Høgmo ut, Jørgensen inn
0

Høgmo ut, Jørgensen inn

I går tok Per Mathias Høgmo ut det som fort kan bli hans siste norske landslagstropp. Etter fadesen mot Aserbajdsjan og den lite imponerende seieren mot San Marino er håpet om å komme seg til VM i Russland 2018 syltynt. Derfor er de fleste enige om at Høgmo bør fjernes fra jobben.

Men hvor vanskelig er egentlig jobben til Høgmo. For å finne ut av det skal vi benytte oss av den mest vitenskapelige metoden vi kom på. Nemlig ta over Norge på Football Manager 2017. Vi starter reisen sommeren 2016, like før kvalifiseringen sparker i gang. Målet er selvfølgelig å kvalifisere seg til VM i 2018.

At jeg fikk jobben ble møtt med mild skepsis. Det kan jeg forstå. Mine lederskapsroller i norsk fotball begrenser seg til Oppdal og Olderskog i norsk 5. divisjon. Det var ikke tid til å dvele over det, allerede om en måned skal den første troppen tas ut til treningskampen mot Finland og kvalifiseringskamp mot Aserbajdsjan.

Den innledende skepsisen ble raskt snudd til jubel da jeg gjennomførte en opprydning i NFFs lokaler. U19-sjef Eirik Horneland og U21-sjef Lars Gunnar Smerud fikk begge hver sin pappeske og beskjed om å rydde kontoret. Vi avsluttet også samarbeidet med assistent Martin Foyston.

De fleste satt riktignok jubelen i halsen da de så hvem jeg hadde ansatt som ny U19-sjef.

Jepp, det stemmer. Esten O. Sæther tar over Norge U19. Den jobben får han for lang og tro tjeneste. Han fortsetter selvfølgelig som kommentator i Dagbladet. Vi trenger alle støttespillerne vi kan få. Første valget til U21-jobben, Bjørn Petter Ingebrigtsen, takket dessverre nei. Heldigvis bet andrevalget på kroken. Dermed skal Norge U21 ledes av den tidligere Djurgården-keeperen Thor-Andre Olsen, som kommer fra jobben som Mo IL-trener.

Den siste nyansettelsen er en legende i norsk fotball. Med 44 års erfaring og utallige seriemesterskap, vil Nils Arne Eggen gi oss den faglige tyngden og erfaringen vi trenger.

Neste på agendaen da er kartlegging av spillere. Jeg prioriterer å sjekke formen til utenlandsproffene, da de nylig har starta sesongen. Tippeliga-spillerne har jeg god kontroll på. Både Tarik Elyounoussi og Per Ciljan Skjelbred gjør gode kamper med meg på tribunen og får plass i troppen.

De store formspillerne er Jo Inge Berget, Fredrik Oldrup Jensen og Thomas Rogne og dermed blir de også tatt ut. I tillegg til Oldrup Jensen får vi plass til to potensielle debutanter til, Birger Meling og Gustav Valsvik.

De som var nærmest troppen denne gangen var Espen Ruud, Mats Møller Dæhli og Pål Andre Helland. Ruud har vært meget god for Odd, mens det var litt usikkerhet rundt Omar Elabdellaoui på grunn av en skade. Dæhli har ikke spilt nok, men er en spiller jeg på sikt trenger på landslaget. Helland ble ofret fordi jeg ikke har planer om å spille med vinger.

Det media reagerte mest på, overraskende nok, var at jeg hadde med Haitam Aleesami foran Thomas Grøgaard. Vrakinga av Ørjan Nyland fikk også oppmerksomhet, men han er rett og slett ikke en keepertype jeg er på jakt etter.

Skjelbred fortsetter for øvrig som kaptein, men Nordtveit blir visekaptein.

La oss snakke litt taktikk. Utgangpunktet for formasjonen er å bruke så mange sentrale midtbanespillere som mulig. Vi har offensive backer som kan ta seg av bredden. I tillegg ønsker jeg med å spille med to på topp. Dermed ble det en 4-3-1-2-formasjon. Tanken er at vi skal spille oss ut bakfra og få satt opp trekanter på midten. Så får vi se hvordan det fungerer i praksis.

I bakhånd har vi også en spillende og bred 4-2-3-1-formasjon, hvis vi trenger noe helt annet. På sikt ønsker jeg også å utvikle en 3-5-2-formasjon, men i førsteomgang vil jeg heller satse på noe litt tryggere.

I hjemmekampen mot Finland på Aker stadion får Fredrik Oldrup Jensen sin debut, som den dype sentralt på midten. Gustav Valsvik debuterer også. Moi får sjansen i den offensive midtbanerollen. Bortsett fra det er det få overraskelser i laget.

Kampen starter strålende for vår del og vi regelrett kjører over Finland. Etter 26 minutter tar vi fortjent ledelsen når Skjelbred stikker igjennom Elabdellaoui, som setter sitt første landslagsmål. Bare fem minutter senere øker vi ledelsen til 2-0. Igjen bygges angrepet opp gjennom gode kombinasjoner på midtbanen. Moi får ballen i mellomrommet og sender Josh King alene med keeper, hvor spissen er iskald.

Vi følger opp en dominerende første omgang med en andre omgang hvor vi også dominerer banespillet. En god del bytter utover i omgangen gjør imidlertid at noe av rytmen forsvinner. Like før slutt misser innbytter Thomas Rogne i markeringa og Joel Pohjanpalo scorer enkelt aleine med Jarstein.

Jeg er likevel fornøyd med kampen. Ut i fra spill og sjanser burde dette vært kalasseier. Det er litt bekymrende at vi ikke klarer å utnytte sjansene vi skaper.

Før kampen i Baku gjør jeg bare ett bytte på laget. Adama Diomande fant seg ikke skikkelig til rette og Tarik Elyounoussi tar plass som spiss. Ikke noe «coaching i verdensklasse» her i gården. Tarik takket for tilliten med å være elendig.

Det skal sies at resten av laget også leverte langt under pari. Med andre ord var dette det Norge vi har blitt kjent med de siste årene. Vi skaper ingen store sjanser den første timen. Dermed var det tid for forandringer.

Jeg gjør et trippelbytte hvor Adama Diomande, Martin Ødegaard og Jo Inge Berget kommer inn. Vi legger om til  til 4-2-3-1 med Adama Diomande aleine på topp. Plutselig er det et helt annet lag på banen. Spesielt takket være Diomande, som åpenbart hadde et poeng å bevise. Fem minutter etter han kom inn setter han ballen i mål, etter en strålende gjennombruddspasning av Ole Selnæs.

Jeg puster lettet ut, men drøyt ti minutter etter utlikner Aserbajdsjan og jeg synker ned i stolen. Er den sånn Høgmo føler seg? Jeg føler meg i alle fall grovt sviktet av stopperne mine, som ikke klarer å plukke opp et enkelt innlegg. Diomande ville det heldigvis annerledes. Hans heading på Aleesamis innlegg sørget for de tre poengene vi så desperat trengte.

Innsatsen som vi viste i Baku kommer ikke til å være god nok neste landslagssamling. Da skal vi spille mot gruppefavoritt Tyskland og Tsjekkia. Begge på hjemmebane.

Hvem bør være med i neste tropp? Hvem bør vrakes? Taktiske innspill? Ta det gjerne i kommentarfeltet, eller ta kontakt med meg på twitter: @kjegla

About Kjell-Arne Jørgensen

Journalist fra Drammen som bor og jobber i Skedsmo. Relativt altetende når det kommer til spill. Har fortsatt til gode å spille noe som er bedre enn The Witcher 2.