Av og til hender det seg at man finner et spill der ute med en flott og fengslende historie og et massivt gameplay som gir en ufattelig høy mengde spilletid. Pokémon Super Mystery Dungeon er et slikt spill.

Historien i Pokémon Super Mystery Dungeon følger den samme formelen som brukes i de andre Mystery Dungeon-spillene. Som vanlig starter historien med at man er et menneske som på mystisk vis har blitt forvandlet til en Pokémon. Med all hukommelsen slettet og ingen anelse om hvordan du kom dit du er, reiser du så ut på et eventyr for å gjenvinne hukommelsen og finne ut av hva det er som foregår. Kort tid etter møter du din trofaste følgesvenn, som du selv bestemmer ut av en håndfull tilgjengelig Pokémon å velge mellom. Sammen drar man ut på et massivt og spenningsfylt eventyr som utfordrer både deg og din kompanjong på alle tenkelige måter, før man så når enden og eventyret med din partner tar slutt. Mens man i de alle fleste andre spillene blir stilt overfor det triste vendepunktet hvor du selv forsvinner fra Pokémon-verdenen, blir man i dette spillet stilt overfor et gripende vendepunkt hvor det faktisk er din kompanjong forsvinner fra verdenen. Dette er et spennende nytt grep for Mystery Dungeon-serien, og gjorde hele opplevelsen mye mer emosjonell for denne skribenten. Det er en ting å måtte si farvel til alle vennene dine, men det er noe helt annet å måtte si farvel til den ene spesielle vennen din. 

Uten å røpe for mye vil jeg si at historien bruker litt tid på å komme i gang. Det føles litt tregt i starten og det er enkelte ganger man føler at man gjerne kunne hoppe over enkelte deler bare for å få litt mer action, men så fort historien tar seg opp, slår den deg i trynet og overrasker deg med flerfoldige twists både her og der. Unødvendig å si, jeg ble både fengslet og imponert over historien så snart den tok seg opp. Historien er full av morsomme cutscenes, og det er rett og slett en fryd å gå gjennom dette spillet. Selv brukte jeg over 25 timer bare på å fullføre historien, men det føltes ut som jeg bare hadde spilt det i noen timer. Jeg skulle dog ønske at spillet ikke ba deg om å lagre progresjonen din så ofte. Spillet ber deg nemlig om å gjøre det mellom hver eneste cutscene. Det kan være greit og lurt, for så vidt, men det er så absolutt ikke nødvendig når du lagrer det ene sekundet, går igjennom en cutscene, og så blir bedt om å lagre igjen. Det er rett og slett bare unødvendig og irriterende.

Til tross for en fengslende og stor historie med en høvelig mengde cutscenes og dialoger, vil mye av spilletiden brukes også til å gå igjennom dungeons, både i løpet av historien, og etter historien er ferdig. Dette er stort sett ikke noe problem. De aller fleste dungeons i historien er ganske korte og krever sjeldent at du passerer mer enn et tosifret antall etasjer. Vanskelighetsgraden er for det meste jevnt hele tiden, og det er sjeldent et problem å komme seg igjennom en dungeon. Jeg følte aldri på at det ble noen form for håndholding eller guidet tur igjennom spillet, til tross for at det til store tider var en smooth cruise å komme seg igjennom banene. Det hendte seg noen ganger at spillet bestemte seg for å løfte opp hånden sin og slappe deg i trynet, hver gang vanskelighetsgraden plutselig steg noe helt enormt. Det føltes litt bittert til tider å være et passelig antall leveler over motstanderne, og allikevel dø i en dungeon, men dette virket egentlig bare som spillets måte å minne deg på om at taktikk faktisk er en minst like viktig del av spillet. Det er her de nye funksjonene i dette spillet kommer inn. Pokémon Super Mystery Dungeon introduserer nemlig en item kalt looplets, en slags type armbånd/halskjede/etellerannet, som man kan feste emeras på. Emeras er små smaragder med krefter som kan gi bonuseffekter til den som holder loopleten. Disse effektene kan variere fra å få motstanderne til å bli svimle, sovne, gi deg selv mere angrepsstyrke, mer HP, eller til og med la deg benytte deg av Mega Evolution – en funksjon vi kjenner igjen fra hovedserien. Jeg har bare en ting å si om dette, og det er at jeg absolutt elsker det! Konseptet er genialt og lar seg gjennomføre enkelt og intuitivt med et uendelig antall mulige emera-kombinasjoner. Av og til følte jeg meg som en superkraftig gud som rullet over alle i min vei, mens jeg lette etter de sagnomsuste trappene i en etasje.

