Highway to Hell Karakter: 1

Ride to Hell: Retribution

Highway to Hell

Av Caspy92 12.02.2014 19:19
Selve ideen er ikke så aller verst.
Kanskje det verste spillet jeg noensinne har spilt.


Har du noensinne stått i kassen på butikken og angret på kjøpet du holder på å gjennomføre idet du taster inn PIN-koden din? Slik har jeg hatt det mer enn én gang, for å si det slik. Men aldri før har følelsen av kvalme og usikkerhet truffet meg like hardt som hos en premenstruell fjortenåring, ved kjøp av et spill. «Ride to Hell: Retribution» er spillet som virkelig setter prikken over i?en når det kommer til dårlige spill. Vi snakker galehus på ostepop og bokstavkjeksnivå, folkens.

Du er «Jake Conway» en barsk sykkeltøffing som har kommet hjem fra Vietnamkrigen og håper på å slå seg til ro i hjembyen sin. Ikke lenge etter sin hjemkomst, blir lillebroren til Jake drept og herfra sporer hele historien av og blir til et håpløst sammensurium av blind vold og dårlige sexscener.  

Noe av det første som slår deg når du starter dette spillet, er den totale mangelen på talentfulle stemmeskuespillere. Her er mangfoldet av skuespillere som den norske dubbingen av «Tre nøtter til Askepott» og kvaliteten deretter. Her får man servert den ene pinlige replikken etter den andre. Men det er ikke det at selve innholdet er pinlig, men gjennomførselen, som gjør at helheten blir mer pinlig enn de øyeblikkene hvor en gir «high-five» mens den andre gir «fistbump». Ja, det er veldig pinlig.

Historien, som jeg var så vidt innom tidligere, er like dyp som en pornofilm og like givende som antibakk påført direkte på øynene. Etter at Jakes lillebror dør, finner Jake ut at noe må gjøres. Nærmere bestemt, noen må dø. Enda nærmere bestemt, mange må dø. Nærmere bestemt, ALLE som noensinne har pustet i en mils omkrets av denne psykopaten, må dø. På sykkel og til fots er det ingen som unnslipper Jakes vrede.

Rent teknisk kan man vel mildt sagt si at «Ride to Hell: Retribution» svømmer i sin egen avføring. Etter at man er ferdig med å drikke bensin og smake litt på en antent fyrstikk, kan vi ta for oss hvordan spillet fungerer. Et veldig, veldig godt eksempel på hvorfor man bør parkere dette spillet før man i det hele tatt har startet motoren er under de berømte oppdragene hvor man skal kjøre sykkel. Først og fremst kan man ikke snu, man kan kun kjøre fremover. For det andre har det seg slik at fiendene dine har en spesiell form for angrep, de kjører helt opp i deg, som om de skulle angripe, for så og bare spore helt av, treffe autovernet og spontan eksplodere helt ut av det blå. Ingen skyting, ingen dynamitt. INGENTING. Bare god gammeldags eksplosjon uten noen som helst form for eksplosiv eller brannfarlig materiale i nærheten av antenningsøyeblikket. Noe som gir omtrent like mye mening som det å gi 500,- for dette spillet.

Men helvete på jord slutter ikke der, nemlig, å nei da, du. Denne torturen, som tilsynelatende aldri vil slutte å plage deg, uansett hvor gammel du blir, har hele 12-14 timer spilletid. Jepp, du leste riktig. 12-14 timer med uutholdelig tortur som gang på gang overrasker deg med sine repeterende oppdrag og uengasjerende historie. For du må ikke innbille deg at dette er 12-14 timer med «GTA: V» oppdrag, her er det 12-14 timer med «kjør dit, knert dem og ha sex med henne» oppdrag. Og det er ikke få av dem. Etter at du har kjørt et sted, knertet en haug med fiender som har en samlet IQ sammenliknbar med en pose «twist» så vil du fra tid til annen treffe på en kar som overfaller en dame. Ikke uventet så dreper jo den superbarske og ultra mandige «Jake» denne overfallsmannen på et blunk og blir overøst av godord fra jomfruen i nød. Det som da skjer, er at Jake og denne damen har sex. Riktignok noe av det pinligste jeg noensinne har sett i hele mitt liv, men allikevel, sex. I samme rom som det ligger et ihjel skutt lik og blør?

Når hvilepulsen har roet seg på rundt 225 i minuttet og avløpsrensen du drakk for en times tid siden er på vei ut av systemet, kan vi gå videre til selve innholdet. Hva er det egentlig vi får for pengene her? Vel. Foruten selvskading, splittet personlighet og kjønnsforvirring, kan vi vente oss allerede nevnte 12-14 timer med smertefulle oppdrag og en til dels åpen verden som hinter til at vi skal prøve å utforske litt. Det var det. Gjenspillingsverdien er like tilstedeværende som håret til «Bruce Willis» og spillet gjør det ikke akkurat bedre for oss når man tenker på hvordan spillet flyter under de 12-14 timene det varer. (Gitt at noen faktisk har beholdt tilregneligheten så lenge).

 Et fint eksempel på spillets flyt er mangelen på lyd hvor det ellers burde/skulle vært lyd. Dersom det er mye skyting kan man oppleve at lyden av skuddvekslingen bare forsvinner, slik at man får en ganske merkelig stillhet som man ikke kan unngå å legge merke til. Men det er ikke bare mangelen på lyd som er plagsomt, det kan være det at det finnes bare en lyd til alle eksplosjoner, så en håndgranat høres helt lik ut som et hus som eksploderer. Borte er også all lyd i alle menyer. Der hvor det vanligvis ville vært en slags form for heismusikk for å kunne gi inntrykk av at det faktisk er noe lyd å hente, er det i «Ride to Hell: Retribution» ingenting. 

Dersom du er en tilsynelatende oppegående person som ikke lenger har lyst til å fungere normalt i hverdagen, kan du plukke opp «Ride to Hell: Retribution» og spille gjennom det en gang eller to. Men hvis du derimot ønsker å leve lykkelig alle dine dager, så hør på meg. Ikke, under noen omstendigheter, spill dette spillet. Takk for meg! 

9 kommentarer

Klikk her for å hente kommentarene

Ride to Hell: Retribution

Ride to Hell: Retribution
Testet format: Xbox
Format: Playstation, Xbox, PC
Omtalt: 12.02.2014
Karakter: 1


Spill-informasjon


Utvikler: Eutechnyx
Utgiver: Deep Silver
Utgivelsesdato: 28. juni 2013

Les mer om Ride to Hell: Retribution

Relaterte tags

Siste redaksjonelle anmeldelser