En meget god nummer to
0

En meget god nummer to

apr 06 Anders Lønning  

 

Bravely Second er den lenge etterlengtede oppfølgeren til Bravely Default. Her møter vi både kjente og kjære karakterer fra det første spillet som f. eks. Edea Lee og Tiz Arrior, men også nye karakterer som Yew Geneolgia og Magnolia Arch. Spillet åpner opp med å gjenfortelle de siste timene i historien i Bravely Default, hvor Agnés velger å innta rollen som leder for Crystal Orthodoxy-en, Edea blir en del av Council of Six, og Tiz blir funnet nesten livløs på gata. Vi hopper så to år frem i tid, hvor hovedkarakteren Yew – det er deg! – blir angrepet av en ukjent makt. Agnés er i gang med å skrive en fredstraktat mellom Crystal Orthodoxy og Duchy of Eternia, og ut ifra intet kommer den faretruende og skumle Kaiser Oblivion for å spolere planene. Til tross for iherdig innsats fra Yew, Brave the Templar, Dark Knight Alternis Dim og Agnés, klarer Kaiser Oblivion å slå ut hele gjengen, og kidnapper så Agnés. Yew havner i koma og ligger nesten på dødsleiet, men våkner så opp senere, klar for å redde Agnés. Vi blir kort tid etter kjent med flere av de nye karakterene, blant annet den fransktalende Magnolia Arch.

 

 

 

Etter å ha ristet av seg komaen, kommet seg på bena og blitt kjent med Magnolia, legger Yew ut på en stor reise. Denne reisen viser seg å være en nokså underholdende reise også. Yew er en svært likandes godgutt, og Magnolia med sin uimotståelige franske sjarm gjør at denne duoen blir «the center of attention» i mangt et scenario. Å komme seg gjennom hovedplottet føles aldri ut som en helt lineær reise fra A til B, da den glade heltebanden tar del i både hverdagen og problemene til folkene de møter på veien. Veien mot målet er nemlig fylt med en stor håndfull side-quester som lar deg skaffe ekstra jobber du kan bruke i kampen mot det onde. Du vil i disse sidehistoriene møte karakterer fra Bravely Default, som i alle sine side-quests står overfor sine store dilemmaer, ofte av en slik etisk og moralsk grad at du virkelig føler på det store ansvaret når du selv må ta avgjørelsene i disse historiene.

 

Mange spillere klagde på at den siste delen av Bravely Default sin historie var litt i overkant lang. Jeg sier meg ikke uenig i det, men i Bravely Second kjenner jeg heller på at historien kanskje er litt kort. Men enda mer kjenner jeg på at historien mangler en god flyt og struktur. Plottet kjennes litt kronglete ut, og de forskjellige delene knyttes ikke sammen til noe som helhetlig ligner på kvaliteten det første spillet hadde. Å fullføre hovedhistorien føltes noen ganger ut som en plikt jeg heller ville unngå, enn noe som fengslet min interesse. De gangene jeg derimot ble fengslet, var det på grunn av fullstendig uventede plot twists. Disse var svært godt utført, og ofte endte jeg opp med å sitte med en klump i halsen mens jeg nesten ikke kunne vente med å finne ut hva som ville skje videre. Til tross for dette følte jeg at hovedplottet i stor grad var noe tynt og manglet dybde. Svært ofte følte jeg heller at side-questene og de forskjellige tent-eventene hadde mer å tilføye enn selve hovedplottet. Det er spesielt her at karakterutvikling skjer, og mange av disse kuttscenene er i tillegg meget morsomme og underholdende. Det er også veldig mange scener som inneholder referanser til både Bravely Default og diverse popkulturelle fenomener. Og noen ganger bryter spillet også den fjerde muren.


Bravely Second bringer med seg mange flotte funksjoner introdusert i det første spillet. Blant annet muligheten til å bestemme hvor ofte du møter på fiender. Noe jeg liker svært godt med Bravely-serien er nettopp denne valgfriheten. Har du lyst til å bli oversvømt av fiender på veg mot neste steg i plottet? Skru opp encounter-raten! Har du ikke lyst til å kjempe mot noen i det hele tatt? Skru ned encounter-raten! Om du vil kan du også kjempe deg igjennom hele historien og få en real utfordring ved å være kun level 1 – hele tiden! Eller du kan være en allmektig gud som sveiper igjennom alle fiendene dine, så fremt du orker å grinde i en liten evighet først. Kampsystemet er også åpenbart hentet fra Bravely Default, og dette systemet åpner opp for et uvisst antall strategiske muligheter. Med et ørtentalls antall jobber, en rekke passive abilities og forskjellige våpen og rustninger å velge mellom, er det opptil spilleren selv å finne sitt favorittoppsett. I likhet med Bravely Default inneholder også Bravely Second et lite sideprosjekt som kan utføres ved hjelp av Wi-Fi og StreetPass. Magnolias hjemby på månen har blitt ødelagt av en Ba’al, og må bygges opp igjen. Dette kan ta alt fra noen timer til bare noen minutter, avhengig av hvor mange folk du har i byen til å hjelpe deg. Som belønning for å gjenoppbygge byen får du gjenstander som kan hjelpe deg på din ferd. Du kan også kjempe mot uhyre kraftige Ba’al-bosser, som nå kan få sine leveler redusert ved å la vennene dine fyre av skudd mot dem.

 

 

 

Lydsporet består av en salig blanding nye låter, men også kjente og kjære låter fra det første spillet. Den nyere musikken er komponert av cell, mens den gamle musikken er komponert av REVO. På en måte merkes dette, da den nye musikken ikke er like minneverdig som musikken i Bravely Default. Den nye musikken er derimot noe mørkere, noe som passer plottet svært godt. Både hovedplottet og side-questene inneholder noen svært mørke vendinger, og av og til måtte jeg tenke meg lenge og nøye om før jeg var i stand til å foreta et valg.

 

 

Kampsystemet engasjerer svært godt, og grafikken er nydelig, men en noe kortere og tynnere hovedhistorie gjør at spillet føles litt tamt til tider. Side-questene føltes mer utfyllende og velskrevet enn hovedplottet, og bidrar til at man har plenty av ting å gjøre i spillet. Selv om spillet gjenforteller historien til Bravely Default i korte trekk, anbefales det å spille gjennom Bravely Default først, da dette gjør det mer underholdende å følge med på blant annet karakterutviklingen gjennom de to spillene, og også for å få en bedre forståelse for hva som egentlig foregår i plottet til Bravely Second. I tillegg er det også mange fine referanser til Bravely Default som er morsomme å få med seg, men vanskelige å skjønne dersom du ikke har spilt det.

Anmeldelse – Bravely Second

About Anders Lønning

Tobarnsfar fra Haugesund med dagjobb som elektriker/automatiker i oljebransjen. Har skrevet om spill i et tiår nå, og er over gjennomsnittet glad i filmen Dredd fra 2012.