Vanligvis ville jeg her ha skrevet noe beskrivende og prøvd å oppsummere kort hva slags spilltittel det er jeg nå skal skrive om, noe som ville gitt et generelt inntrykk av hvilket spill dette er, for de som ikke kjenner til det fra før. Men det kommer jeg ikke til å gjøre denne gangen. Fordi du vet hva det er snakk om. Halo er kjent for de aller fleste, uansett alder, kjønn og interesse. Enten kjenner du Halo som en spillserie du har fulgt siden første utgave i 2001, med Halo: Combat Evolved, ellers kjenner du det kanskje fordi en bekjent av deg har plaget deg til å spille det selv om det ikke er din type spill. Kanskje samboeren din til tider har viet mer oppmerksomhet til dette spillet enn du skulle ønske og du har et heller lunket forhold til spillserien, ellers har du rett og slett bare hørt og lest om det i media. For Halo, om man liker det eller ei, er et av spillhistoriens mest populære og innbringende produkter, og har siden 2001 vært Xbox-konsollenes aller største flaggskip.

Leder denne unødvendige lange introduksjonen et sted? Ja. For når du har lest dette, er det ikke lenger vanskelig å begripe hvorfor vi nå befinner oss i en verden hvor vi kan spille gjennom Halo-serien for andre gang. For Halo: The Master Chief Collection er nettopp dette, en samling av alle fire hovedinnslagene i Halo-serien; Halo: Combat Evolved, Halo 2, Halo 3 og Halo 4 (dette ekskluderer Halo Wars, Halo 3: ODST og Halo: Reach, fordi disse spillene ikke følger hovedplottet). I 2011 tok 343 Industries over Halo-lisensen etter utvikler Bungie sa fra seg ansvaret, og gjorde sin debut med Halo: Combat Evolved Anniversary, som var en oppusset versjon av originalen og markerte tiårsjubileet til det første Halo-spillet.

Nå, tre år senere er det duket for Halo 2’s tiårsjubileum, og 343 Industries følger selvsagt opp med Halo 2 Anniversary. Men denne gangen har det gått litt mer ambisiøst for seg. For det var ikke nok å utgi Halo 2 Anniversary i seg selv, så de slengte like gjerne med tre Halo-spill til i samme pakke. Selv om kun Halo: Combat Evolved og Halo 2 har fått Anniversary-behandlingen og medfølgende grafikkoppdatering, er dette en imponerende handling, og alle fire spillene er optimalisert til Xbox One med 1080p og 60 fps. Takk gud for at Xbox endelig kjører Blu-ray.

Et imponerende gjensyn.

Halo: CE Anniversary var imponerende i seg selv, med en stor og vakker grafikkoppdatering, og muligheten til å bytte sømløst mellom det gamle utseendet og det nye mens du gikk rundt som Master Chief. I Halo 2 Anniversary, er forbedringen langt mer synlig. Halo ser bedre, mer levende og mer fargerikt ut enn noen gang, og 343 har til og med rendret alle mellomsekvensene på nytt med ny-moderne motion capture-teknologi, som ikke var brukt i originalen. Stemmene er også spilt inn på nytt, og hele lyd-designet har fått en enorm overhaling. Dette utgjør til sammen en unik følelse av grandiøsitet og universet og karakterene har aldri føltes mer engasjerende. 

Tross den enorme grafikkoppgraderingen, føles Halo 2 akkurat som det gjorde i 2004, da ingen justeringer er gjort på spillmekanismer og den generelle flyten i spillet. Du kan fortsatt, med hjelp av ett enkelt tastetrykk, bytte sømløst mellom det gamle og det nye utseendet. Vel, med unntak av midt i mellomsekvensene, men hvorfor skulle du ville ønske det? Det ser helt nydelig ut, og noen karakterer er nesten ugjenkjennelige, da spesielt Miranda Keyes, men dette er på ingen måte negativt. I tillegg til de oppussede mellomsekvensene er det også blitt lagt til splitter nye sekvenser. Disse omhandler en ny karakter, kalt Agent Locke, og skal lede opp til det kommende Halo 5: Guardians, samtidig som det også fungerer som en ramme og en slags “unnskyldning” for hvorfor vi går gjennom Master Chief’s historie på nytt, da denne Agent Locke visstnok er på leting etter Master Chief.

Alt dette gjør at når jeg nå spiller gjennom kampanjen i Halo 2, føles hver krok og hvert våpen velkjent og kjært, men samtidig føles det ut som at jeg er der for første gang igjen. Jeg blir konstant nysgjerrig på hvordan neste sted ser ut, og hva som er forbedret bak neste korridor. 343 har gjenskapt magien i Halo 2, som etter min mening har den beste kampanjedelen av alle Halo-spillene, og det føles virkelig bra å oppleve historien på ny. Halo 2 er uten tvil i fokus her, men de tre andre spillene fungerer også helt ypperlig. Det er virkelig gøy å sette sammen en spilleliste bestående av vilkårlige kampanjeoppdrag fra alle fire spillene, og hoppe nesten sømløst imellom disse. Selvfølgelig med full scoring/timing og co-op-kompatibilitet, slik at du samtidig kan samarbeide og konkurrere med vennene dine, enten i sofaen eller over nett.

