Lanseringsdato: 25. januar 2017 Mer informasjon
Beinhard plattforming med et hjerte av gull
Karakter: 6

Beinhard plattforming med et hjerte av gull

Det finnes ingenting bedre for sjelen enn en skikkelig fjelltur

Hjertevarmende historie og karaktergalleri; Herlig musikk og lyddesign; Flott å se på; Nådeløst, men rettferdig
Diskriminerende mot de som verken liker å ha det gøy eller bli fortalt en god historie? Seriøst: jeg har ingenting å skrive her

 

Spill kan være så mye mer enn bare simpelt tidsfordriv: De kan være kunst på samme måte som filmer, bøker og hva enn det måtte være.

Dette er et standpunkt jeg har vært en forkjemper for så lenge jeg kan huske. Selv om de argeste motstanderne av mediet mest sannsynligvis vil si seg uenig i dette utsagnet, finnes det en rekke spill jeg kan anbefale som underbygger standpunktet mitt.

Forståelse av hva det er som gjør kunst til kunst er vidt forskjellig fra person til person. Det sier seg nesten selv. Men for meg må kunstverk, være det seg bilde, skulpturer, film og så videre, være noe som fungerer på flere nivå enn det man oppfatter ved første øyekast.

Thomas Was Alone er et godt eksempel på dette. Med Thomas Was Alone klarte utvikler Mike Bithell å si noe om hvordan vi behandler hverandre som mennesker, hvordan ensomhet oppleves fra person til person, og hvordan vi til tross for ulikheter, må samarbeide for å oppnå felles mål. Alt dette fikk han sagt gjennom en ganske minimalistisk og humoristisk plattformer om kunstig intelligens på avveie.

Sikkert lurt å være frekk i kjeften med einstøingen du traff på et øde fjell. Sikkert lurt...Sikkert lurt å være frekk i kjeften med einstøingen du traff på et øde fjell. Sikkert lurt...

 

 

Celeste fra Towerfall-skaperen Matt Makes Games er et annet spill som prøver å si noe gjennom tilsynelatende ganske enkelt spilldesign. På overflaten er Celeste en Super Meat Boy-aktig masochist plattformer (ja, jeg elsker å bruke den betegnelsen), hvor du spiller en jente som en dag bestemmer seg for å bestige et fjell.

Madeline er i tyveårene, og som så mange av oss er føler hun seg litt "stuck". Hun sliter med depresjon og angst, noe hun føler holder henne tilbake her i livet. Dor å få bukt med dette, bestemmer Madeline seg derfor for å sette seg et mål og gjennomføre det. Hun skal bestige Celeste-fjellet. Koste hva det koste vil.

Jeg kan ikke få skrytt nok av hvordan Matt Makes Games klarer å trykke på meg som spiller hvordan Madeline må føle seg i sin livssituasjon. Personlig har jeg verken slitt med depresjon eller angst, og tidvis har jeg ærlig talt slitt litt med å forstå hvordan dette må føles for de berørte. Jeg mener frem til nå har jeg tatt meg selv i å tenke "Er det ikke bare å ta seg sammen, slik jeg selv ble lært?"

Men etter å ha spilt igjennom Celeste - en på overflaten ganske simplistisk plattformer - sitter jeg igjen med en følelse av å forstå Madeline sitt perspektiv. Selv om det mest sannsynligvis ikke er overførbart til hvordan andre har det, da depresjon og angst er en svært individuell ting slik jeg har forstått det, føler jeg likevel at forståelsen min for en livssituasjon jeg selv aldri har funnet meg i har blitt dypere.

 

Like lurt som å gå inn i et tilsynelatende forlatt hotell oppe på fjellet. Prøver du å få deg selv drept?Like lurt som å gå inn i et tilsynelatende forlatt hotell oppe på fjellet. Prøver du å få deg selv drept?

 Det som er fascinerende med spill som dette, er at mens de på den ene siden prøver å si noe så viktig som det Thomas Was Alone og Celeste gjør, likevel ikke hadde funket om «spill»-siden av regnestykket ikke holdt mål. Men i dette tilfellet bærer spilldelen sin del av lasset, og vel så det.

