Så avgjort ikke Karakter: 6

Super Mario 3D World

Så avgjort ikke "Galaxy", men råbra likevel.

Av andenors 27.01.2014 20:33
Mario, Luigi, Peach, Rosalina, Blue Toad, Captain Toad og enda noen til.
Stålkontrollen mangler, Yoshi mangler.

Av en eller annen grunn tviler jeg alltid litt på at et nytt Mario-spill er bra. Mitt første Mario-spill var Super Mario Advance 2 (Super Mario World til Game Boy Advance), og det spilte jeg lenge før jeg visste hvor stor Mario-greia egentlig er. Advance 2 er så tidløst bra at jeg nesten ikke skjønner hvordan noe nytt, moderne spill skal kunne måle seg med det. Slik følte jeg det ovenfor Super Mario Galaxy til Nintendo Wii, helt til jeg prøvde det. Det var så kreativt, variert balansert at man ikke skulle tru det var mulig, og 2ern er om mulig enda bedre. Og kontrollene. Når du spiller Super Mario Galaxy, uansett hvilke utfordringer du står ovenfor, så kan du være sikker på en ting: du har stålkontroll Mario-brødrene og er med det klar for hva som helst. Første gang jeg fikk vite at Super Mario 3D World var under oppseiling, følte jeg litt av denne merkelige tvilen igjen, men håpet at det skulle bli like bra som Galaxy. Og...


Gjengen er tilbake.

I kjerneserien av Mario-spill har oppskriften hittil vært enkel: Mario må, ofte helt alene og med alle oddsene mot seg, dra avsted og redde sin elskede prinsesse Peach fra den onde Bowser. Men 3D World har prestert å bryte denne trenden på mesterlig vis. Mushroom Kingdom feirer den årlige fyrverkerifestivalen, og Mario, Luigi, Peach og bittelille Toad er sent oppe for å bevitne det himmelske kunstverket. Plutselig oppdager de noe verken de eller vi har sett før, et gjennomsiktig rør i bakken. Det er riktignok litt skjevt, men heldigvis er Mario og Luigi rørleggere av yrke, og retter på skaden i en forrykende fart, som på refleks. Allerede her må de fleste spillere trekke på smilebåndene. Men så, ut av røret hopper det frem en splitter ny figur, en liten Sprixie, tett fulgt av den onde Bowser. Bowser fanger den stakkars lille feen i et syltetøyglass og forsvinner igjen. Heltegjengen med Peach i spissen følger etter dem til det fantasiske Sprixie Kingdom for å redde Sprixiene.


Dette er et realt sjakktrekk fra Nintendos side. 3D World er det første tredimensjonale Mario-spillet med en skikkelig flerspillerfunksjon. I Super Mario Galaxy 2 kunne en venn være med å kontrollere en luma som bare fulgte etter Mario, og i 1ern kunne man ikke styre annet enn en peker. Men nå kan fire spillere innta rollene som de kjente figurene og legge ut på eventyr sammen, og omtrent midt i spillet slenger Rosalina seg på lasset. Men selv om mye av spillopplevelsen forbedres når flere spiller samtidig, er ikke spillet formet rundt sammarbeid eller konkurranse, så å spille alene er også utrolig moro.


Utrolig mye nytt.

Dagen da Nintendo slipper opp for mideer er utsatt enda en gang, takk og pris for det. Det er så mye nytt å oppdage, så mange nye leker å eksperimentere med. Supersoppen og superstjeren fra nesten alle Mario-spill er selvsagt tilbake. Det samme gjelder ildblomsten fra Super Mario Bros, vaskebjørndrakten fra Super Mario Bros 3 og kjempesoppen fra New Super Mario Bros. Den nye greia som er mest proklamert er kattedrakten. den tar det litt tid å lære seg og bruke, men når man har mestret den utgjør den en av de beste Power-Ups noensinne. Man kan angripe fiender forfra, løpe raskere, styrtangrepe, klatre på vegger og mye annet jeg ikke kommer på akkurat nå. Men min personlige favoritt blant de nye lekene er uten tvil kirsebæret. Den kopierer figuren man styrer, og det stopper ikke før hver spiller styrer fem gærninger mot fienden. Ved å utnytte kirsebærets fulle potensial kan man fyre ti ildkuler på en gang, angripe med en storm av boomeranger eller en vegg av rasende skarpe klør. Det er en herlig følelse at en i utgangspunktet så enkel Power-Up gir det et så stort overtak etter at du har mestret den.


Utseende.

Jeg er veldig nøye på at spillene jeg spiller skal være pene. Uansett hvor god eller dårlig grafikk et spill har, enten det er dottete 16-bit-grafikk, flakete 64-bit-grafikk, eller moderne HD-grafikk, så skal det være godt designet og ikke gjøre vondt å se på. Bevegelsene skal ha fin flyt, og lys og farger må være de riktige. Jeg kan ettertrykkelig slå fast at Super Mario 3D World er et av tidenes peneste spill. Mario-universet kler virkelig HD-grafikken WiiU kan prestere. Linjene er fine og tydelige. De utallige landskapene er fulle av ørsmå detaljer som gresstrå, blomster og sting i stoff. Sollyset gir gjenskinn i huden på vennene våre, og når det regner glinser alt på nesten magisk vis. Og det hele er så fargesprakende at man nesten garantert oppdager farger man ikke visste eksisterte.


