Hvem kan redde verden?
0

Hvem kan redde verden?

Tre utviklere slutta i BioWare for å lage det spillet de hadde lyst til. Resultatet ble The Banner Saga. Et av de beste spillene som ble sluppet i 2014, etter svært suksessfull Kickstarter-kampanje. Planen var hele veien at det skulle være trilogi. Nå er andre del ute.

 

The Banner Saga tar opp historien bare et par uker etter den første sagaen slutta. Etter å ha beseira Bellower vender karavanen nesa mot Arberrang, menneskenes hovedstad. Hypotesen om at steinfolket the dredge skulle forsvinne etter at Bellower døde, viser seg ikke å stemme. Om noe så er de mer aggressive enn noen gang.


Rundt deg er verden i ferd med å falle fra hverandre. Den mystiske, store slangen er også en fare som truer i det fjerne.


Spillet er i all hovedsak delt opp i tre faser. Du har en karavan-fase, hvor utfordringa er å balansere moral og mat. Moralen økes hvis du tar pauser, men da vil også maten spises opp raskere. Går du tom for mat forsvinner både moralen og krigerne dine. Så har du en by/leir-fase. Spillets valuta måles i berømmelse (renown). Den berømmelsen bruker du både til å kjøpe mat til karavanen og til å oppgradere heltene dine. Begge er helt nødvendig for å lykkes. Den siste fasen er kampene. De foregår nok en gang turbasert på et rutenett.

Under både karavan- og leirfasen vil du bli stilt ovenfor valg. Gjerne tøffe valg, og det føles aldri som det finnes noe riktig eller galt svar. Intriger innad i gruppa og moralske valg er bare noe av det du må ta stilling til. Den første sagaen løste dette svært elegant. Her følte du at de valgene du tok faktisk hadde en innvirkning på hvordan historien utspilte seg. Det er så mange spill som skryter av valgfrihet. At valgene dine betyr noe. I beste fall gir de fleste deg illusjonen av valgfrihet. The Banner Saga 2 klarer i stor grad å følge opp den standarden som det første spillet satt. Det gir valgene du tar tyngde og mening. Det er en god følelse, men samtidig gir det deg en liten klump i magen for hver konsekvens som følge av valgene du tar. Du kan for øvrig importere filen fra det første spillet, så valgene du tar der følger deg videre.

Så hva er det som er forbedret siden sist? På overflaten er det vanskelig å se de store endringene. Og endringene er ikke så store under overflaten heller.

Du har fått noen nye oppgraderingsmuligheter, som igjen kan gjøre kampene mer varierte. Dette var et av de største ankepunktene mot The Banner Saga, at kampene ble for monotone. Derfor har det også kommet en ny rase med hestefolk du blir kjent med. Fiendene er også mer varierte enn sist. Alt det er vel og bra, men det endrer strengt tatt ikke så mye. Du vil fortsatt gjøre mye av det samme, med de samme folkene, i kampene uansett.


Det mest slående med The Banner Saga er estetikken. Stort sett alt er håndtegnet. Med slående bakgrunner og detaljerte figurer er hele spillet en fryd for øyet. I The Banner Saga 2 er det dessuten langt flere animerte kuttscener, nydelig animerte kuttscener, som er med på å løfte historien enda et hakk.

Historien fortelles ellers stort sett gjennom det skrevne ord. Nesten alle beskrivelser og dialoger er skrevet, med litt stemmeskuespill en gang i mellom. Det kreves da en god penn for å få spilleren engasjert. Her lykkes også andre del av sagaen. Språket kan være litt pompøst til tider, selv til fantasy å være, men som regel fungerer det godt. Til tross for at det stort sett handler om mørke og elendighet klarer de også å lure inn litt humor i dialogen.

At det er så lite stemmeskuespill gjør musikken enda viktigere for å sette den rette stemningen. Den er like sterk som i det første spillet. Skrevet av Austin Wintery, kanskje mest kjent for musikken til Journey (spillet, IKKE bandet, altså) og spilt inn av Colorado Symphony. Dette er mørkt og dystert, inspirert av nordiske/norrøne folketoner. Har du interesse av film- og spillmusikk bør soundtracket sjekkes ut.

Spillets største problem er monotonien i kampene. Til tross for at det har kommet nye fiender, egenskaper og måter å vinne kampene på er det likevel mye gjentakelser. Du har mange karakterer å velge blant, men å rotere på noen flere enn 8-9 stykker virker unødvendig. Det er også sjelden du trenger å endre taktikken din. I så fall er det kun små justeringer som skal til.

Den andre delen av sagaen er også mindre stressende enn den første. Der var balansegangen mellom hva du skulle bruke valutaen din på langt tøffere. Her føles det som du alltid har nok. Det kan selvfølgelig være at jeg har lært av tabbene mine fra første gang jeg spilte The Banner Saga.

Likevel er ikke dette ødeleggende for opplevelsen. Det er behagelig å spille The Banner Saga-spillene. Du kan ta deg den tida du trenger i kampene og både på historien og valgene du står ovenfor. Når du først er i gang er det vanskelig å legge fra seg før du har opplevd hele historien. Spillet har den egenskapen at det suger deg inn. Slutten er igjen litt brå, og langt ifra like sjokkerende som sist, men framfor å bli skuffa begynner du bare å glede deg til det neste spillet i rekka.

About Kjell-Arne Jørgensen

Journalist fra Drammen som bor og jobber i Skedsmo. Relativt altetende når det kommer til spill. Har fortsatt til gode å spille noe som er bedre enn The Witcher 2.