Søk | Aktive emner

"Alt i én" musikk tråd Alternativer
Grotlo
Friday, April 28, 2017 8:20:37 PM


Innmeldt: 12/23/2008
Innlegg: 3,872


Til toppen
Kendrick Lamar - Damn.

Dette er ulikt meg å prøve å "anmelde". Det er openbart når du leser mine innlegg i denne tråden at eg er hovudsakeleg metall-orientert, men dei siste åra så har eg faktisk prøvd å utvide min musikk-portefolio, noko som begynte med To Pimp a Butterfly.

To Pimp a Butterfly er eit utruleg album, fordi den samplar sangar frå mid 70-talet og er veldig tematisk komplekst. Det som gjer det spesielt vanskeleg for meg å komme inn i rap og hip-hop musikk er at musikken som regel er ein representasjon av ein "stolt"-ghettokultur i USA som rappar om dop, sex, arroganse, diskriminering, etc., noko eg ikkje kjenner meg igjen i her i Norge. To Pimp a Butterfly gav ikkje det inntrykket, som gjorde det enkelt for meg å like det. Damn prøvar ikkje å vere To Pimp a Butterfly 2, som vil seie at han droppar jazz samples frå 70-talet til å komme med originale beats, og då blir instrumentalen litt meir mot den retninga av rap-verda eg ikkje er komfortabel med.

Av det eg har forstått derimot, så er ikkje dette albumet noko meir overfladisk av den grunn. Sjølv om instrumentalen er veldig rap, så er den også veldig lite mainstream fordi den til tider er underprodusert og så rå. Den andre halvparten av DNA er eit fantastisk eksempel på det, der bassen faktisk klipper audioen. At instrumentalen er slik er ein god ting, pga det er openbart at musikken ikkje skal vere clean og skal slå hardt for seg. Ved å vere rå på denne måten, så bringer det endå meir personlegheit til seg som ville ha gått bort om det blei pussa på. Eg likte sangane som gikk hardt, som HUMBLE og DNA, og eg likte sangane som tok det litt meir roleg, som YAH og XXX. Instrumentalen er original, men nettopp sangar som YAH og FEEL er openbart inspirert av sounden til To Pimp a Butterfly, noko som er herleg.

Det er ganske high praise eg har kommet med, men sjølv med alt dette skrytet, så er dette ikkje akkurat musikk som er min type. Ingen av sangane som har ein liknande sound til TPaB er betre enn det som er på det albumet, og det er nokon sangar som virka litt throwaway. Eg skulle faktisk ha ønska at han hadde fleire sangar som gikk like hardt som DNA også... Det trudde eg aldri eg skulle seie. Kanskje energien til den sangen er på lik linje med metallsangar eg likar?

Uansett, så er dette eit ganske bra album. Ikkje heilt min type musikk, men det er kvalitet og den er rå.

7/10

Mitt musikkår 2017:

Spoiler (klikk for å vise)




| Spelar: Playerunknown's Battlegrounds | Serie: ... |
XDLugia
Sunday, April 30, 2017 5:54:43 AM


Innmeldt: 4/21/2010
Innlegg: 6,210


Til toppen
Tror jeg har funnet en ny favorittlåt


http://www.youtube.com/watch?v=NvS351QKFV4


YouTube | STEAM | Anmeldelse: HALO 2 | GoTY: SMASH BROS. 3DS/WiiU

"You tell me what you want and I'll explain to you very carefully why it cannot be."
Grotlo
Monday, May 08, 2017 12:42:14 PM


Innmeldt: 12/23/2008
Innlegg: 3,872


Til toppen

http://www.youtube.com/watch?v=SR-mH6lrOAo

I'm stroking out


| Spelar: Playerunknown's Battlegrounds | Serie: ... |
Zarahuztra
Friday, May 19, 2017 3:35:52 PM


Innmeldt: 4/23/2016
Innlegg: 3


Til toppen
vel, du svarte meg myggdreper. sorry at jeg kom tilbake med mitt svar, men det kunne du fått fra grotlo. han vet hva det dreier seg om, eller hva, grotlo? søk opp permafrost.today så kan du se...
Splaat
Friday, May 26, 2017 1:03:52 AM


Innmeldt: 3/25/2011
Innlegg: 3,180


Til toppen
Myggdreper
Friday, May 26, 2017 2:42:23 AM


Innmeldt: 10/23/2009
Innlegg: 1,143


Til toppen
Joey Bada$$ - ALL-AMERIKKKAN BADA$$

Joey Bada$$, en rapper mange sier er stuck in the past siden han foretrekker tradisjonelle boom-bap beats fremfor mer moderne trap, men det er å ha et ganske snevert syn på musikken hans. Det er få som er like med i tidene som Joey, og det er ikke beatsene hans som reflekterer det.

