Battlefield går tilbake i tid med hell og uhell
0

Battlefield går tilbake i tid med hell og uhell

Battlefield 1 høres kanskje ut som en teit tittel for de fleste, men dette spillet går på mange måter bakover, både i historien, men også i Battlefields egen historie. DICE forlater fremtidens krigføring og bytter den heller ut med den gamle. Spillet går tilbake til Battlefields røtter, og bønneropene til spillere der ute har blitt hørt, men var det en god ting?

Battlefield 1 ble sluppet ut til massene den 21. oktober i år til Xbox One, PS4 og PC. DICE måtte ro æren i land etter krisen som var Battlefield Hardline, men de måtte også gjøre noe nytt, og da er ikke fortiden det verste stedet å se? Den endelig dom er her.

 

Spillet ble testet på PS4 som kanskje ikke er den optimale plassen for et Battlefield-spill, men jeg må si meg imponert over grafikken i spillet, og jeg hadde ingen problemer med fps-lag hverken i karrieren eller flerspillerdelen. Denne anmeldelsen blir litt untenom det vanlige fordi jeg kommer til å dele opp denne anmeldelsen i to deler: karrieren og flerspillerdelen. Disse to delene av spillet er helt ulike og fortjener to separate terningkast. De aller fleste vet sikkert hvilken av disse delene som er bra og hvilken som er dårlig, svaret er karrieren, karrieren er dårlig, men jeg skal forklare hvorfor og eventuelt hva som burde vært endret.

 

 

Karrieren

 

Karrieremodusen i dette spillet er delt inn i fem ulike deler hvor du spiller fem ulike karakterer fra første verdenskrig. Det positive med dette er at du får opplevd forskjellige deler av krigen og du får et bedre helhetsbilde av hvordan krigen var. Før du får begynne spillet må du spille gjennom et nivå hvor du skal holde ut lengst mulig før du til slutt dør. Når du dør får du opp navnet på soldaten du spilte og når han døde i krigen. Dette er det store problemet til Battlefield 1 fordi at dette nivået setter en seriøs tone og ber alle som spiller spillet om å huske og respektere disse krigerne, og rett etterpå kan man gå inn i flerspillerdelen hvor hele poenget er å drepe mest mulig folk. Ser du ironien? Ikke bare det, men også i karrieren handler de aller fleste om at du egenhendig dreper flere hundrevis av mennesker og det er der heler karrieren bryter sammen i smakløshet. Man må velge om man skal lage et seriøst spill om krigen eller et spill hvor du leker Rambo, og dette spillet vet ikke hvilket det vil være.

 

 

Den første karrieren tar for seg stridsvogner og du spiller mannen bak spakene. Denne karrieren begynner helt greit før den styrter totalt etter knappe tjue minutter. Av en eller annen grunn er dette den eneste karrieren med alt for lange cutscenes og det tar alt for lang tid før du får kommet ut i spillet. Denne skulle vært spart til slutt, og selv om du kan velge hvilken karriere du skal begynne med så er det fortsatt normalt å velge nummer en. Du skal som sagt kjøre en tanks, og skyte på alt som beveger seg, så toneskiftet er allerede pinlig klart. De prøver desperat å få noe menneskelighet inn i filmsekvensene, men det hjelper lite og virker nesten falskt. Så kommer kanskje det verste i hele spillet, nemlig duenivået. Dere som ikke har spilt spillet tror kanskje dette er en spøk, men neida det er faktisk et nivå i spillet hvor du spiller som en due. Det passer ikke inn i det hele tatt og er utrolig teit i tillegg til å ha elendige kontroller. Herfra daler karrieren nedover til sin sikre død.

 

Denne karrieren hadde flest problemer så jeg må fortsette et avsnitt til. Jeg kan overse det faktumet at du slår en skiftnøkkel på lakken for å reparere tanksen din, men at du må gjøre dette førti ganger iløpet av et oppdrag er ganske kjedelig. Jeg tuller ikke når jeg sier at et av oppdragene er at du skyter bortimot tolv stridsvogner, og innimellom annenhver tanks må du gjemme deg for å reparere din egen. Jeg vet ikke hva din definisjon av morro er, men det er iallfall min. Et annet oppdrag går ut på å snike seg inn til bygda for å hente tennplugger til stridsvognen din, den ene delen på en motor som mest sannsynlig ikke blir å ryke, og om den skulle ryke så ville ikke alle pluggene ryke samtidig, men greit nok. Du sniker deg inn mot bygda og plukker opp en rifle med lyddemper, ja du leste riktig, lyddemper. Dette hadde vært helt fint om spillet ikke hadde satt en seriøs tone i begynnelsen, og jeg vil ikke ha en seriøs tone i Battlefield, jeg vil ha det gøy, men når de først har satt en slik tone så må jeg nesten påpeke hvordan de bryter den annehvert sekund. Resten av oppdraget går ut på at du finner bare en tennplugg hver motor du finner, og denne motoren henger fint på en… Slik finner du alle tennpluggene og alltid bare en i gangen. Senere finner du en hest som står helt i ro uansett hvor mye du skyter eller bråker. Realistisk eller hva?

