La meg bare si først av alt. Jeg hater skrekkspill og jeg hater å bli skremt. Siden jeg så Forbannelsen (The Grudge) på Forum Kino en oktober natt for mange herrens år siden har jeg hatet den følelsen av plutselig økning av adrenalin etterfulgt av dødsangst.

Likevel er det noen som elsker det å bli skremt, hele tiden spille med høy puls, og skrike ut lungene sine. Mange suksessfulle serier har vært basert på det å skremme en person. Silent Hill og Fatal Frame bare for å nevne noen. Likevel har har det de siste årene blitt en sjanger uavhengige utviklere har begynt å trykke til sitt bryst, siden det sjelden krever de store ressursene for å skape gode konsepter.

Slenderman fikk mye oppmerksomhet for to år siden, og Haunted Memories fikk skryt for sin unike stil. Begge var skapt av uavhengige spillskapere men fikk stor oppmerksomhet. Horror krever nemlig ikke mye for å skape en minneverdig opplevelse, de fleste husker nemlig den gang vi hadde dødsangst fordi zombiehundene kom gjennom vinduet, eller når Gohma kommer kravlende nedover veggen. Nå har det uavhengige spillselskapet animdude tatt det hele et skritt videre.

Dette er kontoret som du skal styre fra. Strømmen går fort.

Animitronisk mareritt.

For en ukes tid siden kjedet jeg meg og bestemte for å finne noen gode billige spill på steam. Etter å lett etter noen anbefalinger landet jeg på to titler. Det ene var Dwarf Fortress klonen Gnomoria, det andre var et pek-og-klikk spill kalt Five Nights at Freddy’s. Det skulle vise seg at sistnevnte spill var noe av det mest skremmende jeg noensinne hadde spilt.

Five Nights at Freddy’s som ble gitt ut på Steam tidlig i august er et skrekkspill som jeg aldri har opplevd noe lignende til. Den eneste sammenligningen jeg klarer å dra er det svært utskjelte kult-spillet Night Trap til Sega Genesis i 1992. Konseptet her er mye av det samme, hvor du styrer forskjellige kameraer og må ta raske beslutninger utfra hva som skjer der.

Du spiller som en underbetalt nattevakt på en familieresturant (Freddy’s) som tilbyr elektroniske syngende roboter som underholdning. Når kvelden stiger på og restauranten stenger er du alene på kontoret. Dessverre har disse robotene, som er forkledd som barne-tv figurer, andre planer. Den planen er å ta deg av dage. Klarer du å overleve fem netter?

En av robotene har oppdaget kameraet og står i dette tilfellet rett utenfor kontoret du befinner deg i.

Enkelt konsept.

La det bare være sagt, det er ikke mye variasjon i spillet, men det har kun et mål, og det er å skremme deg. Noe det klarer til de grader. Hoveddelen av spillet foregår ved at du blar deg gjennom flere kamerafeeds rundt det store lokalet. Etterhvert vil du oppdage at noen av disse robotene begynner å bevege på seg. Når det skjer betyr det at de er på vei mot deg. Da må du raskt stenge døren eller slå på lysene utenfor kontoret ditt. Det skremmer dem vekk.

Dessverre jobber du for en skikkelig gjerrigknark, så elektrisitet får du fra en generator som hurtig bruker opp strømmen hvis døren er stengt eller lysene er på, og når strømmen går er du et lett bytte. Så du må hele tiden prioritere og være årvåken på detaljene. Noen av robotene har forskjellige egenskaper. Den farligste av dem blir sjalu hvis det går for lang tid mellom hver gang du sjekker kameraet, og begynner da å løpe mot kontoret. Det eneste varselet du får er en lav musikk-tone og at den ikke er på kamerabildet.

Hovedparten av tiden stirrer du på skjermen, men neste gang du tar en titt kan en av dem være borte

Det er et enkelt konsept, som fungerer overraskende effektivt. Flere ganger har jeg blitt så skremt at jeg skriker høyt, og i et tilfelle hulket jeg nesten. Du vil blant annet oppleve at robotene står rett ved siden av deg når du snur deg hvor de raskt hopper på deg og skjermen blir svart.

Grafikken passer også perfekt inn. Robotene ser ut som bamser og i et annet scenario vil de kanskje ha blitt brukt i et bompibjørene spill, men her er de mer skremmende en et saldobrev fra lånekassen. Det kan også ta tid før du faktisk oppdager at disse robotene er i bildet. I mange tilfeller er de så godt skyggelagt at du faktisk stirrer på skjermen i to-tre sekunder før du skjønner at de stirrer rett mot kameraet.

Konklusjon:

Dette spillet er årets Slenderman. For deg som elsker å bli skremt, eller leve med at du har en sammenhengende puls, så er dette absolutt verdt å prøve. Det er ikke et langt spill, eller noe sterk historie som driver plottet fremover. Det er kun skapt for å skremme deg, og det klarer de til de grader. For rundt 30-40 kroner er dette noe man absolutt bør prøve.

Jeg tør nesten ikke tenke på hvordan dette spillet ville ha blitt med Occultus Rift.

Sov godt