En romantisk krig. Karakter: 6

Fire Emblem: Awakening

En romantisk krig.

Av andenors 16.03.2014 18:47
Den herligste samlingen figurer man kan ønske seg, dybden, alle mulighetene, en blanding av de beste elementene fra to sjangre, utnytter 3DSen til fulle, enorm gjenspillingsverdi, mye spill for pengene.
Ting tar lang tid å lære seg, ingen tilbake-til-hovedmenyen-funksjon, altfor få mellomsekvenser.

Undertegnede er villig til å vedde den syndige høyrearmen sin på at ganske mange ikke hadde hørt om Fire Emblem-greia før denne perlen kom i fjor vår. Men serien har faktisk klart å holde ting gående helt siden 1990. Riktig nok var den forbeholdt moderlandet Japan i mange år, men etter at to gjengående figurer, Marth og Roy, fikk være med i Super Smash Bros Melee, begynte interessen omsider å våkne i resten av verden også. Og seriens nyeste, Fire Emblem Awakening, utgjør atter et gullkorn i det fenomenale 3DS-biblioteket.


Selvfortalt historie.

Fire Emblem Awakening utspiller seg i en verden bebodd av mennesker uten føtter (?), ca. tusen år etter Marths tid, og vi følger noen av etterkommerne hans: Emmeryn, Chrom og Lissa. Selve hovedhistorien er ikke akkurat revolusjonerende, et klassisk oppgjør mellom gode og onde makter. Derimot inneholder spillet en helt annen historie som er mye mer interessant, nemlig historien figurene forteller selv, om seg selv.


Spillet begynner med at man kan lage sin egen avatar, bestemme navn, fødselsdag, kroppsbygning, ansiktstrekk, hårfrisyre og hårfarge. Man kan til og med velge mellom seks forskjellige stemmer, tre for hvert kjønn. Avataren inntar rollen som strateg med ansvaret for en liten hær, og med jevne mellomrom vokser hæren når flere figurer slenger seg på. Hver eneste figur er håndtegnet og svært velportrettert med hver sin frodige personlighet og bakgrunnshistorie (alle bildene viser figurer fra spillet). Etterhvert som figurene samarbeider og blir venner får man tilgang til samtaler mellom den, to og to, hvor de forteller om seg selv og snakker om alle slags ting. Og hvem vet. Kanskje to av dem blir så glade i hverandre at de gifter seg. Man kan nesten si at det ligger en dating-simulator gjemt under all slåssingen, men det føles likevel helt naturlig for et spill som utgjør sin helt egen kategori på så mange måter.


Det beste fra to sjangre.

Fire Emblem Awakening kan best beskrives som et klassisk orientalsk strategispill kledd i en typisk oksidentalsk (vestlig) middelalder/RPG-drakt (litt av en munnfull). For å klare spillet bør man ha fire ting: evne til å planlegge, logisk sans, et godt hue for tall, og en liten dose flaks.


Strategielementer.

Oppsummert med én setning går spillet ut på å styre en liten hær rundt på kartet/slagmarken, beseire fienden og redde dagen. Hvilket høres enkelt ut, men slik er det selvfølgelig ikke. Ofte er fienden både sterkere og i flertall, selv på enkleste vanskelighetsgrad. Man er nødt til å vinne ved å være smart, og det er mange ting å ta hesyn til. Terrenget er svært ulendt og forskjellige figurer beveger seg raskere eller tregere på forskjellige underlag. Figurer på hesteryggen kan flytte seg lenger av gangen enn de som går til fots, men er ofte mer utsatte for fare. I ekte saks-pose-stein-ånd funker sverd bra mot økser, økser bra mot spyd, og spyd bra mot sverd. Bueskyttere gjør kort prosess på flyvende motstandere på avstand, mene er til gjengjeld utsatt i nærkamp. Magikere har tryllebøker, kan slåss både i nærkamp og på avstand, og får lett has på fiender med tung rustning. Prester og nonner har tryllestaver og kan utføre mange andre nyttige oppgaver, men kan ikke slåss selv før de får seg en oppgradering.


RPG-elementer.

Dessuten kommer figurene i mange forskjellige klasser med enda flere forskjellige egenskaper. Noen benytter seg av en type våpen, andre flere. Noen fokuserer på høy angrepskraft (Strength/Magic). Noen satser på å tåle julinga med solid forsvar (Defense/Resistance) eller høy helse (HP). Andre igjen satser på å unngå julinga med god smidighet (Speed) og flaks (Luck). På toppen av det hele har man et level-up-system, forskjellige oppgraderingssystemer, et rikt våpenarsenal, og ikke minst den dype tilnærmingen til figurene som de fleste RPG-tilhengere vil kjenne igjen.


