Rundt denne tiden forrige sommer satte Christian «Taxman» Whitehead og resten av teamet bak Sonic Mania et strålende punktum for en diskusjon som har pågått i årevis. JA, De første Sonic-spillene ER virkelig så gode som noen av oss husker, det er bare det at Sonic Team ikke har klart å gjenskape suksessen på nesten et kvart hundre år…

Som en slags takk for tilliten, men mest for å rettferdiggjøre en fysisk utgave av spillet som tidligere kun ble sluppet digitalt, har Whitehead og kompani nå sluppet både en solid oppdatering til grunnspillet samt en utvidelsepakke som har fått navnet Sonic Mania Plus.

RETUSJERT: I Encore Mode har samtlige nivå fått seg en visuell remiks samt endringer i hvor mange fiender det er, hvor de er, og hvor man finner hemmelighetene i spillet.

Oppdateringen legger en siste finpuss på det allerede strålende spillet vi fikk i fjor. På Nintendo Switch kjører spillet nå på en låst 60 bilder i sekundet, selv på de krevende 3D bonus nivåene, og Xbox One X versjonen støtter nå full 4K oppløsning.

KAOTISK: Metal Sonic bosskampen ble langt stiligere når de hentet inspirasjon fra Knuckles Chaotix

Metal Sonic bosskampen, som forut for denne oppdateringen var den minst inspirerte av alle bosskampene, har nå fått en real overhaling og hvert nivå som ikke hadde det fra før av har nå fått en Sonic 3 & Knuckles lignende overgang i det spillerne forlater Akt 2 av en sone og heltene reiser videre til neste.

I utvidelsen får vi gjensyn, eller det som kanskje for noen blir det første møte, med to av Sonic’s eldste og mest etterlengtede venner. Ray The Flying Squirrel og Mighty The Armadillo så vi nemlig sist i henholdsvis arkadespillet SegaSonic The Hedgehog og Knuckles Chaotix på Sega 32X.

Begge er spillbare i både den nye Encore-modusen, samt den standard Mania-modusen fra grunnspillet, og begge tilbyr nye måter å spille Sonic Mania på. Flyveekornet Ray kan fly ved å stupe og gli på oppdriften, ikke helt ulikt måten kappen fungerer i Super Mario World. Pungrotten Mighty er så og si usårlig når han spinner gjennom luften, og har et kraftig trampeangrep som kan åpne opp nye områder i spillet som tidligere ikke var mulige å nå med verken Sonic, Tails eller Knuckles.

FOOL ME TWICE…: Jeg gispet så høyt at naboen hørte meg da jeg trodde jeg skulle få spille igjennom hele Angel Island Zone fra Sonic 3, men dessverre var det nok en gang bare en liten smakebit.

Den forannevnte Encore-modusen er også en helt ny vri på hvordan man spiller Sonic, og noe jeg gjerne ser at fremtidige Sonic-spill tar lærdom fra. Den fungerer som en slags «hard mode», hvor sonene har blitt remikset med flere fiender, bonusnivåer med færre innganger som er vanskeligere å finne, samt et nytt, nesten Sonic Heroes lignende system, hvor man i stedet for å samle inn ekstra liv, heller bytter mellom å spille de fem heltene.

For eksempel, si at man spiller som Sonic og Tails. i Encore-modusen kan du da bytte mellom å spille enten den ene eller den andre og hvis en av dem dør, eller man hopper på et bytte ikon på en av skjermene i spillet, bytter man med de andre man har tilgjengelig. Hver gang en av heltene dør faller de ut av rotasjonen, og har man ikke flere å bytte til er det Game Over.

Encore Mode tilføyer en helt ny dybde til en spillserie jeg har spilt i over 25 år, og hele utvidelsen fremstår som et friskt pust for et spill jeg i forkant allerede hadde tilbrakt over 50 timer med. På toppen av det hele har utviklerne også kastet inn hele syv nye og enda mer utfordrende variasjoner av de briljante «Catch the UFO»-bonusnivåene fra grunnspillet, nesten som om de hadde lest alle tweetene jeg sendte deres retning om akurat dette.