0

Anmeldelse: Mario Tennis Aces – Mario i kortvarig god form

Mario og sport går sammen som hånd i hanske, men likevel er det en stund siden det har vært lansert et skikkelig fokusert Mario-sportspill til konsoll. På Nintendo Gamecube spilte jeg både fotball, golf, tennis og til og med baseball med Mario på banen. Alle disse spillene var viktige ingredienser i flere av mine beste sommerminner som varierte imellom å klare en tenniscup på høy vanskelighetsgrad, eller samle en stor gjeng med venner for å lære å spille baseball på ordentlig. Skuffelsen var derfor utrolig stor da Mario Tennis: Ultra Smash på Wii U viste seg å være et skamdårlig produkt som ikke på noen som helt måte føltes ferdig ut. Heldigvis er Mario Tennis Aces til Switch en helt annen historie. Jeg har ikke kost meg så mye med Mario Tennis på lenge.

SUPERANGREP: Hvor farlig kan egentlig en runde tennis være?

Så mye å holde styr på!

Over alt annet, er Mario Tennis Aces gameplay først. Du har et ganske så bredt arsenal av angrep og bevegelser på banen, og spillets tempo er ikke til å kimse av. Dette gjør hver eneste runde intensivt og spennende, og hvert eneste poeng føles deilig å score. Du har først og fremst de vanlige slagene som topspin, et helt vanlig slag; slice, som skrur ballen; flat, et kraftig og direkte slag; lob, som kan lobbe ballen over motstanderen din, og til slutt drop shot, et slag som legger ballen så langt frem på motstanderens banehalvdel som mulig. Angrepene har for det meste sine egne knapper og er lett å holde styr på. De kan gjøres ved et enkelt tastetrykk, eller holde de inne i forveien for et ekstra hardt, ladet slag.

Hvis du vil, kan du spille Mario Tennis Aces med kun de grunnleggende angrepene, men det energitriksene som driver spillet.

Oppe i hjørnet av skjermen finner du en energimåler. Du skaper energi ved å blant annet gjøre gode servinger, blokkere motstanderens slag og når du

ENERGI: Det er skikkelig kjipt å spille tennis på helt tom mage.

slår et ladet slag. Energien kan du igjen bruke til å for eksempel bremse ned tiden, så du lettere kan løpe og nå baller som blir slått mot den andre siden av banen. Du kan også bruke oppspart energi til å skyte superslag, eller «zone shot» som det kalles i spillet. Disse er spesielle i den forstand at du kan sikte hvor du vil skyte ballen. Jeg foretrekker å bruke gyroskopet i kontrollen til å sikte med, noe som lar meg sikte hvor jeg vil meget fort, men du kan også slå det av så du kan sikte med styrespaken. Hvis du gjør et zone shot, og motstanderen tar imot ballen med rekkerten, uten å time sitt eget slag riktig, så vil rekkerten ta skade. Hvis din eller motstanderens rekkert tar nok skade vil de ødelegges, og den andre spilleren får poeng. Her må man være forsikitg, for du får bare x antall rekkerter i hvert spill. Går den siste rekkerten din i stykker, er det KO, og kampen er tapt.

Derfor er det ekstra viktig å passe på spesialskuddene. Hvis du lader energimåleren helt opp, kan du bruke et spesialskudd som kan ødelegge en rekkert umiddelbart. Alle spesialskuddene er unike for alle karakterene, og de er litt av et fyrverkeri å se på.

Historiemodusen er… ok?

ADVENTURE MODE: De glemte å putte inn eventyret i denne modusen.

Et gledelig tillegg til Mario Tennis Aces er adventure mode. Når du starter spillet først gang starter det umiddelbart her. Her får du en gjennomgang av spillet, og en liten historie å følge. Historien er dessverre absolutt ikke noe å skryte av, men det inneholder noen baner og utfordringer som fungerer utmerket som avbrekk fra den ellers «vanlige» tennisspillingen. Du styrer Mario gjennom en verden som nesten minner om et Mario Party-kart, mens du slåss mot kjente og kjære Mario-figurer på annenhvert stoppested. Det blir gjort forsøk på å holde denne modusen interessant ved å innføre et level-system for Mario, i tillegg til muligheten å skaffe flere og bedre rekkerter gjennom bonusoppgaver. Når Mario går opp i level, utvikler han seg i enten hvor fort han slår, hvor fort han løper, eller hvor smidig han er.

Men du kan ikke selv bestemme hvilke stats du vil gå opp i, og alle rekkertene du får er alltid bedre enn den forrige. Du kan skifte hvilken rekkert du vil bruke, men det er totalt unødvendig å bruke noen som helst annet enn den siste du fikk. For spesielt interesserte kan det kanskje ligge en utfordring i å kun spille med en svakere rekkert, men hvis den knuser vil du likevel få tilbake en av de bedre for resten av kampen. 