Joey har alltid vært en conscious rapper som har brukt mest tid på tekst og bars, men som han selv sier balanserer han på en fin linje mellom kvalitet og kommersiellalitet. Med dette albumet har han et politisk budskap om hvordan Amerika behandler deres svarte innbyggere idag, hvor han går løs på både Black Lives Matter, Donald Trump, Hillary Clinton, det politiske systemet generelt og det afroamerikanske samfunnet i sin helhet. På sanger som Land of The Free hvor han blant annet snakker om hvordan slavekulturen fortsatt henger igjen idag, sier han "In the land of the free, it's full of free loaders/ Leave us dead in the street to be their organ donors/"

Shit's heavy, dawg.

Videre har vi Devasted, som fungerer som albumets mer kommersielle hit-forsøk, med et fint budskap om positivitet og at lysere tider alltid venter. Catchy refreng med en absolutt brukbar synging og den mest trappy beaten Joey har ridd (kanskje) noensinne. Rockabye Baby, den beste sangen på albumet, har en skummel og truende sound med en aggresiv, sulten og monstrøs Joey som leverer et beist av et vers, og klarer likevel ikke nå opp til ScHoolboy Q som har skrevet det som like gjerne kan bli årets beste gjestevers. Høydepunktet til albumet er likevel sisteverset til AmeriKKKan Idol, som er noe man burde høre selv. Ta meg på ordet.

Sonisk så har albumet en ganske jazzy sound fra start til slutt. Albumet er nemlig veldig konsistent med få sanger som høres altfor ulike ut fra den forrige, uten at det blir kjedelig å høre på. Rett og slett ett bunnsolid album fra Joey med et budskap man ikke burde kimse av.

9/10

T.F - No Hooks

T.F er en av to barndomsvenner ScHoolboy Q skikkelig introduserte for verden på sangen "Tookie Knows II" fra fjorårets Blank Face LP, og T.F la igjen et bra inntrykk inn til denne mixtapen.

Som navnet tilsier er det ingen hooks å spore i dette prosjektet, uten at jeg egentlig savner dem. Dette er straight bars fra start til slutt, og det bugner over av smarte og kvikke ordspill og punches. Stort mer enn det får du ikke tho.

7/10

Traffic - Talk of The Streets

Traffic er en av to barndomsvenner ScHoolboy Q skikkelig introduserte for verden på sangen "Tookie Knows II" fra fjorårets Blank Face LP, og Traffic la igjen et bra inntrykk inn til denne mixtapen.

Ett inntrykk han ikke klarte å holde gjennom de 20 minuttene han ga oss. Basic lines som ikke gir deg noe særlig, svake budsjettbeats som ikke gjør deg pumped på noen måte og som heller ikke støtter opp det han sier. Plusspoeng for hard delivery og en stemme så ødelagt av Henny og sigaretter at det nesten blir litt morsomt.

2/10

Rick Ross - Rather You Than Me

Husker nesten ingenting fra dette albumet. Nesten...

TRAP TRAP TRAP TRAP TRAP TRAP

TRAP TRAP TRAP TRAP TRAP TRAP


http://www.youtube.com/watch?v=MJYcQaAlLFQ


3-4/10

Album 2017

1. Kendrick Lamar - DAMN.
2. Joey Bada$$ - ALL-AMERIKKKAN BADA$$
3. Wiley - Godfather
4. Migos - Culture
5. T.F - No Hooks
6. Mastodon - Emperor of Sand
7. Mike WiLL Made-It - Ransom 2
8. Pink Guy - Pink Season
9. Drake - More Life
10. Big Sean - I Decided.
11. Ed Sheeran - Divide
12. Future - s/t
13. Rick Ross - Rather You Than Me
14. Traffic - Talk of The Streets
15. Future - HNDRXX


Favoritt sanger i null rekkefølge

Spoiler (klikk for å vise)



Last.fm | Spotify | PS4: Myggdreper
Spiller: Mafia III | Ser på: Rick and Morty
Grotlo
Monday, May 29, 2017 1:28:59 AM


Innmeldt: 12/23/2008
Innlegg: 3,872


Til toppen
Paramore - After Laughter

Eg har aldri vore ein super fan av Paramore. Det er mange sangar av dei eg likar veldig godt, men eg har aldri gått inn for å høre på dei noko særleg. Dette albumet er også ein heilomvendig frå dei tidlegare albuma, så det er vanskeleg for meg å kalle meg ein fan av dei generelt.

Retninga som Paramore har tatt på dette albumet er mykje meir radiovennleg enn tidlegare, men med Hayley som vokalist, så vil dei alltid ha noko unikt som gjer Paramore til Paramore. Den gamle gitaristen er også tilbake, som betyr ein return til meir riff-baserte sangar, som i lag med Hayley, gjorde at Paramore var meir enn eit average pop-punk band frå 2005 og utover.