Skulle du mot formodning likevel klare å dø i en dungeon, kan du la deg reddes ved å dra til Pelipper Island. Hovedkampanjen vil da settes på pause, og du kan laste ned hjelpere fra internett som kan redde deg i dungeonen du står fast i. Også dette er et intuitivt og enkelt konsept. Om du vil kan du laste opp redningsoppdraget, og få andre – enten en venn eller noen på f. eks. et nettforum – til å redde deg, men du kan også bare laste ned hjelpere (disse har ofte svært høye leveler) selv og redde deg selv kjapt og enkelt. Når det gjelder StreetPass-funksjonen i dette spillet fungerer dette mer eller mindre på samme måte. Man kan motta de du passerer sine hjelper-Pokémon, og bruke dem i redningsoppdrag. Man kan også sende ut egne Pokémon via internett og StreetPass.

Hvis du er som meg, og trenger mer enn bare en story å fullføre, og i tillegg trenger å få din indre OCD slukket, har jeg gode nyheter til deg. I motsetning til forrige installasjon (Gates To Infinity), inneholder dette spillet et mye større antall Pokémon å rekruttere. Alle 720 (som var annonserte på den tiden spillet først kom ut) for å være eksakt! Måten disse rekrutteres på er i stor grad varierte og også underholdende. Rekrutteringsmetodene kan være alt fra å snakke med Pokémon-ene i overworlden, til å redde noen av de i forskjellige dungeons, til å plukke opp eiendeler som tilhører dem i dungeonene, eller være postmann for en rekke brevvenner. Rekrutteringsprosessen føles sjeldent spesielt repetitivt til tross for dette, og med et svært oversiktlig kart på nederste skjerm som lar deg se om du har snakket med noen før eller ikke, så er det alltid like spennende å se at det er noen nye du ikke har rekruttert enda i overworlden. Rekrutteringsprosessen foregår via noe kalt Connection Orb, et slags planetarium som viser hvilke Pokémon du har koblet deg til og hvem som har et oppdrag til deg. Å rekruttere Pokémon har aldri vært enklere og mer oversiktlig før! I tillegg til å ta på deg den omfattende oppgaven å rekruttere 720 Pokémon er det også mange collectibles å samle opp. Man har fire forskjellige samlinger med skatter man kan samle opp, og disse er: Ancient treasures, Never Hungries’, The Eight Treasures og Golden Items. Mange av disse skattene er også funksjonelle, og det vil derfor være nyttig å samle dem opp. F. eks. er Ancient Treasures et sett med forskjellige looplets som gir deg store fordeler og rom for en drøss med emeras. Disse kommer svært godt med i de mer utfordrende banene sent i spillet. Spillet belønner deg faktisk for å samle inn collectibles, og dette er noe flere spill i dagens æra burde gjøre oftere. Det er rett og slett en completionists drøm, og noe jeg likte svært godt.

Grafikkmessig er spillet slående vakkert. Med en motor hentet fra Gates To Infinity, flott 3D-grafikk og masse variasjon, er det ingenting å klage på her. Bilderaten holder seg stabil hele tiden, og jeg håper virkelig at hovedserien kommer til å benytte seg av den samme typen grafiske effekter. Aldri før har Enteis flammetornado sett mer majestetisk ut. Tiden vil vise om Sun & Moon kommer til å se like nydelig ut som dette spillet. I likhet med grafikken er også lydsporet meget behagelig. Det er også meget variert, og består av både gamle og nye låter. Jeg tok meg selv i å nynne på mange av melodiene i ukene etter jeg spilte dette spillet. Noen av bossene i spillet bruker også musikken sin fra tidligere Mystery Dungeon-spill, og dette er en fin liten detalj for de store PMD-fansa. Når det gjelder referanser til tidligere spill, er ikke musikken det eneste som er hentet fra de gamle spillene heller. Mange av Pokémon-ene og lagene du møter på er hentet fra tidligere PMD-spill, som f. eks. Team AWD fra Pokémon Mystery Dungeon: Explorers of Time/Darkness, og Grovyle og Shiny Celebi fra Explorers of Time. I tillegg er også mange av regionene i dette spillet hentet fra tidligere installasjoner i serien. En morsom liten easter egg for de som har fulgt nøye med i denne serien.

Alt i alt er dette trolig et av årets store 3DS-spill, og så absolutt et spill du bare må ha i samlingen din. Bare storyen i seg selv tilsvarer rundt 25 timer, men det føltes ikke ut som det hadde gått så mange timer. Det var en bittersøt følelse jeg satt igjen med etter at jeg hadde fullført historien, og jeg hadde ikke hatt noe imot en lengre historie. Selv om historien varer bare i 25 timer, kan du forvente å få til nesten 100 timer gameplay, om ikke mer, dersom du er en completionist som meg. Dette spillet er en opplevelse man bare må få med seg, og en massiv forbedring fra den forrige utgivelsen i serien. Dersom du er på utkikk etter et nytt spill i samlingen din og ønsker kvalitet for pengene, kan jeg definitivt anbefale dette spillet. Pokémon Super Mystery Dungeon er et spill som har holdt meg spillende i en enormt lang tid, og holder meg fortsatt spillende.