 

En «masochist-plattformer» kan simpelthen ikke fungere hvis ikke alt sitter som det skal, og uten unntak leverer Celeste på denne fronten så det suser. Jeg døde over 1200 ganger igjennom min første gjennomspilling, og ikke en eneste gang følte jeg at dette var noen annen en min egen skyld.

Spillet er tidvis svært krevende, men det er aldri urettferdig. Du har alltid de samme verktøyene tilgjengelig for å få til det spillet ber deg om å gjøre. Det eneste alt står og faller på er din evne til å fullføre, og din viljestyrke til å fortsette når du føler du står ovenfor noe du ikke mestrer.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg flere ganger var på nippet til å gi opp. Noe som, ikke utenkelig er etter design, går hånd i hånd med historien spillet ville fortelle. Men hver gang det skjedde, hver gang jeg var klar til å kaste inn håndkledet gikk det, som vi sier her i vest, «en faen i meg», og jeg bestemte meg for at jeg ikke kunne la spillet vinne over meg. Fjellet skulle ikke vinne over Madeline.

 «Do it for her!!» «Do it for her!!»

Alt dette er pakket inn i en rett og slett nydelig presentasjon. Celeste sjarmerte meg i senk med sitt flotte pixel art-design, uttrykksfulle karakterikoner i spillets dialogsekvenser, vittige «på-randen-til-klisjè-men-bare-nesten»-dialoger og en hjertevarmende historie.  Spillets historie omfatter bare en håndfull karakterer, men det gir hver og én av dem tid til å skinne såpass at alle sammen satte tydelige spor hos meg innen jeg var ferdig med først gjennomspilling.

Hvis dette høres ut som et spill for deg kan jeg ikke få anbefalt det nok. Selv hvis historien ikke høres ut som noe for deg, vil jeg likevel anbefale det på grunnlag av at Celeste er en av de mest solide plattformspillene jeg har spilt siden Super Meat Boy først bergtok meg for litt over syv år siden. Det skjer ikke ofte, men jeg har faktisk intet vondt å si om Celeste på noen som helst måte. Det er bare et fordømt bra spill.

 

Spill kan være så mye mer enn bare simpelt tidsfordriv, spill kan være kunst på samme måte som filmer, bøker og hva enn det måtte være.

Dette er et standpunkt jeg har vært en forkjemper for så lenge jeg kan huske. og selv om de argeste motstanderne mest sannsynligvis vil si seg uenig i dette utsagnet, finnes det en rekke spill jeg kan anbefale som underbygger standpunktet mitt.

Forståelse av hva det er som gjør kunst til kunst er vidt forskjellig fra person til person. Det sier seg nesten selv. Men for meg må kunstverk, være det seg bilde, skulpturer, film og så videre, være noe som fungerer på flere nivå enn det man oppfatter ved første øyekast.

Thomas Was Alone er et godt eksempel på dette. Med Thomas Was Alone klarte utvikler Mike Bithell å si noe om hvordan vi behandler hverandre som mennesker, hvordan ensomhet oppleves fra person til person, og hvordan vi må komme sammen til tross for ulikheter for å oppnå felles mål. Alt dette fikk han sagt, gjennom en ganske enkel og humoristisk plattformer om kunstig intelligens på avveie.

Sikkert lurt å være frekk i kjeften med einstøingen du traff på et øde fjell. Sikkert lurt...

Et annet spill som prøver å si noe gjennom ganske enkelt spilldesign er Celeste fra Towerfall skaperen Matt Makes Games. På overflaten er Celeste en Super Meat Boy-aktig masochist plattformer (Ja, jeg elsker å bruke den betegnelsen) hvor du spiller en jente som en dag bestemmer seg for å bestige et fjell.

Madeline er i tyveårene, og som så mange av oss er føler hun seg litt "stuck". Hun sliter med depresjon og angst, noe hun føler holder henne tilbake her i livet så for å få bukt med dette bestemmer Madeline seg for å sette seg et mål og gjennomføre det. Hun skal bestige Celeste fjellet. Koste hva det koste vil.