Dette albumet er meir sukkersøtt enn tidlegare, med tydeleg inspirasjon frå band som har ein meir "tropisk" lyd til musikken sin. Det gjer dette albumet veldig happy-sounding, noko eg ikkje har noko imot (legger merke til når eg hører på dette at eg manglar å høre på happy musikk). Singlane Hard Times og Told You So er veldig fine pop-hits og Pool har ein utruleg happy "isbilen" sound til seg, og dei er alle dei beste sangane på albumet. Resten er eg ikkje så veldig hyped på. Eg følte at albumet dabba ein del av på siste halvdel og eg huskar rett og slett ikkje så mykje frå det.

Sjølv om dei har tatt musikken sin i ein anna retning, så har eg ikkje noko særleg imot dette albumet. Det er veldig glad musikk, men ingenting særleg minneverdig med det.

6/10

Pain of Salvation - In The Passing Light of Day

Another time.

Voyager - Ghost Mile

Another time.

White Ward - Futility Report

White Ward er eit band som kanskje er litt for tryhard på å høres unikt ut. Musikken har litt black metal-ish atmosfære til seg, med meir typiske metal-hooks på nokon segment og jazz tvunget hardt inn i det heile. Stillborn Knowledge er ein god sang med hooksa den har, men ellers så ødelegger den tvungne jazzen mykje. Istadenfor ein god smoothie-blanding, med litt av alt det gode, så er dette heller ein blanding med olje og vatn.

5/10

Pink Season: The Prophecy

Dette er faktisk ein remix EP med sangane frå Pink Season som kom i år. Eg er ikkje så veldig vandt til eit slikt format og er vertfall ikkje vandt til å prøve å sei noko om det eller rangere det.

Alle sangane har fått ein veldig mykje meir crisp lyd og produsert betre, men det er til å forvente når musikken blir remixed. Humoren av Pink Season er heilt strippa vekk, men mykje av stemninga til original sangane blir igjen, som er ganske godt gjort. Sjølve musikken blir satt i hovudfokus og original sangane som hadde ein meir chill stemning har blitt remixed til veldig chille sangar, som Fried Noodles av Getter. Dei crazy sangane har blitt gjort om til syre, som er veldig interessant å høre på... og faktisk litt kult. Stfu er ikkje ein god remix derimot.

6/10

HEADS UP folkens! Big news!!!

NY SANG FRÅ ARCANE ROOTS! Heilt seriøst! Denne sangen er eit god damn mesterverk! For meg, så er dette årets sang og eg har blitt så latterleg hyped på deres neste release! Hør den!!!


http://www.youtube.com/watch?v=J3TjDUnlclk


Mitt musikkår 2017:

Spoiler (klikk for å vise)



| Spelar: Playerunknown's Battlegrounds | Serie: ... |
Kabonga700
Monday, July 03, 2017 6:22:26 AM


Innmeldt: 7/13/2015
Innlegg: 46


Til toppen
En liten oppdatering fra meg. Hører på ganske lite musikk om dagen, særlig veldig lite metal. Har derimot dultet borti noe hiphop og jobber med å utvide horisonten litt. Føler musikk blir mer og mer en casual greie for min del. Skal derimot ikke se bort i fra at jeg skyter inn noen anmeldelser eller noe i den gata, innimellom.

Ser på: Ingenting | Spiller: The Walking Dead (Telltale) | PS4: Kabonga900

Myggdreper
Thursday, July 06, 2017 7:43:58 PM


Innmeldt: 10/23/2009
Innlegg: 1,143


Til toppen
SZA - Ctrl

SZA er TDE's kvinnelige element, som ikke helt har klart å overbevise så langt. Med hennes debutalbum Ctrl har hun derimot klart å overbevise meg, med en åpen og uredd utbrodelse om hvordan det er å være 'the sidechick'. Hun forteller historier om hvordan hun dro til Las Vegas på valentinsdagen med hennes elskers bestekompis som en hevn mot hans utroskap (vet ikke om dette er ekte eller ei, men det høres ikke ut som noe du bare finner på) og hvorfor hun til tross for å bli siklet på av alle hennes mannlige fans fortsatt har usikkerheter knyttet til utseendet hennes. Doves In The Wind, albumets beste spor, diskuterer sweet tight pussy - rett frem, uten å legge slør på noe som helst - og hvordan det kan korrumpere tankegangen din. Sleng på Kendrick Lamar som leverer et av sine bedre gjestevers fra den siste tiden og du har en ekte innertier.

Sonisk kjører SZA en fusion av R&B og neo soul, med noen elementer fra trap-inspirert hiphop, som er akkurat slik jeg liker det. SZA sine vokaler er ikke akkurat grensesprengende, men hun er likefullt vakker å høre på, selv også de få gangene hun øker tempoet til rap-sang.

8/10

Denzel Curry - 13

Denzel Curry har åpenbart tatt inspirasjon fra Death Grips sine beats uten å gå helt overboard, som skaper akkurat den balansen jeg digger. Som vanlig herlig aggresiv og teknisk fremragende flow og delivery fra Denzel, som resulterer i en fantastisk EP som jeg håper er et spor om hva vi har å vente i fremtiden.

