Brutalt mesterverk Karakter: 6

The Last of Us

Brutalt mesterverk

Av And2502 02.07.2013 13:50
Godt fortalt historie som vekker sterke følelser, vakre omgivelser og fantastisk grafikk, variert kampsystem med mulighet for eksperimentering, troverdige karakterer
Enkelte logiske brister, det gjør vondt å forlate karakterene du har blitt så glad i

20 år har gått siden epidemien brøt ut, og USA er ikke hva det en gang var. Et dødelig soppvirus gjør mennesker til rabiate drapsmaskiner, enten en er smittet eller ikke. Gatene er tomme, og naturen har tatt tilbake det som en gang tilhørte moder jord. Det er ikke trygt lenger. De få menneskene som fortsatt lever, må kjempe for å ikke miste livet. Her er det ikke flaks som gjelder, «den sterkestes rett» har nærmest blitt en ny leveregel for de overlevende. Enten dreper du, eller så blir du drept.


En kamp for å overleve

I The Last of Us møter vi Joel, en brutal smugler som tilsynelatende kun tenker på en ting: å overleve. Joel og partneren Tess holder seg i live sammen med resten av sivilisasjonen inne i såkalte «karantene-soner». I karantene-sonene kan gjenværende mennesker leve trygt, uten å bekymre seg for infiserte eller egoistiske, skyteglade gjenger. Her er det militæret som har kontrollen, og om du som mye som viser tegn til infeksjon, blir du drept. Trosser du reglene, blir du drept. Tøyer du grensene... Ja, du skjønner greia. Men man får i det minste servert mat om man har rasjoneringskort.


En dag får Joel og Tess et helt spesielt oppdrag: de skal smugle noe ut fra karantene-sonen. Og hva skal smugles? Den 14 år gamle, immune jenta Ellie. Ellie kan være selve motgiften, og det eneste Joel trenger å gjøre, er å smugle henne med seg utenfor grensene, til et militært laboratorium noen kilometer unna.



Det er da det hele begynner. Oppdraget er lett på papiret, men før du kommer frem, må du gå gjennom mye vondt, brutalt og grusomt.

Livet utenfor karantene-sonene er ingen dans på roser, her er det en konstant kamp mellom Fireflies og Jegerne, og ingen av dem har spesielt lyst til å samarbeide med deg. I mørket lurer infiserte mennesker, som egentlig har mer lyst på hjernen din enn en vaksine.
- Vel, da gjelder det bare å plaffe ned hver eneste en..!


Varierte blodbad

Nei, i The Last of Us, blir ikke kuler servert på sølvfat i så store mengder at man kan bade i dem. Dette er ikke enda et Uncharted-spill. Folk vil ikke gi deg kulene sine på andre måter enn et kjapt skudd i hodet, og kuler er sjelden kost. De få kulene du finner, må brukes klokt. Det lureste du kan gjøre, er faktisk å la være å bruke dem.

The Last of Us minner mer om et snikespill enn et hardbarka skytespill. Det gjelder å holde seg i skyggen, gjemt bak en kasse med kniven klar. Når kysten er klar, lusker du frem og enten stikker eller kveler fiendene dine til de faller døde om, helst uten at noen andre merker deg.

Selvsagt har du muligheten til å banke dem opp, skyte dem og kaste mursteiner i hodet på dem, men det er ikke alltid det lønner seg. Noen ganger er det lurest å la fiendene være i fred, rett og slett. Du har virkelig muligheten til å eksperimentere her, og spille spillet på din måte.

Når du sloss mot mennesker, er dette hovedreglene. De menneskene som ikke er særlig menneskelige lenger, derimot, er en annen sak. Jeg snakker om de infiserte: løperne, luskerne, en inntil videre ukjent type, og de groteske klikkerne må alle behandles forskjellig.
Løperne er de mer klassiske infiserte: de løper mot deg, og biter deg i nakken. De kan både høre og se, og er dumme som brød.
Klikkerne har vært borte i lengre tid. Cordyceps-soppen har tatt full kontroll, og vokst ut av alle åpne kriker og kroker på den infiserte, også øynene. Derfor er den blind og manøvrerer kun ved hjelp av lyd, akkurat som ei flaggermus. Jeg skal ikke gå inn i detaljer på de to andre typene.

Her gjelder det å passe på både lydnivået ditt, og hvor synlig du er, avhengig av hvem du er nær. Da gjelder det bare å gå bort, meie ned den infiserte med et balltre og så tråkke hodet dens til kjøttpudding, helst uten å bli hørt.


Vil du gå på en klikker, bør du ha en kniv klar. Kniver kan lages i spillets flotte crafting-system, men kan også bli funnet rundt omkring i spillets solfylte gater og mørke korridorer. Craftingen foregår i real-time, så det gjelder å være rask og trygg før du setter i gang. Dette gjelder enten du skal lage en molotov, kniv eller helsepakke.

