Hater du deg selv? Karakter: 1

Amy

Hater du deg selv?

Av Caspy92 04.05.2013 15:30
Kul logo
Jeg har ikke ord som kan beskrive hvor mye jeg hater dette spillet

Hei igjen kjære lesere! Nok en gang har jeg tvunget meg selv gjennom et forferdelig spill. Denne gangen måtte det sterke midler til, så jeg var ruset på tran og bokstavkjeks under store deler av perioden jeg testet «Amy» på. Jeg har vært borti min del av dårlige skrekkfilmer, men skrekkspill har faktisk en tendens til å gjøre det bra, med unntak av «Amy» da, så klart.

I «Amy» tar spilleren for seg rollen som «Lana» en dame som har reddet en jente med spesielle krefter fra et laboratorium. Hva det er og hvorfor, ikke spør meg. Jeg aner ikke.. Jenten heter da altså «Amy» og har noen spesielle krefter som gjør henne unik ved at hun kan helbrede «Lana» osv. det kommer jeg tilbake til. Herfra blir man kastet ut i en historie som begynner med et tog som sporer av, noen monstre som kan minne veldig om zombier angriper «Lana» og «Amy» og der sporer historien av. Jeg må ærlig si at i løpet av de seks kapitlene spillet har, tok deg meg rundt fire kapitler før jeg i det hele tatt skjønte hva som skjedde.


Rent spill teknisk, er dette spillet like givende som magesjau og urinveisinfeksjon. Det er rett og slett smertefullt å spille dette spillet. Selv i min særegne rus, kjente jeg behov for å hoppe ut vinduet i ren frustrasjon over hvor utrolig dårlig dette spillet flyter. Hvis du tenker deg at «Amnesia» er «Titanic», så er «Amy» en jolle teipet sammen av brukte reisesykeposer og matpakkepapir. Hvilket spill tror du er best å sette seil med, tror du? Gjennom hele spillet må du krangle med både kontroller og fysikk.

Hva angår kontroller så er den som en rabiat «Furby». Man vet liksom aldri hvor man har den, av og til fungerer det noenlunde tilfredsstillende, andre ganger har jeg mest lyst til å puste inn i en brun pose i fosterstilling på badet. Et eksempel kan være det å angripe en fiende, selv om du trykker på knappen som angivelig skal indikere et angrep, betyr ikke det nødvendigvis at spillet tar seg bryet med å registrere at du trykker nettopp denne knappen, så da ender «Lana» opp med å stå og ikke gjøre noen ting.


Fysikk er også noe som spiller en veldig viktig faktor i et hvert spill. Nettopp det at spillet registrerer hva spilleren gjør eller vil gjøre. Slik som jeg nevnte tidligere angående angrep. Selv om spillet har århundrets mest uforutsigbare kampsystem, er det ikke alltid spillet tar seg bryet med å gjengi dine handlinger i spillet. For eksempel det å slå en fiende kan registreres slik at «Lana» svinger våpenet sitt mot fienden og tilsynelatende treffer fienden, men uten at fienden tar noe skade av det. Selve handlingen å slå en fiende, gir liksom ikke den følelsen av kraft som man forventer når man slår noe med et balltre, istedenfor føles det mer som om «Lana» slår monstrene med et ballongsverd eller en potetskreller. Det er et slagmønster som «Lana» følger hver eneste gang hun slår, altså én slaganimasjon. Hun svinger først fra høyre til venstre, så fra venstre til høyre og så fra høyre til venstre igjen, gjenta etter behov. Dette utføres likeså godt i et fastsatt tempo, noe i duren: Ett-to-tre-fir, ett-to-tre-fir.

Noe som også kan virke en smule forvirrende er grafikken i «Amy». Den er på en måte ikke det verste jeg har sett, men heller ikke noe av det bedre. Istedenfor virker det som om det er en slags merkelig miks av Playstation 2 og 3 grafikk. Dette, kombinert med det faktum at spillet har svært mange «bugs» gjør at «Amy» blir en svært utålelig opplevelse på svært mange plan.