8/10

Young Thug - Beautiful Thugger Girls

Alle snakket om hvor ekstremt country-inspirert dette albumet var, og Thugger's sine produsenter sa at dette var det mest unike rap-albumet de hadde hørt. Det kunne jo kanskje stemme, om den country-sounden varte i mer enn bare én sang.

ÉN sang.

Resten av albumet blir egentlig bare for alminnelig til at jeg orker å høre det igjen, som er synd, for Thugger har virkelig levert før med sine mixtapes - så jeg skjønner virkelig ikke hvorfor han skulle plutselig svikte med debutalbumet sitt.

4/10

Gucci Mane - Droptopwop

Gucci Mane + Metro Boomin.

Trap-sjangerens Jesus.
Trap-sjangerens største produsent noensinne.

Tapen gikk inn det ene øret mitt og ut det andre.

3/10

2 Chainz - Pretty Girls Like Trap Music

SKUFFAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA

Good Drank er iallefall bra, da

4/10

Album 2017

1. Kendrick Lamar - DAMN.
2. Joey Bada$$ - ALL-AMERIKKKAN BADA$$
3. Denzel Curry - 13
4. SZA - Ctrl
5. Wiley - Godfather
6. Migos - Culture
7. T.F - No Hooks
8. Mastodon - Emperor of Sand
9. Mike WiLL Made-It - Ransom 2
10. Pink Guy - Pink Season
11. Drake - More Life
12. Big Sean - I Decided.
13. Ed Sheeran - Divide
14. 2 Chainz - Pretty Girls Like Trap Music
15. Young Thug - Beautiful Thugger Girls
16. Future - s/t
17. Rick Ross - Rather You Than Me
18. Gucci Mane - Droptopwop
19. Traffic - Talk of The Streets
20. Future - HNDRXX


Favoritt sanger i null rekkefølge

Spoiler (klikk for å vise)


Last.fm | Spotify | PS4: Myggdreper
Spiller: Mafia III | Ser på: Rick and Morty
Grotlo
Monday, July 31, 2017 10:23:34 PM


Innmeldt: 12/23/2008
Innlegg: 3,872


Til toppen
Royal Blood - How Did We Get So Dark?

For litt sidan, så lærte eg at dei beste sangane frå det første albumet til Royal Blood var ein del av ein EP som kom tidlegare. Det vil seie sangar som Out of the Black, Figure it Out og Little Monster. Dei andre sangane frå det første albumet? Ingen huskar dei. Etter å ha hørt dette nye albumet, så har det bekrefta mistanken om at dei har mista det. Bortsett frå Lights Out, så er det ingenting anna verdt å høre på her.

Mange av sangane er det typiske Royal Blood når dei ikkje har ein særleg ide til eit riff eller ein melodi, og det blir veldig lite minneverdig. Eg huskar ingen andre sangar enn Lights Out.

5/10

Elder - Reflections of a Floating World

Dette er eit band som lagar musikk eg vil høre meir av. Sakte tempo utan å vere doom, ikkje dystert og rett og slett vakker musikk.

Med Elder, så er det instrumentale nesten alltid ypperleg og dette albumet er intet unntak. Reflections of a Floating World er det mest melodiske og vakre albumet av Elder til no og det er utruleg avslappande å høre på.

8/10

SikTh - The Future in Whose Eyes?

For litt sidan, så sjekka eg ut SikTh igjen. For ein eller anna grunn så appelerte det ikkje til meg, men sidan den første gangen og no, så har dei kommet tilbake med meir musikk. EPen Opacities er ein av dei beste EPane eg har hørt og gjorde meg fan av bandet.

Dette nye albumet er ikkje like bra som Opacities, men det er eit godt album uansett. Ingen av sangane er like minneverdige som Philistine Philosophies og Walking Shadows, som er synd. Albumet har også ein litt disconnect mellom sangane, der eg synes dei ikkje har ein særleg flow mellom sangane. Det er gøy å høre på, det instrumentale er veldig bra og det er ganske kreativt, men har som sagt hørt betre frå dei.

6-7/10


Skal prøve å rangere dei andre albuma eg har hørt.

Mitt musikkår 2017:

Spoiler (klikk for å vise)



| Spelar: Playerunknown's Battlegrounds | Serie: ... |
Myggdreper
Saturday, August 12, 2017 12:18:04 AM


Innmeldt: 10/23/2009
Innlegg: 1,143


Til toppen
JAY-Z - 4:44

Tidenes kanskje aller beste rapper returnerer og er definitivt tilbake til gammel form. Det er lenge siden Jay leverte et virkelig bra album - American Gangster fra 2007 regnes som et høydepunkt i Hov sin diskografi, ellers må vi tilbake til 2003 for hans seneste klassiker - men med 4:44 kan man tydelig se og høre at han virkelig var inspirert.