Jeg kan ikke få skrytt nok av hvordan Matt Makes Games klarer å trykke på meg som spiller hvordan Madeline må føle seg i sin livssituasjon. Personlig har jeg verken slitt med depresjon eller angst, og tidvis har jeg ærlig talt slitt litt med å forstå hvordan dette må føles for de berørte. Jeg mener frem til nå har jeg tatt meg selv i å tenke "Er det ikke bare å ta seg sammen slik jeg selv ble lært?"

Men etter å ha spilt igjennom Celeste, et på overflaten ganske simplistisk plattformer spill, sitter jeg igjen med en følelse av å forstå Madeline sitt perspektiv. Og selv om det mest sannsynligvis ikke er overførbart til hvordan andre har det, da depresjon og angst er en svært individuell ting slik jeg har forstått det, føler jeg likevel at forståelsen min for hvordan en livssituasjon jeg selv aldri har funnet meg i kan oppleves for noen har blitt dypere.

Like lurt som å gå inn i et tilsynelatende forlatt hotell oppe på fjellet. Prøver du å få deg selv drept?

Det som er fascinerende med spill som dette er at mens den på den ene siden prøver å si noe så viktig som det Thomas Was Alone og Celeste gjør, hadde det ikke funket om ikke "spill" siden av regnestykket holder mål. Og i dette tilfellet bærer spill delen sin del, og vel så det.

For en "masochist plattformer" kan simpelthen ikke fungere hvis ikke alt sitter som det skal, og uten unntak leverer Celeste på denne fronten så det suser. Jeg døde over 1200 ganger igjennom min første gjennomspilling, og ikke en eneste gang følte jeg at dette var noen annen en min egen skyld.

Spillet er tidvis svært krevende, men det er aldri urettferdig krevende. Du har alltid de samme verktøyene tilgjengelig for å få til det spillet ber deg om å gjøre. Det eneste alt står og faller på er din evne til å fullføre, og din viljestyrke til å fortsette når du føler du står ovenfor noe du ikke mestrer.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg var flere ganger på nippet til å gi opp. Noe som, ikke utenkelig er etter design, går hånd i hånd med historien spillet ville fortelle. Men hver gang det skjedde, hver gang jeg var klar til å kaste inn håndkledet gikk det som vi sier her i vest "en faen i meg"  hvor jeg bestemte meg for at jeg kunne ikke la spillet få vinne over meg. Fjellet skulle ikke få vinne over Madeline.

"Do it for her!!"

Alt dette er pakket inn i en rett og slett nydelig presentasjon. Celeste sjarmerte meg i senk med sitt flotte pixel-art design, uttrykksfulle karakterikoner i spillets dialogsekvenser, vittige "på-randen-til-klisjè-men-bare-nesten" dialoger og en hjertevarmende historie.  Spillets historie omfatter bare en håndfull karakterer, men det gir hver og en av dem tid til å skinne så pass at alle sammen satte tydelige spor hos meg innen jeg var ferdig med først gjennomspilling.

Hvis dette høres ut som et spill for deg kan jeg ikke få anbefalt det nok. Selv hvis ikke historien høres ut som noe for deg vil jeg likevel anbefale det på basis av at Celeste er en av de mest solide plattformer spillene jeg har spilt siden Super Meat Boy først bergtok meg for litt over syv år siden. Det skjer ikke ofte, men jeg har faktisk intet vondt å si om Celeste på noen som helst måte. Det er bare et fordømt bra spill.

Kommentarer om Celeste

Ingen kommentarer om om Celeste ennå..
Hva med å være den første?

