Et mesterverk av en klassiker Karakter: 6

Earthbound

Et mesterverk av en klassiker

Av MathiasB 05.02.2014 15:58
Humoren, musikken, karakterene, budskapet
Hvis du går inn til sisteboss sent på kvelden får du ikke sove

Jeg har vært på mange eventyr i spillsammenheng. Jeg har reddet universet fra en gal grønn fyr som holdt på å ødelegge alt for å bli kunne bli den store helten igjen. Jeg har hindret gamle skatter med magiske krefter fra å havne i gale hender. Jeg har ene og alene reddet både prinsessen, hele kongeriket og mer til, uten å si et eneste ord. Jeg har reddet mine venner fra krokodiller og bevere, og jeg har skutt flammer på skilpadder fordi jeg spiste en rød og gul sopp. Men det er ett eventyr som har satt seg godt til rette et sted inne i meg på en litt annen måte enn de fleste andre eventyr. Det er et eventyr om en liten gutt med et balltre og vennene hans.Ness utenfor hjemmet sitt

Earthbound starter med at Ness våkner av et stort smell og går ut for å finne ut hva det er. En diger meteor har krasjlandet i jorda. Ness får vite av en snakkende flue at det skyldes den onde Giygas, og Ness må redde verden. Slik starter dette fantastiske eventyret med Ness i spissen. På veien gjennom byene Onett, Twoson, Threed og Fourside, over noen sletter og gjennom en ørken møter du også flere venner på veien. Paula, Jeff og Poo slutter seg til følget en etter en, og alle har de sin egen historie, personlighet og egenskaper. Paula har synske og telepatiske evner, Jeff er et geni med evner til å fikse og lage små dupeditter og Poo kommer fra den fjerne østen og kan både sloss å bruke telepati. I tillegg er han veldig kresen og blir dårlig av å spise hamburger og annen vestlig mat. Sammen må de gjennom både fysiske og mentale prøvelser som gjør dem  sterkere både som individer og gruppe.

Har du spilt Pokémon?

Gameplayet i Earthbound er et klassisk jrpg. Med andre ord, har du spilt Pokémon vet du hva det går ut på. Har du ikke spilt Pokémon er konseptet at du går rundt i en åpen verden og snakker med alle og enhver for å samle enten veldig direkte eller svært subtile hint om hva du må gjøre som å komme deg videre. På veien møter du en rekke fiender, og kampsystemet er satt opp slik at man velger ett angrep hver runde, og den raskeste angriper først helt til en er tom for liv. Taktikk er det sentrale, da noen angrep er sterkere enn andre, men du kan ikke bruke uendelig av dem. Når du vinner en kamp får du erfaringspoeng som du samler opp for å bli sterkere. Og siden fiendene hele tiden blir sterke gjelder det å komme på et høyt nok nivå for å ha sjans til å slå dem.

Jeg synes kampsystemet i Earthbound fungerer ypperlig. Du har en motivasjon til å komme opp i nivå for å lære nye egenskaper og slå fiendene raskere, og du har nok taktiske valg å gjøre til at kampene ikke bare blir ren repetisjon. En ekstra rosin i pølsa er at når du blir sterk nok vinner du automatisk kamper mot alt for svake fiender, noe som gjør at du sparer enormt med tid hvis du skal bakover i spiller. Det eneste jeg vil trekke litt for er at du ikke har mulighet til å se hvor mye liv motstanderen har igjen. Denne usikkerheten fører derimot til at pulsen stiger merkbart under vanskelige kamper, og at blodpumpa slår litt raskere gjør alltid spilling litt morsommere.