Fjoråret ga oss Lemonade fra Jigga's hustru Beyoncé, som åpent snakket om utroskap. 4:44 svarer disse anklagene direkte, med en off-beat Jay som desperat kommer med en sår og ekte unnskyldning hvor han etterhvert går mer over i spoken word enn rytmisk rap. Jay tar på seg den hele og fulle skyld, selv for ting han ikke kunne gjort noe for å hindre, som Beyoncé's dødfødte barn.

The Story of O.J., albumets beste sang, handler om hvordan det svarte samfunnet ikke kan blomstre som de drømmer om når de behandler penger så uvørent og uforsvarlig som de gjør. Fremfor å skaffe seg en formue for så å umiddelbart bruke den opp burde man heller investere smart og bygge opp en generasjonsformue. Utenom det lyriske er det fantastisk å høre Hov så laidback og smooth på en sang, og ikke minst er No I.D sin produksjon utrolig.

Ellers er Family Feud og Bam andre høydepunkter, hvorav den første er en selvsikker Jay sammen med Beyonce som rapper om hvordan de sammen er et vaskeekte superpar og kommer med lines som "Ain't no such thing as an ugly billionaire, I'm cute" og "I would say I'm the realest nigga rappin' but that ain't even a statement
That's like sayin' I'm the tallest midget"
Sangen lider likevel av en noe irriterende vokal-sample, men det kommer ikke i veien.

Bam er nøyaktig hva han selv sier før hvert vers: "Fuck all this pretty Shawn Carter shit nigga, HOV" og er Hov's braggadocio-rap som kjennetegner han som intet annet, men hvorfor bassen er så latterlig svak når den burde vært skrudd opp til hundre er et rent mysterium.

Ellers er albumet fantastisk. JAY-Z beviser hvorfor han er der han er idag med et ærlig og åpent tittelspor, finansielle råd alle burde skive notater om på Story of OJ og går tilbake til hva som gjorde han populær i utgangspunktet på Bam.

9/10

DJ Khaled - Grateful

Hva skjer når du plutselig lager et faktisk halvbra album og du lurer på hvordan du kan lage et enda bedre ett? Gjør som alle actionfilmoppfølgere - mer, større, verre!

Hva i helvete discjockey Khaled Khaled tenkte på når han stappet 22 sanger inn i ett album er det nok bare han som vet, men av alle de er det to hits, og cirka tre sanger å spare på. Med andre ord, cirka 17 unødvendige sanger som ikke trengte å være der. Major Bag Alert med Migos er kanskje min personlige faovritt, men kom igjen - DET ER FØKKINGS MIGOS. Og dette er en ganske standard Migos-sang også.

Iced Out My Arms har et bra Migos-vers og min guilty pleasure 21 Savage, men Future sin intro og dødskjedelige refreng dreper sangen for min del.

Shining er en dårligere versjon av fjorårets I Got The Keys.

Travis Scott er overalt på albumet og leverer sjeldent noe å skrive hjem om. Syngingen hans på On Everything er øredøvende og rett og slett stygg, og selv om jeg ikke plages av han på It's Secured er hele den sangen en utvasket og dårligere versjon av fjorårets Nas Album Done. Nas sine bars er uinteressante og han druknes av en altfor høy beat som ikke engang er særlig bra.

Det gjelder egentlig alle beats, de SKRIKER budsjett. Utenom Calvin Harris, Metro Boomin og Khaled selv har jeg ikke hørt om en eneste produsent på dette albumet, og det merkes. Svake 808-patterns, generiske hi-hats og snares samt kjedelige samples og backdrops. Jeg trodde Khaled hadde det på gang med fjorårets Major Key, men med dette albumet er alt momentum borte.

3/10

Calvin Harris - Funk Wav Bounces Vol.1

Calvin Harris gjør det Khaled prøvde på mye bedre. Plata er proppfull med store navn som leverer og vel så det på et vaskeekte sommeralbum som bugner over av varme og tropiske vibes. Høydepunktet er ScHoolboy Q som "avliver det" med verset sitt, med en mer sensuell og smooth delivery veldig uvant han, men som samtidig høres helt organisk og naturlig ut. Man skulle helt ærlig tro han ikke gjorde noe annet.

6.5/10

Vince Staples - Big Fish Theory

Vince har rekruttert en haug med talentfulle og avant-garde produsenter som spesialiserer seg på dance og electropop, og har med det lagd det sonisk mest interessante albumet så langt i år. Jeg skal ikke engang prøve å beskrive det, for det vil bli veldig langdrygt pga hvor varierte beatsene er fra hverandre.

