adventures

    496
  64. Bloodborne

    489
  65. Forgotten Worlds

    483
  66. Wolfenstein 2: The New Colossus

    483
  67. Diablo III

    481
  68. Nioh

    481
  69. The Saboteur

    481
  70. Euro Truck Simulator 2

    480
  71. Bioshock 2

    478
  72. ORI and the Blind Forest

    475
  73. Middle-Earth: Shadow of War

    475
  74. Gran Turismo Sport

    472
  75. Red Dead Redemption

    472
  76. TFX

    470
  77. Skate 3

    469
  78. Wolfenstein: The Old Blood

    467
  79. Call of Duty: Black Ops

    456
  80. Battlefield 3

    456
  81. LEGO Batman: The Videogame

    455
  82. The Sims 3

    453
  83. Super Mario Odyssey

    449
  84. Mafia II

    448
  85. Assassin's Creed 2

    445
  86. Persona 5

    443
  87. Middle-Earth: Shadow of Mordor

    439
  88. Sly Cooper: Thieves in Time

    435
  89. The Evil Within 2

    434
  90. Far Cry 2

    432
  91. Sonic Rush

    424
  92. Assassin's Creed: Brotherhood

    421
  93. The Legend Of Zelda: Breath of the Wild

    418
  94. The Witcher 3: Wild Hunt

    418
  95. The Walking Dead

    412
  96. Call of Duty: Black Ops II

    406
  97. Skylanders: Spyro's Adventure

    402
  98. Assassin's Creed III

    397
  99. Bulletstorm

    383
  100. Call of Duty 4: Modern Warfare

    378