Sliter du med å få ting ferdig før Joel kreperer, har du muligheten til å gjøre ham kjappere ved hjelp av oppgraderinger. Du kan oppgradere Joels ferdigheter med piller.

Du kan oppgradere våpnene dine også, om du kommer over en brukbar benk. Her gjelder det å ha delene og verktøyene klare, for disse er det ikke mange av. Når du først kommer til en, kan du oppgradere alt fra rekyl til avfyringshastighet. Dette koster, som sagt deler og verktøy du finner på veien.



Brutalt, vakkert of rørende

The Last of Us er brutalt. Er du ikke særlig glad i blod, gørr, innvoller og avkappede lemmer er det nok ikke noe for deg. The Last of Us skildrer voksne temaer, og kan bli sterk kost for mange. Spillet kan få en hardbarka voksen mann til å felle en tåre. Karakterene du møter er så virkelighetstro, og så ekstremt godt skrevet og spilt at man nesten blir glad i dem. Derfor kan det være ekstra vondt når du må forlate en av dem, enten du forlater dem i live eller ei.



Det er ikke bare de forferdelig triste scenene som får tårene til å trille; noen scener er så vakre at du nesten må gråte noen gledestårer. Et lys i enden av den blodige tunnelen kan sette i gang sterke følelser i hjertet til en småsvett spiller, for sånne scener er det ikke mange av i The Last of Us (Giraffer kan få en voksen mann til å gråte, tro meg).



Alle spill har noen ulemper... Eller?

Det er vanskelig å finne feil i Naughty Dogs nyeste mesterverk. Spillet er finpusset på alle kanter, og kan nesten kalles perfekt. Men det er nok ikke helt sant.

Spillere har rapportert om en rekke småfeil i både enspilleren og flerspillerdelen av spillet. Dette kan være feil ved animasjoner, datastyrte karakterer som setter seg fast eller feil ved lyden i spillet. Noen har kommet over mange feil, andre har spilt igjennom spillet uten problemer. Personlig fant jeg ingen feil som ødela for opplevelsen min, så jeg velger å la det gå ustraffet. Men det er andre ting jeg har reagert på.


Hvis klikkere har super-sensitiv hørsel, hvorfor kan Ellie trampe rundt og sparke til stoler og bord, rope høyt og dulte borti uten å så mye som å vekke oppsikt, mens Joel bare trenger og tråkke på litt glasskår? Hvorfor må jeg hente en stige for å klatre opp en avsats jeg lett kunne løftet både meg og Ellie opp på? Hvorfor tåler en øks og en machete mindre enn en treplanke? Hvorfor kan et par piller lære Joel å bruke kniven defensivt?



Jeg klarte bare ikke la være å irritere meg over slike logiske brister, selv om de ga mulighet for et mer variert gameplay uten irritasjoner og med mindre repetisjon. Gameplayet kan faktisk bli en smule repetivt mot slutten, noen ganger ble jeg rett og slett lei av å skyte og stikke alt som rørte på seg. Men heldigvis har The Last of Us lange, vakre pauser mellom slagene, sånn at jeg føler meg klar hver gang jeg møter på en ny gruppe fiender.



Konklusjon

Jeg har egentlig ikke mer å si om The Last of Us. Det skal være unødvendig å lese gjennom denne anmeldelsen for å skjønne hvor fantastisk bra dette spillet er, dette er et spill man bare må spille. Kjøp det, du vil definitivt ikke gå glipp av det.
Tross sine småfeil, er The Last of Us definitivt årets beste spill. I mine øyne er det generasjonens beste spill. Og ja, det er kandidat til mitt all-time favorittspill.


The Last of Us er en berg- og dalbane uten like. The Last of Us er det nærmeste man kommer perfeksjon innenfor spillbransjen i dag, for aldri har et spill rørt eller engasjert meg like mye som The Last of Us. Jeg gir spillet terningkast 6.

12 kommentarer

Klikk her for å hente kommentarene

The Last of Us

The Last of Us
Testet format: Playstation
Format: Playstation
Omtalt: 02.07.2013
Karakter: 6


Spill-informasjon


Utvikler: Naughty Dog
Utgiver: Sony Computer Entertainment
Utgivelsesdato: 14. juni 2013
Aldersgrense: 18+
Violence

Les mer om The Last of Us

Relaterte tags

Siste redaksjonelle anmeldelser

  • For Honor Går «For Honor» ut av slagmarka med æren i behold?
  • Halo Wars 2 Nei, jeg snakker ikke om Noahs ark.
  • Yakuza 0 Japanske gangstere i selvsikkert dissonant krimdrama
  • Nioh Nioh er ikke enda et bomskudd fra Sony