Flerspillerdelen svikter

Før jeg går inn på flerspillerdelen, vil jeg bemerke at helt frem til dette punktet hadde jeg ingen utsetninger på Halo: The Master Chief Collection. Alt var nydelig, imponerende, nytt og nostalgisk. Det var perfekt. Allerede der er det nok verdt et kjøp for noen, de som bare elsker historien og å pleie ned horder med Covenant-styrker med et maskingevær i en hånd, en plasmapistol i den andre. Men for mange handler Halo om mer enn det, og helt siden første utgave i 2001, og spesielt etter Xbox Live-funksjonaliteten Halo 2 brakte med seg, har den kompetitive scenen i Halo vært enorm. Flerspilleren er derfor blitt en minst like viktig del av spillene som kampanjedelen.

Flerspillerdelen er tilsynelatende svært gjennomført og velgjort. Her har 343 samlet sammen rundt 100 flerspillerbaner fra de samtlige fire spillene og presentert disse i en og samme pakke, noe som i seg selv er ganske utrolig. Ikke minst er seks utvalgte baner fra Halo 2 gjenskapt med den nye grafikkoverhalingen som kampanjedelen har fått, blant disse finner du klassikere som Lockout og Coagulation, som fans garantert vil kjenne igjen. Alle andre baner er fortsatt også med, men i sin opprinnelige form. Under flerspillerdelen finner vi forskjellige spillelister, som er satt sammen av ulike baner og moduser. Den klassiske Team Slayer-modusen (kjent som team deathmatch i tilsvarende skytespill), inneholder for eksempel et sortement med kart fra alt fra Halo: CE til Halo 3, og noen spillelister forholder seg utelukkede til enkelte spill, mens andre til flere av spillene.

Dette tilrettelegger for en enorm variasjon, men samtidig til noen frustrasjonsmomenter. Det kan være litt kjipt å gå fra en knallbra runde på et Halo 2-kart, for så å komme inn på et Halo: CE-kart, hvor hele spillemåten nemlig forandrer seg, ikke bare kartet. (For eksempel kan man i Halo 2 bære to våpen samtidig, men ikke i Halo: CE. Dette forandrer dynamikken i spillet). Dette blir man vant til å bare takle, og det finnes som sagt noen spillelister som er tilegnet bare enkeltspill, og der unngår du dette lille problemet.

Flerspillerdelen er fundamentalt veldig bra. Hadde det bare ikke vært for at serverne ikke fungerer optimalt. Søkemotoren brukte ved lansering enormt lang tid, og jeg fant meg selv i å vente opp til tre timer på å finne en omgang fra lobbyen. Dette var et enormt problem, og 343 Industries gikk raskt ut med en beskjed om at de prøver å fikse dette snarest mulig. Siden dette ikke er et problem med selve spillet, tenkte jeg å vente litt med dommen for å være rettferdig. Etter noen dager ble det riktig nok litt bedre, men selv ti dager etter lansering synes jeg det tok unaturlig lang tid å finne en omgang.

Det er kanskje ikke så ille, og sannsynligvis noe som vil fortsette å forbedre seg etter hvert, men det setter en unektelig demper på opplevelsen. Når jeg sammen med venner prøvde å finne kamper, tok det av en eller annen grunn enda lengre tid, og hvis jeg valgte å gå ut fra en modus, for å velge en annen, kunne hele gruppen/partyet plutselig miste hverandre fra lobbyen, og vi måtte sette oss sammen på nytt. Det blir mye frustrerende prakk, og når det ikke fungerer optimalt blir det ikke like appellerende å spille, selv om når det først fungerer så fungerer det bra! Det blir som å spise julemiddagen fra gulvet, det smaker kanskje like godt, men det frister ikke like mye å smake!

Alt i alt treffer The Master Chief Collection meg først og fremst som en enorm bragd, og et løfte om at 343 Industries vil ta godt vare på Halo-lisensen fremover. For det har absolutt veldig mye sjel over seg. Utallige timer innhold venter både i kampanjedelen og flerspillerdelen. Addisjonen av applikasjonen Halo Channel er heller ikke uvelkommen, og gjør at man har ekstra mange Halo-godbiter og godte seg med, som TV-serien Halo: Nightfall, og en titt bak kulissene på hvordan Halo 2 Anniversary kom til. 

Hvis man klarer å se forbi problemene med flerspillermodusen, som antageligvis er midlertidige, er det veldig få ting å utsette ved denne samlingen. Det er uten tvil en gullstandard for HD-gjenskapninger av spill, og setter andres forsøk til skam. Det føles uansett unektelig bra å se Master Chief ta på seg hjelmen igjen, i en imponerende pakke som enhver fan vil måtte ha på hylla.