Slå av lyset Artyom! Karakter: 5

Metro: Last Light

Slå av lyset Artyom!

Av Zauwr 28.06.2013 00:59
Atmosfæren, detaljene, historien, landskapet, monstrene, våpnene
Litt for lineært, snikingen er litt for lett, små bugs

Har du noen gang startet et spill og skjønt allerede ved spillets oppstart at spillet vil være bra? Det er nemlig sånn jeg opplevde Metro: Last Light. En rolig og behagelig åpningsmeny der du får en «reise» gjennom den forlatte t-banen med behagelig musikk som følgesvenn. Dette bygger opp spenningen til du skal entre tunnelene og kjempe deg videre på ditt eventyr.

Jeg har alltid elsket spill i den postapokalyptiske-stilen. Det meste er øde og mennesker kjemper for å overleve. Det er nok derfor Metro: Last Light faller så godt i smak fra første stund. Her er nemlig katastrofen skjedd. Folket er tvunget ned under bakken og overflaten er radioaktiv og fylt med blodtørstige monstre. Heldigvis har folket klart å bygge seg litt av en verden takket være t-banen i Moskva som strekker seg over flere mil under byen.

I denne verdenen styrer man soldaten Artyom som er med i The Order. Man blir ganske fort sendt ut på et oppdrag opp til overflaten hvor man skal finne og drepe en dark one som har klart å overleve rakettene Artyom avfyrte i forrige spill. Det er under dette oppdraget problemene først kommer og plutselig er du midt i dramaet mellom de ulike gruppene i underverdenen.

Eventyret man går gjennom med Artyom er herlig. Man møter mange ulike personer som gir deg innblikk i hvordan de ulike gruppene lever og takler livet under overflaten. Hver gang man kommer til et nytt sted er det som å reise til et annet land, klærne er annerledes, rommene og byen er bygd opp på en helt annerledes måte enn det man har sett tidligere. Du føler virkelig at gruppene teller i den nye verdenen da det er god variasjon i hver del av t-banen.

Historien er veldig god, en pause fra det vanlige hvor det som regel er zombier du må bekjempe og passe deg for. I Metro: Last Light er det menneskene selv du skal passe deg for, med noen unntak hvor du møter på noen fæle monstre i forlatte deler av tunnelbanene. Det er nemlig ulike grupper som regjerer de ulike stedene i tunnelbanene og om du møter på feil gjeng går det som regel riktig ille. Heldigvis er vår Artyom godt utstyrt med forskjellige våpen og hjelpemidler til å håndtere dem.

Detaljene i spillet er vidunderlige, jeg finner meg selv stående og beundre alle detaljene som er lagt til i spillet. Folk som forteller vitser til hverandre i bakgrunnen, foreldre som trøster barn med varme ord og lapper med folks tanker om verdenen de nå lever i. Jeg blir forbauset over realismen i spillet. Våpnene er troverdige i denne settingen, man ser at de er bygd med ressurser som folk har klart å fått tak i og de er ganske rustne. Det å kunne pumpe luft i et våpen for å få nok trykk til å skyte kuler er overraskende tilfredsstillende. Jeg blir ofte så opphengt i spillet at jeg glemmer at jeg ikke er med i selve spillet selv. Heldigvis kommer det en lasteskjerm en gang iblant for å minne meg på akkurat dette.


Det er opp til deg om du skal være en brutal morder og drepe alle eller om du skal liste deg forbi uten å bli oppdaget. Dette er godt lagt opp i spillet, da du kan gå rundt og slå av lys eller skyte dem for å komme deg forbi folk i skyggene. Det er desverre ikke alltid du kan snike deg helt unna. Det er da hjelpemidler som kastekniver og å slå folk i svime en god utvei. Selv om snikingen er god og spennende er den ikke perfekt. Den kunstige intelligensen er som i mange spill litt for dum og gjør det litt for lett i mange situasjoner i spillet, men det forbedrer seg etterhvert. Men den lineære følelsen forblir stort sett gjennom hele spillet. Med tanke på at spillet handler om å finne ressurser for å holde deg i live synes jeg spillet burde vært litt mer åpent enn det er.


Jeg vil nok ikke påstå at Metro: Last Light er perfekt, men det er ikke langt i fra. Det er bare noen steder hvor du synes spillet kanskje blir litt for lineært og at de kunne gjort mer ut av spillet. Dette vil nok ikke plage deg når du går rundt i den detaljrike og flotte verdenen Moskvas t-baner har å tilby. Med flotte omgivelser og folk som gir deg riktig inntrykk av verdenen er det bare å lene seg bak og nyte eventyret Artyom drar deg med på.

8 kommentarer

Klikk her for å hente kommentarene

Metro: Last Light

Metro: Last Light
Testet format: PC
Format: Playstation, Xbox, PC
Omtalt: 28.06.2013
Karakter: 5


Spill-informasjon


Utvikler: 4A Games
Utgiver: Deep Silver
Utgivelsesdato: 17. mai 2013
Aldersgrense: 18+
Bad Language Violence

Les mer om Metro: Last Light

Relaterte tags

Siste redaksjonelle anmeldelser

  • For Honor Går «For Honor» ut av slagmarka med æren i behold?
  • Halo Wars 2 Nei, jeg snakker ikke om Noahs ark.
  • Yakuza 0 Japanske gangstere i selvsikkert dissonant krimdrama
  • Nioh Nioh er ikke enda et bomskudd fra Sony