Jeg kunne begynt med å si at Story of Seasons gjør alt riktig der Harvest Moon gjør feil, og det er for så vidt heller ikke feil å si det. Grunnet juridiske omstendigheter i vesten ble nemlig Harvest Moon-serien nødt til å bytte navn til Story of Seasons. Story of Seasons er med andre ord navnet på hovedserien (tidligere kalt Harvest Moon), og tittelen Harvest Moon er nå navnet på en spin off-serie.

I Story of Seasons starter du som en bygutt (eller jente) som har gått lei av det kjedsommelige livet i storbyen. Etter å ha meldt seg på en konkurranse for å vinne muligheten til å drive en gård, ender bygutten (det er deg!) opp med å vinne jackpot. Du blir så kjent med Eda, din læremester og bestemor-figur. Hun lar deg først få smake på gårdslivet på hennes egen gård ved å tilby et lynkurs i både planting og såing og det som ellers måtte høre med innen gårdsdrift. Etter et syv-dagers (in-game, vel å merke) lynkurs i bondeliv 101, blir du tildelt en egen gård, en egen ku, og noen frø. Det er nå opp til deg, med føttene godt plantet på bakken, å sørge for at din gård blomstrer og vokser seg stor og sterk. Dette er en fin start på spillet og gir et passelig tempo en liten stund. De første dagene har man gjerne mer enn nok med å plante og vanne frø, melke kua, og utforske resten av byen.

Dessverre er tempoet noe tregt det første halvåret inne i spillet. Det er svært lite å gjøre frem til nye markedsstaller åpnes opp og safarien blir tilgjengelig fra høsten av, og det kan derfor være litt frustrerende at de fleste dagene går med til bare vanning, planting, melking og soving. Eat, sleep, work, repeat. Så fort du er halvveis igjennom sommeren og høsten ankommer, blir det derimot massevis å gjøre, og det er da moroa virkelig setter i gang.

Å drive en egen gård krever også at du faktisk gjør den til din egen. Derfor er det fint at man har mulighet til å endre på hvordan gården din ser ut. Man kan pynte og plassere nesten hva man vil og hvor man vil, både inni huset ditt og utenfor huset ditt. Men vent, det er mer! Etter hvert som tiden går får du også tildelt en slags borgermester-aktig rolle, og du får da tildelt områder i byen som du selv står fritt til å redigere. Dette bidrar til å skape økt turisme i byen, og gir deg virkelig en følelse av eierskap, og kanskje også litt stormannsgalskap.

Gården og byen er ikke det eneste man endrer og bygger på, og mye av spillet går ut på også å bygge et samfunn. Tidlig i spillet blir du introdusert for hvordan markedet i spillet foregår, og dette er noe annerledes enn i tidligere installasjoner. Der hvor man før kunne slenge noe i postkassa så fort muligheten bydde seg, for så å se pengene strømme inn på kontoen dagen etterpå, er man nå nødt til å planlegge i større grad. Markedsøkonomi spiller en viss rolle i spillet, og i starten kan du drive handel med ett land. Landet åpner en stand som holdes åpent bare to dager i uka, men etter hvert som man både kjøper og selger, vil flere land være interessert i å drive handel med byen din. Og for å drive mer handel trengs også flere varer å selge, og det er der et nytt interessant konsept kommer inn. Flere landområder i byen din kan nemlig leies, og det å leie et område starter alltid med en konkurranse mellom deg og den forrige leieren. Konkurransene kan avgjøres ved f. eks. å selge for mest mulig grunker og gryn, eller å selge et bredest mulig utvalg av forskjellige varer innen en tidsfrist. Dette er et morsomt initiativ som gjør det mer underholdende å utvide gården sin, og også for virkelig å kjenne på den blomstrende maktposisjonen din idet du oppnår total hegemoni over alle landområdene.

Rent visuelt er spillet svært behagelig å se på. Akkurat som i tidligere spill i serien benytter karakteren seg av sjarmerende illustrasjoner når du kommuniserer med dem. Overworld-en er ryddig og oversiktlig, og i tillegg har man et snedig lite kart på den nederste skjermen for de som har lett for å rote seg bort i den skjønne naturen. Essensen av årstidene bringes også frem rent estetisk, med sine små detaljer her og der. Alt fra en gloheit sol som lyser opp verden i skarpe farger, til en snødekt landsby med frostrøyk i lufta. Musikken i dette spillet står også i stil med det estetiske og fanger opp både følelsene og atmosfæren i de forskjellige årstidene. Selv elsker jeg den elegante og beroligende vintermusikken, og har flere ganger endt opp med å sette spillet på pause ved å åpne menyen, for så bare å la musikken stå og spille mens jeg selv slapper av litt. Musikken endrer seg også etter tiden på døgnet, og når kvelden nærmer seg blir musikken noe roligere.

Selv om styrking av samfunn og samhold er et fokus i dette spillet, virker det ikke som det er lagt inn like mye arbeid i flerspillerfunksjonen. Flerspillerfunksjonen er i stor grad begrenset til å bare gi gaver til venner eller fremmede, eller å hjelpe dem med å gjødsle plantene deres, og StreetPass er heller ikke særlig mye mer utarbeidet, da det eneste man gjør med StreetPass-tags er å sjekke andre spilleres gårdsstatistikk.

Til tross for begrenset flerspillerfunksjonalitet, er Story of Seasons så absolutt et friskt pust i bakken, og har holdt meg spillende i godt over 30 timer. Det tok litt tid å komme i gang, men så fort flere muligheter åpnet seg opp i spillet, holdt det meg gående. Dersom du er som meg og falt av Harvest Moon-toget, men ønsker å hoppe på igjen, er Story of Seasons verdt å sjekke ut. Det er definitivt et spill man blir sittende med til kyra kommer hjem.

Kommer du til å skaffe spillet? Plant en kommentar nedenfor!