Firaxis har blåst liv i en av de store kultfavorittene, UFO: Enemy Unknown, og har langt på vei lykkes med nytolkningen. Les anmeldelsen her.

Strategispill var aldri min greie på 90-tallet. Eventyrspillene var midt i sine glansdager, og det var atmosfære og historie som telte, ikke ressurssanking og sanntidsstrategi. Men UFO: Enemy Unknown fra Sid Meier-eide Microprose står fremdeles som et av mine favorittspill fra denne perioden. Det var urettferdig, ubamhjertig og griseskummelt. Og jeg klarte ikke legge det fra meg.

Det samme gjaldt vennekretsen min. Alle spilte UFO, eller XCOM, som det het i USA. Jeg har i ettertid funnet det frem fra boden, og har flere ganger måtte konstatere at det er uspillbart. Spillbarhet og grensesnitt er så utdatert at jeg bare holder ut noen minutter. Spill var bedre før? Aldri i livet.

Som serie var XCOM-spillene en frynsete affære, og det er egentlig bare det første, til nød det andre, XCOM: Terror from the Deep som holdt vann (kjennere av serien tar ordspillet der). Og det ser ut til at folkene i Firaxis, Sid Meiers nye studio, er helt enige med meg. For nå har de bestemt seg for å gjøre det tilgjengelig for dagens spillergenerasjon, og ikke minst konsollene. Jeg har ikke ord for hvor glad jeg var for den nyheten.

Og det er ingen enkel høstrengjøring som har måttet finne sted. Bort med tekstbaserte menyer og rigide bevegelsessystemer, og inn med en seriøs oppussing på grafikkfronten og et nytt, dynamisk lydspor. Og det er nesten utelukkende til det bedre.

Basemenyene er definitivt en forbedring. Og jeg liker at både forsker, ingeniør og militær leder nå er representert med lettere karikerte personligheter. Ikke ante jeg at forsøkene og utspørringene av romvesenene foregikk på et såpass uetisk vis. Komisk uetisk, faktisk.

Firaxis har gitt spillet et mye mer tydelig og bevisst klisjepreget preg på XCOM-universet, og det klaffer perfekt. Det har aldri slått meg hvor cheesy fremstillingen av romvesenene er i originalen, og hvordan nesten alle de forskjellige rasene kan spores tilbake til de gamle filmene og tegneseriene fra 50- og 60-tallet. Et mesterlig tilskudd fra Firaxis.

Det nye bevegelsessystemet er en overraskende smart løsning på det gamle, rigide poengsystemet. En blå og en fjernere, brun strek beskriver hvor langt man kan gå i første og andre trekk per runde, og hvis man kun går til den blå, kan man skyte, lade om eller legge seg klar til skudd om noen skulle komme forbi. Enkelt og intuitivt. Klasseinndeling av soldater er også en liten genistrek. Som før får de erfaringspoeng for deltakelse i oppdrag, og etter hvert som de stiger i gradene, får de velge spesialtalenter som spesialerer dem i klassen sin. Om man vil, kan man dermed sette opp ganske kompliserte lagkombinasjoner. Smart.

Jeg skulle imidlertid ønske at soldaten min fikk et ekstra trekk om han oppdaget romvesener på veien til destinasjonen sin, slik de får. Mang en gang har jeg stått mellom valget om å kaste bort et trekk på å kun gå bort til et hjørne, eller å ende opp omringet av fryktelige romvesener. Men konsollvenlig, det er det.

Vanskelighetsgraden er ikke like drøy som jeg husker den, men det har hendt at jeg har vært glad for lagringsfunksjonen under pågående oppdrag. Også basebyggingen har blitt vennligere mot konsollene. I stedet for å kunne opprette så mange baser man vil, er det nå kun én som gjelder. Med begrenset plass til utbygging, betyr det at man må velge om man skal fokusere på forskning, produksjon eller krigføring. Oppfordrer riktig nok til gjenspilling, men jeg savner muligheten til å opprette forskningsbaser på Nordpolen…

Det største, og egentlig eneste, virkelige problemet jeg har med XCOM: Enemy Unknown, er kameraet. Per i dag er det fryktelig, men jeg satser på at Firaxis har en patch klar innen kort tid. Å sende en soldat opp på taket, ender like ofte med at han stiller seg på samme plass, bare i etasjen under. Et litt mindre dynamisk pekesystem, slik som i originalen, er faktisk å foretrekke akkurat her.

Men for all del, Firaxis gjort et mesterlig jobb med å gjenskape et spillunivers mange av oss for lengst regnet som dødt. Og jeg kan ikke en gang begynne å forestille meg hvor vanskelig det må være å utvikle et spill som skal konkurrere med folks nostalgiske minner av originalen. Jeg regner med de færreste har gått tilbake og faktisk spilt det gamle spillet igjen, slik jeg har gjort.

Leter du etter et dypt strategispill med knotete økonomistyring, individuelle valg og etiske dilemmaer, har du imidlertid kommet feil. XCOM: Enemy Unknown kombinerer riktignok basebygging, ressurser, økonomi og taktisk krigføring, men på et veldig grunnleggende nivå. Og det er helt perfekt. Man trenger ikke knote rundt i menyer i to timer før man endelig kan dra på et oppdrag, men man tar i stedet hele tiden enkle beslutninger som sender både historie og progresjon videre. Og det gjør det veldig lett å bare ta ett oppdrag til før man skrur av. Akkurat som i gamle dager.

Se trailer

Som sagt, Firaxis har gjort en knalljobb med XCOM: Enemy Unknown. Fans av originalen kommer til å trenge minimalt med tid for å komme tilbake i stemningen, og denne nye versjonen er utvilsomt mer attraktiv for de yngre generasjonene. De som kanskje ikke en gang var født da originalen ble utgitt. Hvis du savner UFO: Enemy Unknown, eller bare er interessert i å oppleve en liten bit spillhistorie, kan jeg med hånden på hjertet anbefale XCOM: Enemy Unknown, en av de beste nytolkningene jeg har vært borti.

XCOM: Enemy Unknown er utviklet av Firaxis og utgis av 2K Games for Xbox 360, Playstation 3 og PC. Spillet lanseres 12. oktober.