Begynnelsen på begynnelsen. Karakter: 5

Professor Layton and the Curious Village

Begynnelsen på begynnelsen.

Av andenors 12.10.2013 21:01
Et konsept ulikt noe verden har sett før, god historie, flott håndtegnet stil, klassiske og originale gåter, stort sett behagelig tempo som gjør actionscenene enda bedre, flott musikk, starten på noe stort.
Sammenlignet med de andre spillene blir dette litt mangelfullt, ikke overdreven stor gjenspillingsverdi, pluss noen irriterende musikkstykker.

Jeg husker fortsatt hvordan jeg for første gang fikk vite om Layton-serien.Det var i en reklame (bombesikkert ulovlig rettet mot barn) på den TV-kanalen som før het Jetix. Den handlet om det andre spillet i serien, "Professor Layton and Pandora's Box". Jeg falt pladask for den håndtegnede stilen og selvfølgelig løftet om litt høykvalitets hjernetrim. Men jeg fant ut at hvis jeg hadde spilt det første spillet først, "Professor Layton and the Curious Village", ville jeg kanskje fått en dypere forståelse og et bedre førsteinntrykk av Layton-universet. Og det er nettopp spillet som startet serien jeg skal fortelle om nå.

Det første bildet vi får se av Professor Layton og Luke.

Professorens liv og skikkelse

Men først tror jeg det er best jeg forteller litt om hovedfiguren, Professor Layton, for han er nemlig ikke helt som andre spillhelter.

Professor Hershel Layton, ca. 37 år i dette spillet, er en ekte english gentleman, født og oppvokst på den engelske landsbygda. Han jobber som professor i arkeologi ved Gressenheller University i London, forøvrig den yngste til å motta et professorat noensinne, i en alder av bare 27. På fritiden liker han en god gåte og en god kopp te. Layton er en psykologisk svært dyp mann, med en fortid preget av traumatiske opplevelser og sterke følelser av alle slag som kunne ha knust hvem som helst, men ikke professoren nei. Han besitter et intellekt og en erfaring som overgår de fleste på hans alder, og mange eldre også. Det er synd han ikke jobber som detektiv, for han er faktisk mer kjent for å ha løst noen av verdens mest infløkte mysterier i nåtiden, heller enn å løse fortidens mysterier, slik en arkeolog skal. Dette er mye takket være den unike evnen han har til å sanse sammenhenger der folk flest bare ser løse tråder, på engelsk "intuition". Både gamle og nye venner ber gjerne om hans hjelp med å oppklare merkelige saker. Han har faktisk to varemerker også. Det første er den høye flosshatten hans, som passer så godt at den kunne vært en del av kroppen hans (tro meg, man glemmer helt at det er en hatt på et eller annet tidspunkt i spillet). Det andre er bilen hans, en spesialkonstruert "Laytonmobile", så høy under taket at den unge professoren ikke behøver å ta av seg hatten når han kjører.

Heltegning av professoren.

Denne gangen mottar professoren et brev fra en dame ved navn lady Dahlia. Hun har nettopp mistet ektemannen sin, som har etterlatt seg et forundelig testament. Med bare lærlingen sin, den rundt ti år gamle dyreelskeren Luke Triton, ved sin side, sparker han i gang "the Laytonmobile" og legger i vei for å løse mysteriet om arvestykket "the Golden apple".

Konseptet

Mens jeg sitter og skriver denne anmeldelsen, slår det meg plutselig at det er vanskelig å beskrive Layton-konseptet, selv om det kan oppsummeres med to ord, et vinnerkonsept. Ikke desto mindre skal jeg forsøke.

"Professor Layton and the Curious Village" (og for så vidt resten av serien også) baserer seg på å utforske omgivelsene, løse gåter (puzzles) og mysterier av varierende størrelse, finne gjenstander og ledetråder, og til slutt løse det største mysteriet, alt ved hjelp av DS-pennen. Det høres (leses) kanskje ikke så spesielt ut her, men tro meg. Utviklerne i "Level 5" gjør det med en ekstra snert. Det ligger liksom en aura av noe eget og originalt over hele spillet. Det ligner ikke på noe jeg har sett tidligere. Jeg har selvfølgelig spilt sånne gratis nettspill med utforsking og oppgaveløsing, men aldri på denne måten og i denne størrelsen før. Det er helt utrolig.

Et av de flotte, håndtegnede områdene spilleren kan besøke.