«Amy» skal ha det til at det er et «skrekk overlevelse» spill, men jeg har enda til gode å faktisk bli skremt mens jeg spilte «Amy». Nettopp fordi at de tingene som angivelig skal være skummel, blir gjentatt opp og i mente. Slikt som rare lyder som man ikke vet hvor kommer fra, bilder som faller ned fra veggen, osv.osv.  Det hele blir veldig forutsigbart og man bruker egentlig mer tid på å trekke sine egne tenner i frustrasjon enn hva man bruker på å være «redd». Når jeg personlig spilte «Amnesia» var jeg på randen til å gjemme meg under dynen under store deler av spillet, bare for å gi dere noe å sammenlikne med.

Jeg har vært borti mange dårlige spill opp igjennom årene, og i mange av disse spillene har det vært mye dårlig stemmeskuespill. «Amy» er et spill i denne kategorien, «Lana» er den eneste som har fått en noenlunde oppegående skuespiller til å gi sin stemme, men alle andre du treffer på som åpner kjeften sin i løpet av spillet, har hatt skuespillere bestående av uteliggere som fikk hver sin kopp kaffe og et tebrød for å gi sin stemme. Herre, det er faktisk noe av det verste jeg har vært borti, noensinne. Og det sier litt.

Som jeg nevnte tidligere så har «Amy» noen spesielle krefter. Hun kan helbrede «Lana» og «Lana» kan bruke «Amy» til å angripe monstre og liknende. Men det som virkelig er plagsomt, er at du under store deler av spillet må gå rundt og leie på «Amy» fordi at dersom ikke «Lana» har «Amy» i nærheten, blir «Lana» forgiftet av luften som tydeligvis gjør alle til monstre og kan dø. Noe som også setter en tidsklemme når du må løse enkelte gåter. Når jeg sier gåter, så mener jeg altså flytte punkt A til punkt B og trykke på en knapp. Ingenting som kan kalles noe mer enn fullstendig meningsløst og bortkastet tid. Hele ideen med å tvinge spilleren til å leie rundt på «Amy» er i og for seg en god idé, men utførelsen gjør at du ender opp med å irritere deg over den ekstremt knotete kontrollen som gjør alt langt mer tungvint enn det trenger å være, slik som det å løpe oppleves som å prøve å styre et «UFO-akebrett», klin umulig med andre ord.


Vet du hvordan en skadeskutt puma oppfører seg? Den oppfører seg fiendtlig. Slik føles det når jeg spiller «Amy» jeg føler meg rett og slett fiendtlig, jeg kjenner at jeg har lyst til å kidnappe naboens dverghamster iført et «Fantomet» kostyme og kreve løsepenger i form av kremtopp og bamsemums. Man blir faktisk nesten litt gal av å spille «Amy». Ikke fordi at jeg personlig står litt på stupet for tilregnelighet, men fordi at alle de tingene du er vant med fra spill, som i utgangspunktet skal fungere slik som du vil at det skal, ikke gjør det. Ikke på noe som helst plan.

Alt i alt gir «Amy» like mye glede som en rotfylling. Dette er et spill som overhodet ingen burde spille under noen omstendigheter og pengene dine er bedre brukt på ting som gir deg mer glede, som matforgiftning.  Uansett hva du velger å bruke pengene dine på, kan jeg garantere at de var brukt bedre enn dersom du skulle brukt de på «Amy». Styr langt unna! Takk for meg.

10 kommentarer

Klikk her for å hente kommentarene

Amy

Amy
Testet format: Xbox
Format: Playstation, Xbox, PC
Omtalt: 04.05.2013
Karakter: 1


Spill-informasjon


Utvikler: VectorCell
Utgiver: Lexis Numerique
Utgivelsesdato: 11. januar 2012
Aldersgrense: 16+
Bad Language Drugs Fear Violence

Les mer om Amy

Relaterte tags

Siste redaksjonelle anmeldelser