 


Neste karriere følger en karakter som faktisk er interessant, og det virker som om et helt annet studio har laget denne. Du spiller som Clyde Blackburn som er pilot og gambler som også er kjent for å lyve så det renner. Clyde lurer den britiske George Rackham i begynnelsen og tar flyet hans. Dette leder til noen fantastiske øyeblikk for karakterene og morsomme svinger i historien, noe den forrige karrieren manglet. Flyvingen i spillet er morsom, og rimelig enkel å kontrollere. Her er det få klager fordi denne karrieren setter en fleipete tone fra begynnelsen. Noen av oppdragene overdriver en del med hvor mange fly de mener du skal skyte ned, og her må du også reparere flyet mens du er i lufta i full kamp, men dette er småplukk sammenlignet med den første karrieren. Mot slutten av karrieren løper du rundt på en brennende Zeppelin som mest sannsynlig er fylt med hydrogen, finn en feil i bildet.

 

Karriere nummer tre er kanskje den mest smakløse av dem alle, og viser lite respekt til krigen. Du spiller som italiensk soldat utkledd som Ned Kelly med full rustning, og et maskingevær ala Rambo som du går rundt og massakrerer alle du ser med. Det som virkelig gjør dette så smakløst er at denne soldaten du spiller snakker om en Matteo som tydeligvis er broren hans, og hvordan det var så trist at han døde, og dette skjer rett etter at du har drept flere hundre Matteoer på veien. Nok en gang er det et ganske ålreit morsomt oppdrag som kunne fungert kjempebra om de ikke skulle ha en så seriøs tone i spillet. Det kan ikke ignoreres heller fordi det skjer hele tiden hver gang det er en cutscene av noe slag. Denne karrieren er også veldig kort og det er lite variasjon i det man gjør. Den fjerde karrieren er meget god og deler førsteplass med karriere nummer to. Her spiller du en australsk veteran som tar en ung gutt under vingene for å trene opp i krigen. Den unge gutten er ivrig på krig mens veteranen prøver å holde ham utenfor. Her er det også mange gode karakterer og vendinger i historien, men dessverre er den litt kort.

 


 

Den siste karrieren er både god og dårlig. Vanskelighetsgraden øker betraktelig med denne karrieren og her er det flere dumme ting som må gjøres flere ganger fordi DICE ikke er smarte nok til å lage flere oppdrag med variasjon så derfor repeterer de mer av det samme. Denne gangen spiller du Zara Ghufran som jobber sammen med Lawrence of Arabia for å frigjøre Arabia fra Det osmanske riket. Vinklingen her er god, og du får se en del av krigen som sjeldent blir fremstilt, men denne karrieren varer for lenge uten å ha nok variasjon. Den kunne vart lenger, men da måtte det vært flere oppdrag som gjorde noe nytt.

 

Dette og mer er grunnen til at Battlefield sin karriere er helt på kjøret, og dette med at de skulle ta krigen på alvor var et stort feilgrep. Selv de beste bitene fra disse «krigshistoriene» er ganske middelmådige. Den kunstige intelligensen er både god og dårlig i spillet fordi på den ene siden så løper de alltid på slik at spillet blir vanskelig, men på den andre siden så kan jeg ikke tenke meg til at soldater i første verdenskrig bare løp på en stridsvogn uten annet enn en rifle. Uansett, kort sagt så får denne enkeltspillerdelen terningkast to fra meg. Kort sagt, det var ironi det.


Flerspillerdelen

 

Her er det ikke så mye å si annet enn at det er morsomt. Jeg var aldri fan av den nye retningen Battlefield tok etter 1942, og jeg er glad for at de er tilbake til en enklere tid med enklere våpen. Nå kan også kartene se litt forskjellige ute med tanke på at det er en verdenskrig, og det liker jeg. Jeg liker også den nye moden som heter «operations» som går over lengre tid hvor du skal kapre eller forsvare et område. Disse områdene er delt i flere steder hvor du skal forsvare/angripe to til tre poster for så å gå videre til neste sted til du har tatt over eller forsvart hele området. Om du har tid til det så anbefaler jeg denne moden over alle andre fordi den gir bedre lagånd og den føles ikke like bortkastet som en runde deathmatch kan gjøre. De som skal ta over disse områdene har så så mange forsøk på å gjøre det før de taper, og de som forsvarer området må bare holde ut til de har drept så så mange fiender. Denne moden har masse variasjon i både kart, kjøretøy og andre småting. Det eneste jeg savner er flere morsomme modes som er litt utenom det vanlig.

 

Jeg skulle for første gang i mitt liv ønsket en liten tutorial av flerspillerdelen fordi det er så utrolig mye å sette seg inn i, og da iallfall for «casual gamers». Ikke alle har spilt Battlefield i alle år og det er greit med en påminning iblant. For at ting skal gå fortere har de introdusert «bayonet charge» som gjør at karakteren din løper fortere mens han hyler ut et krigsrop, og dette passer godt inn med temaet og får i tillegg opp farten på gameplayet. De første dagene slet jeg litt med holde meg i en match uten å dette ut, men dette problemet forsvant raskt. Loading er det en del av i flerspillerdelen og det er ikke noe særlig, men det verste er noen av bugsa jeg har opplevd som gjør at jeg må skru av hele spillet. Ellers synes jeg at alt var flott, og det virket som at det var en god blanding av klasser i alle matchene jeg har vært i. Når noe er bra så er det best å bare si det enkelt, og jeg gir dermed flerspillerdelen terningkast fem, og jeg konkluderer med å gi hele spillet tre og en halv, men siden det ikke finnes gir jeg det tre istedenfor. Det er morsomt, men ingenting banebrytende, og jeg begynner allerede å bli lei. Selv anbefaler jeg alle å hoppe over kampanjen og gå rett på flerspillerdelen.

About Mathias Johannessen

Filmstudent ved Universitetet i Bergen. Elsker indie-spill, gamle klassikere, og B-spill.