Lavt tempo.

Layton-serien passer perfekt for de av oss som trenger en pause fra fartsfylte og generelt intense spillopplevelser. Tempoet er stort sett rolig, men det er langt fra kjedelig. Musikken bidrar med sitt til dette. Musikken er enkel og avslappende, MEN, jeg kan ikke legge skjul på at det kan bli litt vel mye trekkspill og munnspill etterhvert. Følgene av dette blir at jeg nesten puster lettet ut når musikken skifter. Jeg liker det ikke, men sånn er det bare. Til gjengjeld kan man trøste seg med at de senere spillene i Layton-serien har noe av den vakreste instrumental-musikken jeg har hørt, da særlig musikken som spiller under rulletekstene. Rulletekstmusikken i "Curious Village" er selvfølgelig også bra. Dessuten bidrar dette rolige tempoet til at de actionscenene som er blir enda mer intense og virkelig spennende å følge med på.

De få actionscenene som er blir mys terkere med det rolige tempoet ellers.Det generelt rolige tempoet bidrar til å gjøre de få actionscenene mye mer intense.

Gåtene

Det å løse gåter og nøtter (puzzles) er selve kjernen i ethvert Layton-spill. På den måten er "Curious Village" et av de beste, for det er her, i eneren, at noen av verdens eldste og mest kjente gåter er brukt. Et par eksempler er sjakkgåten, der oppgaven er å plassere ut åtte dronninger slik at ingen av dem kan ta hverandre, eller vanngåten, som går ut på å dele 8liter vann i to like deler ved hjelp av et 5liters- og et 3litersspann. Her får man brynet seg på flervalgsoppgaver, eleminasjon, matematikk, og noen skikkelige lurendreiere der alt som nytter er god, gammeldags logikk. Visst er det irriterende når man står fast, men det gir en virkelig mestringsfølelse når man til slutt klarer å løse dem. Det hele er så godt laget at det er vanskelig ikke å flire.

Elvekrysningsgåten, en sann klassiker.

Språket

Språket og språkbruken fortjener et eget avsnitt. Originalversjonen på japansk er ikke å få tak i i Norge, men det gjør ikke noe, for den engelske oversettelsen er fenomenal. Siden spillet er lagt til England er det selvfølgelig britisk engelsk som benyttes, men det er mer enn det.Jeg ser for meg hvordan oversetterne har brukt opptil flere våkenetter på å grave ned i gamle og nye ordbøker på jakt etter de ordene som er brukt i serien. Her er det erke-engelske ord og uttrykk jeg verken har lest eller hørt før, men på en måte er det forståelig likevel siden det er så godt skrevet. Noen eksempler er "puzzleconnoisseur" som betyr noe i retning av "gåteentusiast", "snide"-"småfrekk","warranted",approximately,mulipurpose,my sinscerest apoligies, as of yet, pay it no heed, jeg kunne holdt på i flere timer. Man blir gjerne litt kreativ når man har begrenset med plass å plassere tekst på, og likevel sørge for at spillet går så knirkefritt som mulig.

Den vakre Lady Dahlia ønsker våre helter velkommen på ekte britisk manér.

Konklusjon

"Professor Layton and the Curious Village", og resten av Layton-serien burde være standard for alle DS-eiere. Seiren er av den typen som hele tiden gjør små og store forbedringer uten å forandre på suksessoppskriften, og derfor kan eneren vikre litt "hul" til sammenligning, men ikke la det ødelegge inntrykket. Spillet er perfekt for de av oss som ser etter noe originalt. Anbefales for alle som har lært seg- eller som vil bli bedre i engelsk.

1 kommentar

Klikk her for å hente kommentarene

Professor Layton and the Curious Village

Professor Layton and the Curious Village
Testet format: DS
Format: DS
Omtalt: 12.10.2013
Karakter: 5


Spill-informasjon


Utvikler: Nintendo
Utgiver: Nintendo
Utgivelsesdato: 14. november 2008
Aldersgrense: 7+

Les mer om Professor Layton and the Curious Village

Relaterte tags

Siste redaksjonelle anmeldelser

  • Halo Wars 2 Nei, jeg snakker ikke om Noahs ark.
  • Yakuza 0 Japanske gangstere i selvsikkert dissonant krimdrama
  • Nioh Nioh er ikke enda et bomskudd fra Sony
  • Hitman (2016) Agent 47 mer presis enn aldri før - det samme kan sies om brettdesignet