Rent lyrisk er dette ganske lite imponerende fra Vince - selv om han som regel presenterer det på en godt over middels bra måte, er det ikke første gang vi hører han snakke om de samme emnene som dukker opp her. Det meste gjorde han bedre på Summertime 06, hans forrige album. Det meste blir riktignok tilgitt takket være "Yeah Right", et beist av en rapsang som inneholder et monster av et vers fra King Kendrick som går inn i en regelrett krig med den beste beaten på albumet. Om dette ikke gjør deg hype, vil ingenting gjøre det.

7/10

Album 2017

1. Kendrick Lamar - DAMN.
2. Joey Bada$$ - ALL-AMERIKKKAN BADA$$
3. JAY-Z - 4:44
4. Denzel Curry - 13
5. SZA - Ctrl
6. Wiley - Godfather
7. Migos - Culture
8. Vince Staples - Big Fish Theory
9. T.F - No Hooks
10. Mastodon - Emperor of Sand
11. Calvin Harris - Funk Wav Bounces Vol.1
12. Mike WiLL Made-It - Ransom 2
13. Pink Guy - Pink Season
14. Drake - More Life
15. Big Sean - I Decided.
16. Ed Sheeran - Divide
17. 2 Chainz - Pretty Girls Like Trap Music
18. Young Thug - Beautiful Thugger Girls
19. Future - s/t
20. Rick Ross - Rather You Than Me
21. Gucci Mane - Droptopwop
22. DJ Khaled - Grateful
23. Traffic - Talk of The Streets
24. Future - HNDRXX


Favoritt sanger i null rekkefølge

Spoiler (klikk for å vise)


Last.fm | Spotify | PS4: Myggdreper
Spiller: Mafia III | Ser på: Rick and Morty
Grotlo
Friday, September 08, 2017 10:42:23 PM


Innmeldt: 12/23/2008
Innlegg: 3,872


Til toppen
Queens of the Stone Age - Villains

Dette er ikkje deiras beste. ...Like Clockwork var veldig spaca til tider, men utruleg originalt og kult. Villains høres ut som eit album der dei prøvar å høres maks ut som seg sjølv, med ein litt meir wacky sound. Singlen The Way You Used to Do er grei og singelen The Evil Has Landed er veldig kul. Sangane Feet Don't Fail Me og Villains of Circumstance er dei beste sangane ellers. Er usikker på om eg trur albumet høres inspirert ut eller ikkje. Trur heller eg lenar meg på at dei arbeidet hardt til å lage eit bra album, sjølv om dei ikkje heilt følte for det. Har ikkje peiling om det stemmer, men det er det det følast ut som.

Villains blei dessverre ikkje det beste QOTSA albumet frå 2017. Deaf Radio med Alarm vant den æren.

6-7/10

YOU SHOULD HEAR:


http://www.youtube.com/watch?v=TtwYPAh5Yq8



http://www.youtube.com/watch?v=yAfAxmhWmcQ


Mitt musikkår 2017:

Spoiler (klikk for å vise)



| Spelar: Playerunknown's Battlegrounds | Serie: ... |
Myggdreper
Saturday, September 16, 2017 12:15:48 AM


Innmeldt: 10/23/2009
Innlegg: 1,143


Til toppen
Tyler, The Creator - Flower Boy

Det at Tyler står frem som rapgamets kanskje aller første åpne homofile person er helt ærlig det minst interessante ved dette albumet, og det er på alle måter positivt.

Rapper/produsent/designer/mogul The Creator Tyler snakker om hans relevanse (kjenner folk han for rapperen eller Twitter-personligheten?), sin egen usikkerhet (blir albumene hans bare verre og verre?) og en hans egen tomhet (er den morsomme og fargerike personligheten hans bare en fasade?) med så mange smarte og vittige ordspill omhandlende grønt planteliv, levert med en beundringsverdig flow og overraskende behagelig stemme (selv når han synger) at dette albumet kunne blitt topp fem, bare basert på dette. Men det beste med albumet er en helt framifrå produksjon med mellow og regelrett nydelige beats som kan sette deg i en transe. For de som liker Tyler sin mer hardcore og gritty stil er det to sanger, Who Dat Boy og Ain't Got Time! som leverer akkurat det dere er vant til, men de sangene drukner helt ærlig i de andre mer kreative og uvanlige sangene Tyler har skapt. Sonisk årets vakreste album, punktum.

9/10

A$AP Mob - Cozy Tapes Vol. 2: Too Cozy



4/10

21 Savage - Issa Album

Min guilty pleasure rapper serverer det han kan best, gritty trap med carefree delivery som helt ærlig låter bedre enn det burde.

6/10

A$AP Ferg - Still Stiving

Ikke like bra som Trap Lord, men det er en mixtape, så det er egentlig unnskyldt. Dessverre er det ofte gjestene som tar oppmerksomheten fra Ferg, som ikke burde være tilfelle når Ferg er så underholdende som han er.

