Et rotete men flott gjensyn
0

Et rotete men flott gjensyn

Etter ca 40 timers spilltid føler jeg endelig at jeg har nok til å skrive en anmeldelse av spillet.  For World of Final Fantasy (heretter kalt WOFF) er som de fleste andre FF spill, et gigantisk spill med en innviklet og laaaang fortelling. Dette med en lang historie er typisk for Final Fantasy serien det samme er hyppige cutscenes og lange dialoger. I WOFF kan det på sin side ta litt overhånd. Dialogene mellom de ulike karakterene blir av og til så lange og fulle av puns at det er fristende å hoppe over dem. Woff’s målgruppe er utvilsomt et yngre publikum enn undertegnede, og med så lange dialoger er yngre spillere dømt til å gå lei og hoppe over hele cutscenes og dermed få store hull i historien. Det at man misser litt av historien i WOFF gjør derimot ikke så veldig mye, da den er ganske klisjefylt og noe tynn. Det viktige i World of Final Fantasy hvorfor eller hvordan, men hva. Nærmere bestemt hva man gjør mens man pløyer seg gjennom det gigantiske spillet.

 Grymoire er landet, eller snarere verden handlingen er lagt til. De to hovedkarakterene Lann og tvillingsøsteren hans Reynn reiser til denne verden for å bekjempe, og bli venner med, monstre og kjente karakterer fra tidligere Final Fantasy spill. Man kan endre størrelsene på karakterene fra mini (eller chibi, om du vil) til store og de får forskjellige evner ut fra størrelsen. Og her blir det rart; man skal nemlig stable disse monstrene i høyden. Hvis man går inn i en kamp som stor, så kan man ha et medium og et lite monstre stablet på hodet, går man inn i en kamp som liten, så kan man ha et mindre monster på hodet, mens man sitter på et stort et. Selv om det høres merkelig ut, og ser enda rarere ut dette gjort for å få litt variasjon kampene. Og variasjon kan man ikke få nok av i Final Fantasy spill, for kampene kan fort bli litt ensformige. Hvis man stabler tre monstre av samme element vil man låse opp et kraftigere angrep av det gitte elementet, men da blir man samtidig låst til kun et element, noe som kan være en ulempe. Man burde alltid se an omgivelsene sine når man stabler. 

World of Final Fantasy er et nydelig spill, og jeg kunne gått rundt i Grymoire i evigheter, hadde det ikke vert for det faktum at søskenparet man kontrollerer er helt sykt irriterende. Og verre blir det med hjelperen Tama. Se for deg den lille feen i Ocarina of Time krysset med hunden i Duck Hunt, og du er ikke i nærheten. Tama dukker opp i tider og utider, noen ganger med tips og andre ganger bare for å komme med «morsomme» kommentarer. Skyt meg. De øvrige karakterene derimot er en fryd å møte på, ikke fordi de nødvendigvis er dype og fulle av sjel, men fordi man kjenner dem. Yuna ,Cloud, Rikku og Chocolatte er bare noen av de kjente personene man treffer på. Man treffer dem imidlertid gjengitt som chibier. 

WOFF er fryktelig lett. De vanskelige kampene man må gjennom, er ikke nødvendigvis vanskelige fordi man dør eller ikke klarer dem, men fordi de tar lenger tid. Det er også plassert noen «Puzzles» rundt forbi, men disse er også så lette at det eneste som kreves er litt mer tid. Kampene er i kjent FF-stil turbaserte, hvor man velger på tur hvem som gjør hva mot hvem. Har man mye agility for man angripe oftere men tåler mindre osv. Selv om man ikke får servert noen utfordringer å skrive hjem om, kan man allikevel ha det moro med kampene, dette ved å variere monstre og angrep av forskjellige typer for å finne beste resultat. Skulle man imidlertid tørste etter utfordringer er det plassert hemmelige baner i hver «Dungeon», hvor man finner mektigere monstre og finere skatter.

Kort oppsummert er det vanskelig å si noe om World of Final Fantasy. Det er veldig japansk og fyker litt alle veier. Kampene er lette, men har samtidig masse variasjon og de er heller ikke for vanskelige til å levle opp nye monstre. Historien er kjedelig, men de gode øyeblikkene med kjente karakterer er så gode at hovedkarakterene og den tynne historien ikke gjør så mye. Er du glad i å samle og oppdage, da er WOFF spillet for deg! Er du glad i utfordringer og gode drivende historier, er det kanskje ikke spillet du ser etter. WOFF byr på ekstrem nostalgi for de av oss som har spilt tidligere FF spill men tilbyr samtidig på flott gameplay og nydelige omgivelser for folk som er nye til serien. Spillet er imidlertid ikke helt rustfritt, derfor triller ikke terningen 6 denne gangen.

About Kenneth Engvoll Løland

Gift, jobber som norsk og engelsklærer og er bosatt i Farsund. Spill er en grisefin hobby som dyrkes nesten daglig, det samme er skriving :) Ikke prøvd Tombi? Synd...