Spillet forteller deg umiddelbart at hvis du sliter på en bane, kan du bare gå tilbake til et tidligere brett for å trene opp level. Jeg fryktet først at hver bane ville være vesentlig vanskeligere enn den forrige, noe som kunne ha ført til mye grinding. På godt og vondt var ikke dette tilfellet. Jeg følte aldri jeg trengte å trene opp nivået til Mario mer enn det allerede var, men jeg var også ferdig med hele modusen på bare fire-fem timer. Du vinner heller ingenting ved å spille igjennom historien. Du får se tilsammen tre bittesmå filmsekvenser, som til sammen er kortere og mindre interessante enn kanskje absolutt alle introsekvensene til samtlige Mario sport-spill på Gamecube. Jeg anbefaler for øvrig å søke opp introen til Mario Power Tennis på Youtube og se den hvis dere ikke kjenner den fra før. Jeg hadde håpet å få servert noe tilsvarende, men det ble jeg ikke.

MIRAGE MANSION: Kanskje det gøyeste og beste settet med utfordringer i adventure mode.

Online er fremtiden

Mangelen på en langvarig og interessant historiemodus, og egentlig hva som helst annet, gjør det umiddelbart utrolig tydelig at Mario Tennis Aces er mest interessant for deg som vil teste dine ferdigheter mot resten av verden over nett. Dette er en onlinesatsning i like stor grad, hvis ikke engang større enn spill som Splatoon 2. Dette kommer med både noen fordeler og ulemper.

De åpenbare ulempene er hvis du ikke er så interessert i å spille online, eller ikke har mulighet til å koble deg på nett. Utenfor adventure mode kan du spille noen enkle turneringer mot AIen, men de tok ikke spesielt lang tid å fullføre. Det var tre turneringer som jeg spilte ferdig på en times tid.

Online har også noen problemer med tanke på matchmaking. Jeg opplever litt for ofte å møte spillere med en vesentlig høyere eller lavere rank enn meg selv.

Jeg kan dominere en til to kamper, for så å måtte spise grus den neste. På snart 30 kamper, har jeg enda ikke greid å vinne fem på rad som kreves for å vinne en turnering.

TRICKSHOT: Mario er overaskende atletisk til å være så stuttjukk.

En fordel ved at Mario Tennis Aces primært er et onlinespill er at jeg faktisk har et spill jeg ønsker å spille på nett. Til høsten så kommer Nintendos betalingstjeneste til Switch, og da må man betale for å spille online, akkurat som på PS4 og Xbox One. Jeg for min del har vært utrolig redd for at det ikke vil være nok spill jeg ønsker å spille online til å rettferdiggjøre en sånn tjeneste. Til nå er det mer eller mindre kun Splatoon 2 jeg spiller på online, da jeg spiller hverken Mario Kart 8 eller… Pokkén Tournament på nett. Med Mario Tennis Aces, og ikke minst Super Smash Bros. i desember, er det nå en mye større sannsynlighet for at jeg ønsker å spille online med min Nintendo Switch.

Det kan fort føles som om online er den eneste modusen som er verdt å spille.

Hvor er resten?

Mario Tennis Aces er dessverre litt for mangelfult til å kunne gi det noen høyere score, uavhengig av hvor gøy det faktisk er å spille. Utenfor adventure mode og online, kan du velge å det som kalles Free Play. Her kan opptil fire spillere spille sammen på samme maskin, eller man kan koble to Switch-maskiner opp mot hverandre, med to spillere på hver maskin. Merkelig nok kan du ikke velge baner fritt etter ønske, men du kan lage din egen rulleringsliste, noe som er uansett grådig teit. Det vil alltid være lettere å velge Mario Kart over Mario Tennis hvis man skal spille litt med venner.

Du kan også spille «Swing mode», som rett og slett er helt vanlig tennis med bevegelseskontroll. Jeg håpte dette også kunne være et morsomt avbrekk, men jeg klarer ikke å forstå hvordan Joy-Con-kontrollen leser bevegelsene. Jeg lader ofte angrepet uten å vite hvordan, og jeg slår nesten konsekvent ballen ut av banen. Etterhvert fant jeg ut at jo mindre bevegelser jeg gjorde med hånda, jo lettere ble det å kontrollere, men da forsvinner også veldig mye av sjarmen. Tennis på Wii Sport ender opp med å føles morsommere ut.

UTFORDRING: Øv på siktingen ved å skyte snøballer på Shy Guys. Hvorfor er ikke dette en egen modus utenfor adventure mode?!

Allerede fins det 16 figurer å spille som, og i løpet av de neste tre månedene vil det komme tre nye figurer på banen. Disse får du igjen ved å spille og delta online i spillet.

Det jeg savner aller mest er en slags arkademodus, samt noe å samle på. Spillet kunne vært så mye mer om jeg eksempelvis kunne velge å spille et sett med utfordringer, eller vinne mynter, og bruke valutaen til å kjøpe nye figurer, baner og lignende. Dessverre er det ingenting av dette i Mario Tennis Aces.

 

PETEY PIRANHA: Adventure Mode har da litt å by på i det minste!

ZONE SHOT: Lykke til med å rekke denne, Wario!

About Stig Kenneth Limmesand

Stig Kenneth Limmesand. 24 år og enda ikke voksen. Bachelorgrad i videojournalistikk. Spiller alle mulige spill, men foretrekker eventyr og platformere. Favorittene er blant annet Mario, Zelda, Crash, Metal Gear Solid, Kingdom Hearts og Rock Band.

Legg igjen en kommentar

You must be logged in to post a comment.