6.5/10

XXXTentacion - 17

Egentlig ganske edgy-emo-whiny-teen-opplegg, men det låter egentlig ganske fint. Han skal ha for å bringe mental helse frem i lyset i dagens største musikksjanger, men er ikke helt sikker på om timingen er rett eller om han i det hele tatt er rett person til å gjøre det. Enkelt årets mest polariserende album. Albumet taler ikke så mye til meg personlig heller. Idk man er ganske delt på denne

6/10

Lil Uzi Vert - Luv Is Rage 2

To-tre sanger å spare på (inkludert XO Tour Llif3), så ganske standard pop-rapper saker der altså

4/10

Album 2017

1. Kendrick Lamar - DAMN.
2. Joey Bada$$ - ALL-AMERIKKKAN BADA$$
3. JAY-Z - 4:44
4. Tyler, The Creator - Flower Boy
5. Denzel Curry - 13
6. SZA - Ctrl
7. Wiley - Godfather
8. Migos - Culture
9. Vince Staples - Big Fish Theory
10. T.F - No Hooks
12. Mastodon - Emperor of Sand
13. Calvin Harris - Funk Wav Bounces Vol.1
14. A$AP Ferg - Still Striving
15. 2 Chainz - Pretty Girls Like Trap Music
16. Mike WiLL Made-It - Ransom 2
17. XXXTentacion - 17
18. 21 Savage - Issa Album
19. Pink Guy - Pink Season
20. Drake - More Life
21. Big Sean - I Decided.
22. Ed Sheeran - Divide
23. A$AP Mob - Cozy Tapes Vol. 2: Too Cozy
24. Young Thug - Beautiful Thugger Girls
25. Future - s/t
26. Lil Uzi Vert - Luv Is Rage 2
27. Rick Ross - Rather You Than Me
28. Gucci Mane - Droptopwop
29. DJ Khaled - Grateful
30. Traffic - Talk of The Streets
31. Future - HNDRXX

Flyttet 2 Chainz - Pretty Girls Like Trap Music opp til en 15. plass etter å ha hørt det flere ganger. Skriver kanskje om anmeldelsen også.


Favoritt sanger i null rekkefølge

Spoiler (klikk for å vise)


Last.fm | Spotify | PS4: Myggdreper
Spiller: Mafia III | Ser på: Rick and Morty
Grotlo
Saturday, September 16, 2017 12:24:14 AM


Innmeldt: 12/23/2008
Innlegg: 3,872


Til toppen
[Myggdreper wrote:]
A$AP Mob - Cozy Tapes Vol. 2: Too Cozy



4/10

10 months ago:

[Myggdreper wrote:]
A$AP Mob - Cozy Tapes: Vol. 1 Friends -



4/10

Good callback.



To av mine mest etterlengtede album; Melancholia Hymns av Arcane Roots og Clairvoyant av The Contortionist, kom ut i dag. Må høre igjennom dei fleire gangar til før eg klarar å formulere tankar om dei.



Arcane Roots - Melancholia Hymns

Endeleg er den her! Den første singelen kom jo i fjor og vi har fått til saman fem singlar til no. Arcane Roots er eit band eg har blitt lidenskapeleg opptatt av, ikkje berre fordi det har blitt til eit av mine favorittband, men også pga bandet ikkje har oppnådd sukssessen dei har fortjent endå, med ein sound som ærleg talt er veldig delbar. Derfor har eg sidan 2014 prøvd å delt bandet med så som mogleg og dei har lett vore min mest likte anbefaling til andre når det gjelder musikk.

Dette nye albumet kommer to år etter den førre EPen og fire år etter det første albumet. Arcane Roots kan bli beskrevet som eit alternativt rockeband med progressive og math elementar, men med dette nye albumet så har dei gått all out for å skape den største sounden dei kan som framleis er dei, utan å spare på noko. Dette bandet er ikkje berre eit rockeband lengre, dei har transcended...

Singlane "Matter" og "Off the Floor" vil eg seie er det som minnar mest om Arcane Roots som eg kjennar og elskar, men dei er framleis veldig store og epice sangar med elementar av musikk som dei aldri har gjort før. Matter er ein god damn kul sang som groover så sjukt og er klart ein av mine favorittar på albumet.

Det som gjer albumet så spesielt er korleis dei har inkorporert mykje electronica elementar. Mange får ikkje til dette, pga dei brukar det som eit ekstra lag oppå musikken, som er utruleg openbart og unødvendig. Dette three-piece bandet får det til, pga denne elektroniske musikken er sangane og ikkje berre eit ekstra lag som vi kunne ha vore foruten. Med dette, så høres sangane utruleg grand ut og epic.

Mykje av materialet til Arcane Roots har vore utruleg vakkert, og dette albumet er intet unntak. "Indigo" og "Half the World" er øre-godteri og ein massasje for hjernen. "Half the World" er også ein god damn prestasjon. Eit av årets desidert beste sangar!

