Godkjent gjenforening Karakter: 4

Sly Cooper: Thieves in Time

Godkjent gjenforening

Av And2502 31.07.2013 04:19
Ekstremt pent å se på, fantastisk stemmeskuespill, klassisk gameplay, variasjon, karakterer og steder får deg til å smile, nok å gjøre når du er ferdig med historien
Gjør lite nytt, sløv oversettelse, enkelte ytelsesproblemer og lange lastetider, alt for lett, lider av identitetskrise, humoren er hit or miss

Jeg ser på meg selv som en slags Sly-veteran. Jeg har spilt alle spillene, og begynte når jeg var bitteliten gutt. Jeg har alltid hatt et slags spesielt forhold til den rampete vaskebjørnen og tjuvkameratenbe hans.
Derfor har jeg vært en smule skeptisk til denne oppfølgeren, for å være helt ærlig. Det er ikke de kjente og kjære Sucker Punch-folka som står bak denne fjerde innstallasjonen i plattformserien, men de heller uerfarne nykommerne fra Sanzaru Games. Jeg var redd for at de skulle ødelegge spillene jeg har forelsket meg i.

Men det har de ikke gjort. Spillet er et Sly-spill i klassisk stil, der man lusker seg rundt, plukker penger fra lommene til vakter med lommelykter, og hopper fra hustak til hustak. 
Og hustakene finner sted i både den ville vesten, føydale Japan og middelalderen. 

I Thieves in Time har Bently endelig fullført tidsmaskinen han startet på for 8 år siden. Dette viser seg å være svært beleilig, han oppdager nemlig at sidene i Sly's familiearv, tyveboken Thieveus Racconous, forsvinner i løse luften. Noen tukler med fortiden.
Gjengen samles for å finne ut hva som er galt, og finner ut at de må reise tilbake til det føydale Japan for å finne og redde Sly's Ninjastamfar, Rioichi Cooper. 

Variert, men ufokusert gameplay

Og slik fortsetter det. Du skal reise i tid fem ganger gjennom spillet for å rette opp i tidsklemmer, og alle involverer en Cooper-stamfar. Alle stamfedrene har spesielle egenskaper, selv om de rent gameplaymessig er ganske like Sly.
Å kontrollere Cooper-familien er som å kontrollere Ezio Auditore I Assassin's Creed: du løper, sniker, klatrer, stjeler, snikmyrder og hopper rundt i de varierte miljøene. 

Å spille som skilpadden Bentley og flodhesten Murray er derimot ganske annerledes. Bentley sitter i rullestol; han kan ikke klatre, løpe eller snikmyrde. Han hånderer bomber bedre enn kvinnebryster, og har en armbrøst han kan bruke til å skyte missiler. Han har også egne, spesielle hackesekvenser. Det er tre hackeminispill i spillet: et siderullende skytespill, et tankspill og et ekstremt irriterende minispill der du tar bruk av kontrolens Sixaxis for å rulle en kule gjennom en lite utfordrende labyrint.
Murray derimot er mer eller mindre en rett-frem slosskjempe. Han slår før han spør, og er eksepsjonelt flink til nettopp det å banke bøller.

Sly-spillene hadde opphav som en perfekt blanding mellom plattform- og snikespill, men ettersom årene gikk, har spillene slitt med identitetskrise. Og i dette spillet er det ekstra ille. I det ene øyeblikket sniker du deg stille forbi lyskastere og vakter, i det neste skyter du dem med kanoner og klatrer opp fjellveger mens du banker løs på alt som står i veien for deg.
Det er rett og slett så mange karakterer at det er vanskelig å se for seg hva spillet prøver å være, siden hver karakter har sin egen spillestil, og du gang på gang tvinges inn i småirriterende - og ikke minst unødvendige, - minispill. Det tredje spillet var ikke ulikt, og de to spillene er merkelig like. Her er det ikke mye nytt å boltre seg i gameplaymessig.

Spillet er veldig enkelt, med enkelte malplasserte vanskelighetstopper underveis. Dette gjorde spillet kortere enn forventet, noe den lave prisen gjør opp for. Men jeg spilte Sly før i tiden og forventet en utfordring, ikke ren barnemat (selv om det er et spill tilpasset yngre spillere).

Fra vest til øst, med lang reisetid

Spillet byr på utrolig detaljerte miljøer. Enten det er det ville vesten eller istiden du bruker tiden din i, kommer du til å måpe over hvor pent det er. 
Spillet har en tegneserieaktig stil som kler det perfekt sammen med høyoppløste teksturer og animasjoner en skulle tro kom fra en Pixar-film. 

Men desverre er det en vesentlig forskjell mellom det å ha en ferdigrendret animasjonsfilm, og et kjørende spill på 7 år gammel hardware. Spillet sliter med lange lastetider, varierende framerate og enkelte grafiske feil.
Det ødelegger ikke for opplevelsen, men det er verdt å merke seg. 

Stemmeskuespillet er også på Pixar-høyder, hvis du spiller med originalstemmene. Stemmene er som skapt for karakterene i spillet, der spesielt ninjastamfaren Rioichi og den latterlige gatekunstneren Grizz imponerer til de grader.
Som sagt, gjelder dette de engelske originalstemmene. Den norske dubben er en helt annen historie. Stemmene minner plutselig mer om noe du ser på Disney Channel enn Pixar-magi, og jeg slo meg gjentatte ganger i hodet da jeg spilte gjennom på norsk etter å ha elsket de engelske stemmene.
Det kler rett og slett ikke karakterene. Mye av humoren blir også borte, og man står igjen med Google Translate-aktige vitser som kan få klovner til å gråte over hvor hysterisk dårlige vitsene er.

Dette gjelder forsåvidt originallydsporet også; vitsene er rett og slett for barnslige. Nei, jeg tror faktisk ikke barna en gang ville løftet på smilebåndet av de forferdelige ostevitsene spillet tilbyr.
Ikke misforstå: spillet har noen morsomme vitser. Svartbjørnen Grizz er for eksempel helt hysterisk, men det hele faller nok under Hit or miss-kategorien: Enten så ler du, eller så ler du ikke.

Verdt penga

Spillet er det fansen har ventet på, det er det ingen tvil om. Men det er der mye av problemet ligger: Spillet mangler innovasjon selv om gameplayet er variert. 
Thieves in Time leverer fantastisk cell-shadegrafikk, med lange lastetider og ujevn framerate som blindpassasjerer. Det er relativt kort, men difinitivt verdt det det koster. Det kan hende du vil le, det kan hende du vil gråte, uavhengig av humoren din. 
En ting er i allefall sikkert: du vil nok ikke angre om du bruker litt sparepenger på dette. Det er kanskje ikke en klassiker, men det leverer på lik linje med forgjengerne. Og det skal Sanzaru ha ros for!

4 kommentarer

Klikk her for å hente kommentarene

Sly Cooper: Thieves in Time

Sly Cooper: Thieves in Time
Testet format: Playstation
Format: Playstation, Playstation Vita
Omtalt: 31.07.2013
Karakter: 4


Spill-informasjon


Utvikler: Sanzaru Games
Utgiver: Sony Computer Entertainment America
Utgivelsesdato: 27. mars 2013
Aldersgrense: 7+

Les mer om Sly Cooper: Thieves in Time

Relaterte tags

Siste redaksjonelle anmeldelser