Det som gjør Earthbound så spesielt er stilen spillet har. Du er et barn på tur med vennene dine. Er du blakk ringer du hjem til far for å få penger, har du hjemlengsel tar du en telefon til mor. Fiendene er irriterende kråker som vil stjele fra deg, hunder på rømmen, gretne gamle mannfolk som snakker dritt om dagens unge og lignende. De dør ikke når du vinner, de roer seg heller ned eller blir tamme. Stedene du drar til er enten amerikanske småbyer, ferieparadis eller en storby. Spillet stappfullt av humor, særheter og parodier på vestlig kultur. Og det er så bra gjennomført at det aldri virker så sært eller sprøtt at du legger spesielt godt merke til hvor sært og sprøtt det egentlig er. Menn som vandrer på taket, den snakkende flua eller at moren din lar deg dra ut på tur helt alene virker så naturlig at man ikke setter spørsmålstegn ved det en gang. Spillet viser deg verden gjennom et barns øyne, og selv møter med korrupsjon, gale religiøse sekter eller rare saker jeg ikke vil spolere i denne anmeldelsen blir framstilt relativt uskyldig og aldri som skummelt. Forresten, glem det med aldri skummelt. Sisteboss er definisjonen av skummelt. Så creepy at ord ikke er nok. Det er også et par andre ganske skumle saker, men ikke så ille at man ikke får sove. Men fram til det er det en meget fin balanse av å få aper til å forelske seg og politi til å slutte med korrupsjon.

Et spill om minner

Earthbound er et spill om det å vokse opp. På veien skal du innom spesielle steder som gjør at Ness vokser seg litt mer moden. Steder der man skaper de spesielle minnene som er med på å forme oss som mennesker. Som at det ene stedet der du fikk den store fisken sammen med familien din, der du omsider lærte å plystre eller andre steder du har gode minner fra blir spesielle steder for deg er disse stedene viktig for at Ness skal kunne vokse seg moden nok til å konfrontere sin store frykt. Det eneste er at frykten tilfeldigvis er konsentrert ondskap som vil føre til verdens undergang. Vennskap er også en sentral del av spillet, og vennskapet de fire har sammen er også avgjørende for å komme seg videre i spillet.

Det er denne moralen som gjør Earthbound til et udiskutabelt mesterverk. Og når spillet i tillegg har noe av det beste som har kommet av spillmusikk blir det en fryd å spille. Spesielt sangen Eight melodies er en utrolig fin melodi før man har spilt dette spillet, men etter å ha spilt det vokser den seg til et klassisk mesterverk på linje med Beethoven (nesten uten å overdrive). Spillet tar seg selv svært lite høytidelig, noe som er essensielt for å få fram en sære, men geniale humoren. Menneskene og byene er også en så god parodi på 90-tallets USA som kun en japansk reklameskaper kan komme opp med.

Til slutt må jeg bare rette en stor takk til Karl-Martin Hogsnes fra programmet Level Up på VGTV (som om du som leser dette ikke vet hvem det er liksom..). Hadde du ikke tatt opp dette spillet i klassikerspalten ville jeg neppe plukket det opp. Det er heller ikke lett å skrive en anmeldelse etter å ha sett det innslaget uten at det blir en dårlig kopi. Til dere som ikke har sett det innslaget ville jeg gjort det. Og har du ikke spilt Earthbound, men har en Wii U vet du hva du skal gjøre med en gang!

3 kommentarer

Klikk her for å hente kommentarene

Earthbound

Earthbound
Testet format: Nintendo Wii U
Format: Nintendo Wii U
Omtalt: 05.02.2014
Karakter: 6


Spill-informasjon


Utvikler: HAL Laboratory
Utgiver: Nintendo
Utgivelsesdato: 18. juli 2013
Aldersgrense: 12+

Les mer om Earthbound

Relaterte tags

Siste redaksjonelle anmeldelser

  • Syberia 3 Men er det for sent?
  • Pokkén Tournament DX Pokkén Tournament DX legger ikke til nok nytt til å klare å akseptere denne porten.
  • Miitopia Et miiddelmådig eventyr, på sitt beste.
  • NBA 2K18 Hvor langt er det akseptabelt å gå for å tjene noen kroner ekstra?