Albumet har to svake sangar dessverre. Den første singelen "Curtains" er ein epic, men den er litt kjedeleg med ein avslutning som ikkje nådde forventningen til heile den oppbyggingen. "Fireflies" er berre ikkje på nivået med dei andre sangane og er litt underveldande. Disse sangane tar opp sånn 20 % av albumet, så det betyr jo at resten er drit bra! 20 % meh og 80 % fantastisk er ein utruleg score!

Melancholia Hymns er ein verdig oppfølger til Blood & Chemistry, eit av mine favoritt album igjennom tidene, og til Heaven & Earth. Dette er ikkje berre "meir av det gamle", kva enn det skulle ha vore. Bandet utfordra seg sjølv til å komme med den største musikken dei kunne og det er klart at disse musikerene har utvikla seg stort! Gjer deg sjølv ein tjeneste og hør dette albumet!

8-9/10

Leprous - Malina

Eg er usikker på om eg berre er lei av slik musikk som Leprous lagar eller om dette berre er eit kjedeleg album. Trur det er mest sannsynleg er den siste, for sangar som Rewind frå deiras førre album er awesome. Dette albumet er berre uinteressant for meg. Singlane "From the Flame" og "Illuminate" er gode, men ellers huskar eg ikkje ein drit.

5/10

Foo Fighters - Concrete and Gold

Dette er snork. "Run" er ein kjempe bra singel, men ingen andre sangar her er verdt å høre. Foo Fighters har visst mista det som gjer dei gøy. Dette albumet får dei til å verke som eit utruleg generisk og kjedeleg rockeband. Nokon sangar er berre old Foo Fighters type sangar som ikkje var hits, der dei går inn det eine øret og ut det andre. Run er ein god sang, og nokon sangar har nokon kule partiar, men det er ikkje nok til å gjere dei til heile gode sangar. "Wasting Light" er det siste gode Foo Fighters albumet, hør heller den igjen.

5/10

The Contortionist - Clairvoyant

Dette er kanskje den største overraskelsen for meg i 2017. "Language", The Contortionist sitt førre album, var ikkje allverda, men eg trur min misnøye var min typiske resistanse mot musikk som eg får beskjed at eg burde like. Etter den første singelen "Reimagined", så blei eg frelst for dette albumet. Den sangen går vekk ifrå alt som eg ikkje likte med tidlegare The Contortionist sangar og er ein av dei vakkraste sangane eg har hørt.

Dette albumet gjorde utviklingen til dette bandet langt meir tydeleg og er sikkert siste delen av deiras overgang. Dei starta først som eit "atmosfærisk deathcore"-band, og med kver release, så blei det mindre av deathcore delen deiras. No er The Contortionist eit band som grenser mellom rock og metal, og det er det beste dei har vore.

Etter "Reimagined", så kom singelen "Absolve", ein sang som er langt meir fokusert på det instrumentale og får ein til å skjønne kor gode og kreative kvart bandmedlem er i sine instrumentar. "Return to Earth" er den siste singelen og er meir ein blanding av dei førre singlane, med "Reimagined"s enkle og vakre natur, til "Absolve" sin interessante sangstruktur. "Reimagined" er den vakraste sangen, men "Return to Earth" er den betre sangen.

Det viser seg at det er ein grunn til at disse tre sangane var singlane for albumet, fordi dei var eigne heile sangar. Mange av dei andre sangane er meir atmosfæriske trips enn fullstendige sangar. Tittelsangen og sluttsangen er dei beste av disse sangane og er dei som er på samme nivå. Om resten hadde vore meir sjølvstendige sangar, eller på samme nivå som dei andre atmosfæriske sangane, så hadde dette vore eit feilfri album. Dei er ikkje dårlege akkurat, men er ikkje like minneverdige.

Eg trudde aldri at eg kom til å vere hypa for eit The Contortionist album, men eg var det for denne. Dette er eit kjempe bra album der høgpunktene er for høge for sitt eige beste. Om dei hadde fått inn fleire sangar med samme kvalitet som singlane, så kunne dette ha vore AOTY. Sjekk den ut for dere sjølv!

7-8/10

Med tanke på scoresa eg har gitt ut, så er det kanskje tydeleg at scoren og rangeringane er litt inkonsistent, og det er eg klar over. Eg synes det er vanskeleg å klare å matche opp begge, så eg berre plasserer det der eg synes er rett.

Mitt musikkår 2017:

Spoiler (klikk for å vise)





| Spelar: Playerunknown's Battlegrounds | Serie: ... |
Hurtigsvar Gjem hurtigsvar
Du må være medlem og logget inn for å svare på i forumet.
Brukere av dette temaet
Gjest, Myggdreper



Gå til forum
Du kan ikke poste nye innlegg i dette forumet.
Du kan ikke svare på innlegg i dette forumet.
Du kan ikke slette dine innlegg i dette forumet.
Du kan ikke endre dine innlegg i dette forumet.
Du kan ikke lage avstemminger i dette forumet.
Du kan ikke stemme i dette forumet.

RSS