Del denne artikkelen

Siste redaksjonelle anmeldelser

Mest populære spill på Spill.no

Spill tittel Visn./Uke
  1. Celeste

    1587
  2. Dragon Ball FighterZ

    1425
  3. Minecraft

    1347
  4. Space Invaders

    996
  5. Grand Theft Auto V

    920
  6. Dying Light

    876
  7. Flåklypa Grand Prix: Gullutgave

    876
  8. The Crew

    870
  9. WWE 2K18

    835
  10. Overwatch

    795
  11. Lego Marvel Super Heroes 2

    794
  12. Batman: Arkham Asylum

    793
  13. Star Wars Battlefront II

    788
  14. Seduce Me

    782
  15. The Evil Within

    778
  16. Sonic Forces

    753
  17. L.A. Noire

    746
  18. Far Cry 4

    742
  19. FIFA 10

    736
  20. Rise of the Tomb Raider

    727
  21. Call of Duty: World at War

    717
  22. Far Cry 3

    705
  23. NBA 2K18

    704
  24. LEGO Marvel Super Heroes

    682
  25. Destiny

    678
  26. Star Wars Battlefront

    666
  27. For Honor

    647
  28. Assassin's Creed: Origins

    627
  29. Five Nights at Freddy's

    599
  30. Fallout 3

    595
  31. FIFA 09

    594
  32. FIFA 14

    592
  33. Need for Speed Most Wanted

    589
  34. Harry Potter and the Deathly Hallows Part 1

    586
  35. Wolfenstein: The New Order

    583
  36. LEGO Batman 2: DC Super Heroes

    583
  37. The Last of Us

    580
  38. Tomb Raider (2013)

    575
  39. Fallout 4

    574
  40. Dragon Age: Inquisition

    573
  41. Horizon Zero Dawn

    572
  42. Medal Of Honor

    567
  43. Flåklypa Grand Prix

    567
  44. Rayman Legends

    552
  45. Bioshock Infinite

    547
  46. FIFA Soccer 07

    545
  47. FIFA 11

    542
  48. LEGO Lord of the Rings

    541
  49. Half-Life

    540
  50. Battlefield: Bad Company 2

    536
  51. Fallout: New Vegas

    536
  52. The Elder Scrolls V: Skyrim

    529
  53. Lego Pirates of the Caribbean

    528
  54. Nioh

    526
  55. DmC

    525
  56. Metal Gear Solid V: The Phantom Pain

    522
  57. Skylanders Giants

    522
  58. TFX

    521
  59. Borderlands

    520
  60. FIFA 13

    518
  61. Red Dead Redemption

    518
  62. Shanghai

    505
  63. Assassin's Creed 2

    500
  64. Euro Truck Simulator 2

    500
  65. Sly Cooper: Thieves in Time

    499
  66. Bloodborne

    498
  67. Bioshock 2

    495
  68. LEGO Indiana Jones: The Original Adventures

    491
  69. Bionicle Heroes

    489
  70. Battlefield 3

    486
  71. Diablo III

    484
  72. Lego Harry Potter: Years 1-4

    483
  73. Call of Duty: Modern Warfare 2

    478
  74. ORI and the Blind Forest

    478
  75. Skate 3

    476
  76. The Saboteur

    476
  77. The Sims 3

    475
  78. The Witcher 3: Wild Hunt

    475
  79. Call of Duty: Black Ops

    474
  80. Persona 5

    467
  81. Mafia II

    464
  82. Wolfenstein 2: The New Colossus

    462
  83. Forgotten Worlds

    451
  84. Far Cry 2

    449
  85. Gran Turismo Sport

    447
  86. Assassin's Creed: Brotherhood

    445
  87. Middle-Earth: Shadow of War

    443
  88. Assassin's Creed III

    439
  89. Wolfenstein: The Old Blood

    436
  90. Call of Duty 4: Modern Warfare

    426
  91. Middle-Earth: Shadow of Mordor

    423
  92. LEGO Batman: The Videogame

    423
  93. Call of Duty: Black Ops II

    420
  94. Super Mario Odyssey

    415
  95. Bulletstorm

    407
  96. The Legend Of Zelda: Breath of the Wild

    406
  97. The Evil Within 2

    402
  98. Skylanders: Spyro's Adventure

    402
  99. Sonic Rush

    401
  100. Mario Kart: Double Dash!!

    392