Nivådesign.

Å tenke ut og lage baner og nivåer til spill som baserer seg på nettopp forskjellige baner og nivåer knyttet sammen av et stort kart, er ikke lett. I verste fall kan det ende med at brettene stort sett bare blir resirkuleringer av hverandre. Det er mye jobb, men gjett hva, det er verdt det. Før jeg prøvde 3D World hørte og leste jeg mye om at nivådesignet var helt fantastisk. Førsteinntrykket var ikke akkurat det, men først etter å ha spilt det en stund, skjønte jeg plutselig hva jeg hadde med å gjøre. Sist jeg la fingrene mine på et nivådesign som dette, var det fenomenale plattformspillet Donkey Kong Country Returns til Wii. Det er så mange små, men likevel geniale indeer spredt gjevnt utover absolutt hele spillet. Hver bane føles unik. Hver bane har sin egen identitet og historie å fortelle. Nesten ingen av dem er kjedelige eller føles som bare fyllemasse. I en bane går man en kolonne med stridsvogner i møte. I en annen utspiller på et tog i stor fart. En bane er formet som den afrikanske savannen hvor man kan løpe rundt i kattedrakten som en løve. En bane er full av trampoliner, en annen ser ut til å være sydd sammen av tøystykker, en tredje er formet som en todimensjonal Shoot'em-Up. Enda en går gjennom et hus fullt av japanske skyvedører. Det er vann-baner, snø-baner, lava-baner, tekno-baner, spøkelseshus, til og med en bane i svart-hvitt.


Småpirk.

Egentlig er det ikke noe å pirke på i 3D World, ofr det skal egentlig være sånn, men jeg føler meg forpliktet til å nevne det. Det er nemlig en del ting man kan savne som ikke er der. Det første jeg savner er en kamerakontroll. I de mest åpne omgivelsene har man maksimalt ni kameravinkler å velge mellom, og noen steder kan man ikke styre kameraet i det hele tatt. Man savner fort det fleksible kameraet fra spill som Super Mario 64 og Super Mario Galaxy, men som sagt skal det være sånn. Spillet er men til å være et slags 2,5D platformspill. Det skjønner man når man finner ut at noen av nøttene man står ovenfor baserer seg på at man ikke har full kontroll over kameraet.


En annen ting er bruken av berøringsskjerm. Noe av det jeg liker best ved New Super mario Bros U og New Super Luigi U er funksjonen der en spiller kan bruke berøringsskjermen på WiiU Gamepaden til å backe opp de andre spillerne på skjermen ved å sette ut hjelpeklosser og manipulere omgivelsene. Det føler jeg at det blir litt lite av i 3D World, selv om funksjonen er tilstedeværende. Dessuten er slike kontroller litt vanskelige å utføre når man er venstrehendt. Jeg må ta hånda helt bort fra analogspaken og stoppe opp mens jeg bruker skjermen. Det blir litt irriterende med tanke på at en høyrehendt lett kan trykke og holde seg i bevegelse i samtidig.


Enda en ting er kontrollene. Ikke at de er dårlige, de fungerer som de skal. Men de kan være vanskelige å vende seg til. I Galaxy har man bare en hastighet, enkelt og greit. Men nå kan man ga, hente fart og løpe ved å trykke og holde inne den samme knappen. kombinert med det tidligere nevnte kameraet føles ikke kontrollene helt som stålkontroller, men man vender seg til det.


En siste ting er fraværet av en viss grønn dinosaur med kameleontunge og voldsom appetitt. Yoshi beriker spillene han er med i med sitt nærvær. Det nærmeste man kommer Yoshi i 3D World er Plessie, en oransje svømmende drage. Men... det kom jo et Super Mario Galaxy 2 der Yoshi var med... Så, kanskje Nintendo har et nytt 3D World-spill på gang i all hemmelighet... Eller kanskje et Galaxy 3... Pliiiiiiiiiiiis.


Altså.

Oboy, å oppsummere Super Mario 3D World er ikke lett. Det er så stort, så flott, og så godt laget at jeg ikke skjønner at både spillet og konsollen selger så relativt dårlig som de gjør. Spillet er symbolet på alt som gjør spill verdt å spille, latter og  moro. Men jeg har kommet frem at det best kan oppsummeres med følgende utsagn: Når du tror det er slutt, så er det ikke slutt! Og sistebossen er bare episk!

5 kommentarer

Klikk her for å hente kommentarene

Super Mario 3D World

Super Mario 3D World
Testet format: Nintendo Wii U
Format: Nintendo Wii U
Omtalt: 27.01.2014
Karakter: 6


Spill-informasjon


Utvikler: Nintendo
Utgiver: Nintendo
Utgivelsesdato: 29. november 2013
Aldersgrense: 3+

Les mer om Super Mario 3D World

Relaterte tags

Siste redaksjonelle anmeldelser

  • Syberia 3 Men er det for sent?
  • Pokkén Tournament DX Pokkén Tournament DX legger ikke til nok nytt til å klare å akseptere denne porten.
  • Miitopia Et miiddelmådig eventyr, på sitt beste.
  • NBA 2K18 Hvor langt er det akseptabelt å gå for å tjene noen kroner ekstra?