En lekeplass for Marvel-fans
0

En lekeplass for Marvel-fans

Lego Marvel Superheroes 2 er den nyeste tittelen i TT Games’ populære legospillfranchise, og oppfølgeren til 2013s Lego Marvel Superheroes. Siden det første Lego Star Wars fra 2005 har spillserien sett en god del utgivelser og forbedringer over årene. De fleste spillene er «Legofiserte©» gjenskapelser av filmer, som for eksempel Star Wars, Indiana Jones, Jurrasic Park og liknende. Men i likhet med forgjengeren bruker skaperne her det enorme utvalget av karakterer og kildemateriale til å lage en original historie.

Plottet går ut på at den onde tidsreiseren Kang kommer til jorden, hvor han bruker sine evner til å samle områder fra forskjellige steder og tidslinjer til sin egen by, som han kaller Chronopolis. Det blir derfor opp til heltene å stoppe Kang, og returnere stedene og tidslinjene til sine opprinnelige tilstander. Selve fortellingen er noe rotete å henge med på, men den friheten TT Games har gitt seg med å skrive en originalhistorie sørger for at det alltid er morsomt å spille.

For hver level blir du gitt en rekke helter fra forskjellige tidslinjer og steder i ulike kombinasjoner, som du bruker til å kjempe mot et stort utvalg av Marvels mer og mindre kjente skurker. Alle de 200ish(!!!) forskjellige karakterene har ulike evner og animasjoner som gjør at det er en fryd å låse opp nye karakterer og utforske dem. Dette løser problemer som Lego Indiana Jones-spillene hadde, hvor 1-playeren fikk slå seg løs som selveste Doktor Jones, mens 2-playeren måtte nøye seg med et glembart sidekick med en spade.

I Lego Marvel Superheroes 2 kan både 1- og 2-playeren storkose seg med en rekke kule helter og skurker, for alle har sin sjarm uten å overskygge de andre. I tillegg har spillet den mest omfattende karakterskaperen jeg noen gang har sett i et legospill.

Settingen byr på en stor variasjon i leveldesign, hvor du besøker alt fra den ville vesten og fremmede planeter, til en undervannsby og 2099s New York. Chronopolis er en slags pytt i panne av alle disse levlene, og funger som spillets HUB-verden. Her gjennomfører du sideoppdrag og låser opp nye karakterer og kjøretøyer mellom hovedoppdragene.

Byen er veldig stor, og morsom å utforske. Om du går inn for å fullføre spillet 100%, har du mange titalls timer foran deg. Å gjøre dette vil stort sett være givende om du er tålmodig, men dessverre er mange av sideoppdragene unødvendig langdryge og består av kjedelige, nesten husarbeidaktige, oppgaver. I det minste er Chronopolis fylt med fargerike og livlige sivilister som kommer med konstante vittige kommentarer og «subtile» popkulturreferanser.

Gameplayet har på godt og vondt ikke forandret seg mye i forhold til de tidligere legospillene. Å knuse og/eller samhandle med de forskjellige legoobjektene i levlene, for så å ta i bruk den karakteren med de rette evnene, er fortsatt nøkkelen for å ta seg framover. I blant dette er det lagt til en god del lett slåssing med veldig forbrukbare fiender.

 

Å teste ut nye karakterer i kamp er alltid kult, og med double-takedowns hvor animasjonene varierer på de to involverte karakterenes evner, får den egentlig nokså repetitive slåssingen et nytt lag med spenning. Uheldigvis var flere av bossfightene litt for like hverandre, med gjengående momenter som kraftfelt som gjorde dem midlertidig uskadelige, og livmålere så lange at man ble minnet på hvor repetitivt kampsystemet er.

Dessverre oppstod stadig vekk irritasjon på grunn av at forskjellige handlinger er satt på samme knapp på kontrolleren. Det føltes veldig unødvendig å sitte å se på en ti sekunders lang animasjon av at Tony Stark tok på seg Iron Man-drakten for femte gang på rad, når min egentlige hensikt var å bytte karakter. Dette er spesielt frustrerende fordi det er flere knapper på kontrolleren som ikke er i bruk, men som lett kunne ha fikset problemet. Når vi er inne på temaet irritasjoner, var bruken av tørre ordspill tidvis så frekvent i manuset, at jeg nesten pådro meg en strekk i øyeballene som et resultat av all himlingen de gjorde.

Jeg er klar over at dette er i stor grad et barnespill, men da jeg hørte min ti år gamle bror kommentere sarkastisk på ordspillbruken, skjønte jeg at de hadde tatt det for langt.

Dette er riktig nok flisespikkeri.

Jeg var dessuten overrasket og skuffet over å se at Disneys opphavsrettighetssplid med 20th Century Fox har ført til at alle karakterene Fox har kjøpt rettighetene til, er fraværende i spillet, til tross for at de var med i originalspillet. Dette betyr at det er ingen X-Men, Fantastic Four eller Deadpool å se i 2eren. Heldigvis er Marvels univers så omfattende at det var ingen mangel på karakterer å ta av. Ved å kaste spotlightet på litt mindre kjente karakterer som Miss Marvel, the Inhumans og Iron Fist, rakk jeg nesten ikke å savne Wolverine og Human Torch.

Med den store variasjonen og det uslåelige utvalget av karakterer og kjærlighet for kildematerialet er nok Lego Marvel Superheroes 2 blant de beste legospillene som er laget. Man kan nok også argumentere for at det en av Marvels beste spill i det heletatt. Om du ikke er en fan av de tidligere legospillene har nok dette lite sjanse for å konvertere deg. Men digger du legospillene eller bare er en stor fan av Marvel-universet, vil du nok mest sannsynlig ha masse moro med Lego Marvel Superheroes 2.

About Johan Nordal Børstad

Freelance filmarbeider og skribent om dagen, spillentusiast om natten. Spiller det meste, men har en stor forkjærlighet for så si alt PlayStation, open world-spill og solide storydrevne singleplayerspill. Favorittspill; Ratchet & Clank, The Last of Us, Mass Effect 2, Infamous 2, Assassin’s Creed 2, Uncharted 2. Ser ut til at jeg også har en forkjærlighet for oppfølgere..