Vanskelig å lære, lett å mestre.

Som den observante leser sikkert har skjønt er det mye som skal læres før ting går på gli. Til tross for en svært detaljert opplæring i løpet av de første banene tar det en god stund før alt sitter. Men til gjengjeld, når man føler at man har mestret alle mekanikkene, kommer den fantastiske mestringsfølelsen tilbake gang på gang. Før man vet ordet av det er man hekta, og da kan det for gå et par hundre timer før man går lei.


Skap en perfekt utfordring.

Men det er mer, mye mer. Et av de største plussene ved denne strategisymfonien fra partnerskapet Intelligent Systems og Nintendo er alle mulighetene man har til å oppleve utfordringer av alle slag. Før spillet begynner kan man velge mellom tre vanskelighetsgrader: vanlig (normal), vanskelig (hard) og hjerterå (lunatic). Dernest kan man velge mellom to innstillinger (modes). Nybegynner (newcomer) virker slik at om en figur skulle miste alle helsepoengene sine, besvimer de bare til kapen er over. I klassisk innstilling (classic, selvsagt) derimot, hvis noen dør så er de faktisk borte for alltid. Og når figurene er så genuine og oppfører seg så menneskelig, kan man fort bli virkelig glad i dem. Man vil virkelig ikke miste dem, og om det skulle skje kan man fort bli litt løs i blæra.


Som støpt for 3DS.

Si meg, har dere noen gang opplevd føleslen av at et spill bare er skapt for konsollen sin, virkelig presser konsollen til bristepunktet, og at en annen konsoll ikke ville gitt den samme opplevelsen? Fire Emblem Awakening er et spill av den typen. Det bare måtte bli 3DS. på 3D-skjermen har man oversikt over de turbaserte slagene med figurer, omgivelser og det hele. På berøringsskjermen får man opp alt man trenger av informasjon om både sine egne tropper og motstanderne. dette gir spillet en fin flyt.


Når det kommer til grafikk, utseende og bevegelser, har 3DSen akkurat den kraften som skal til. På kartene skiller figurene med det 16-bit-aktige designet sitt seg tydelig ut fra den ganske detaljerte kartflaten. Angrepene fremstilles i kule data-animerte klipp i et tredimensjonalt rom (kan skrus av og på). Når figurene samtaler fremstilles de i nydelig håndtegnet for, men fine tydelige linjer og flotte farger. Intelligent Systems kunne valgt å forsøke og etterligne virkeligheten så mye som mulig, men har i stedet valgt å gjøre det enkelt, med at figurene bare skifter ansiktsuttrykk når de snakker. Hva stemmeskuespillet angår minner det mye om Legend of Zelda, der de ofte bare lager lyder, sier enkeltord, og en sjelden gang i blant korte setninger. Sparsommelig? Kanskje. Fungerer det? Soleklart.


Så har vi de cinematiske mellomsekvensene (cutscenes). De er av en så overlegen kvalitet at det nesten tar pusten fra en stakkar. Absolutt hver eneste lille piksel er utnyttet for å skape de klareste konturer, bittesmå detaljer og grasiøse bevegelser. I mange tilfeller kan det fort bli så mange mellomsekvenser (Final Fantasy av nyere dato) at de all magien sin. I Fire Emblem Awakening er situasjonen helt omvendt. Man kan fort ta seg selv i å lengte til neste sekvens, men de er så få. Kanskje like greit, for magien holder seg helt gjennom de få som er.


I mål.

Fire Emblem Awakening er en sjelden perle. Det ser bra ut, det høres bra ut, og viktigst av alt, det spiller bra ut. En sjangerdefinerende opplevelse. Anbefales for alle som besitter en 3DS, både gutter og jenter, ferskinger og eksperter. Ingen vil bli skuffet, det er undertegnede også villig til å vedde høyrearmen sin på.

2 kommentarer

Klikk her for å hente kommentarene

Fire Emblem: Awakening

Fire Emblem: Awakening
Testet format: Nintendo 3DS
Format: Nintendo 3DS
Omtalt: 16.03.2014
Karakter: 6


Spill-informasjon


Utvikler: Intelligent Systems
Utgiver: Nintendo
Utgivelsesdato: 19. april 2013
Aldersgrense: 12+

Les mer om Fire Emblem: Awakening

Relaterte tags

Siste redaksjonelle anmeldelser

  • Syberia 3 Men er det for sent?
  • Pokkén Tournament DX Pokkén Tournament DX legger ikke til nok nytt til å klare å akseptere denne porten.
  • Miitopia Et miiddelmådig eventyr, på sitt beste.
  • NBA 2K18 Hvor langt er det akseptabelt å gå for å tjene noen kroner ekstra?