Ah, det er godt å være tilbake
0

Ah, det er godt å være tilbake

nov 26 Anders Lønning  

Jeg skal ærlig innrømme at når jeg først så konsepttraileren til Nintendo Switch og oppdaget at en av spillene de viste frem var The Elder Scrolls V: Skyrim, så hoppet hjertet mitt først over et slag, før jeg så begynte å tvile på hvorvidt det ville la seg gjøre.

På den ene siden så burde selv en håndholdt maskin i herrens år 2017 klare å kjøre et 6 år gammelt spill relativt greit, men på den andre er Skyrim liksom ikke et hvilket som helst spill heller. Det er nok mange av oss som husker den frustrerende opplevelsen spillet tilbydde på Playstation 3, med nesten uholdbare lange innlastingsskjermer og tidvis hakkete gameplay.

Alle av Bethesdas åpen-verden-rollespill, fra The Elder Scrolls IV: Oblivion til Fallout 4, har for meg alltid føltes som om de står på vippepunktet mellom å være mesterverk og tekniske katastrofer. Hver minste lille endring i koden står i fare for å velte hele lasset. Så hvor godt kunne dette enorme spillet egentlig portes over til en så svak konsoll som Nintendo Switch?


Overraskende godt, faktisk

The Elder Scrolls V: Skyrim på Switch tar meg rett tilbake til mørke høst- og vinterkvelder som nå virker så alt for lenge siden. Det kjører helt strålende med relativt korte lastetider og en bildefrekvens jeg ennå ikke har lagt merke til at dypper.

Ikke bare det; spillet føles så innmari godt tilpasset håndholdt spilling, og ikke minst med tanke på hvordan jeg som småbarnsfar har endret spillevaner de siste årene. Min affære med Skyrim da det først kom ut var et dypdykk på langt over 200 timer, hvor hver økt varte minst en håndfull timer.

Nå kan jeg lett finne frem Switchen, benke meg på sofaen og bare drømme meg av sted til de kalde ødemarkene, de mørke men likevel innbydende hulene, og de majestetiske dragene som alle bidrar til at det bare er Skyrim som er Skyrim. Selv små økter leder som regel til et eventyr, og det er slik spillet klarer å gripe fatt i meg på mye av den samme måten Breath of the Wild gjorde tidligere i år. 

En komplett opplevelse

Skyrim for Switch er samme versjon som kom til Xbox One og Playstation 4 i oktober 2016 og kommer derfor komplett med både en grafisk overhaling samt de tre utvidelsespakkene DawnguardHearthfire og Dragonborn. 

Spillet ser naturligvis ikke like skarpt ut som det gjør på PC, Xbox One eller PS4 da de utgivelsene da de kjører på langt kraftigere maskinvare enn hva lille Nintendo Switch har å tilby.

Med det sagt så ser denne utgaven av Skyrim ikke så aller verst ut heller, spesielt ikke hvis du spiller det håndholdt. Den ser for eksempel langt bedre ut enn hva spillet gjorde på både Xbox 360 og PS3 i sin tid.

Når det kommer til modding har jeg gode og dårlige nyheter. Den gode er at Nintendo Switch-versjonen av The Elder Scrolls V: Skyrimikke på noen måter tvinger deg til å bruke Bethesdas beryktede Creation Club. Den dårlige er at spillet på ingen måter støtter modding i det hele tatt.


Moving on…

Men hva er vel en Nintendo-utgivelse uten en form for tvangsinnføring av en eller annen slags gimmick? Joda, Nå kan du spille Skyrim med bevegelseskontrollere hvis du holder en JoyCon i hver hånd.

 

Det verste er at det faktisk fungerer sånn halvveis. Det er sannelig ikke slik jeg har tenkt til å spille spillet i tiden fremover, men det er jo litt morsomt at det er der for de som ønsker det. At du kan sikte med pil og bue ved bruk av gyroen i kontroller/konsollen er også et morsomt, og ikke minst nyttig, tilskudd til Skyrim-opplevelsen. 

Å spille Skyrim på Switch har føltes litt som å forelske seg i noe på nytt. Jeg har titt og ofte de siste årene lekt med tanken på å gå tilbake til Skyrim, men det endeløse havet av spilllanseringer har jeg rett og slett ikke funnet tid. Nå har jeg muligheten til å finne frem Skyrim på Switchen enten jeg sitter på bussen på vei til jobb, sitter på et fly, eller hvis jeg skal på en fest på et hustak i New York. Nei men se det: Nintendos konsepttrailer var visst ikke helt på jordet likevel.

About Anders Lønning

Tobarnsfar fra Haugesund med dagjobb som elektriker/automatiker i oljebransjen. Har skrevet om spill av og på de siste seks årene, og er over gjennomsnittet glad i filmen Dredd fra 2012.