Hvorfor spiller du?

Den amerikanske skribenten Robert Ashley stilte spørsmålet til en rekke utviklere på Games Developers Conference et år, og fikk mange ulike forklaringer. Intervjuene ble tatt opp og brukt i den briljante spillpodcasten A Life Well Wasted. Spørsmålet er verdt å stille seg selv.

Hvorfor spiller du?

Et lerret

Starseed Pilgrim tvinger meg til å stille meg selv dette spørsmålet. Igjen og igjen. Jeg befinner meg på et hvitt lerret med en liten strekmann. Mannen står på noen blokker. Over hodet hans er det noen prikker. Prikkene er frø som lar meg plante ulike planter som vokser opp som nye blokker. Ulike frøfarger skaper ulike plantevekster. Jeg kan også fjerne blokker under eller ved siden av meg. Det er stort sett det Starseed Pilgrim har å by på.

Så hvorfor spiller jeg dette?

Jeg eksperimenter med de ulike fargene og lærer meg adferden til plantene. Jeg oppdager at det hvite lerretet rundt meg ikke er helt tomt, men har svarte blokker med stjerner i her og der. Jeg forsøker å få blokkene mine til å vokse bort til de svarte stjerneblokkene og oppdager at det svarte forderver blokkene mine, gjør de sorte og dødelige. Berører jeg en svart blokk ender jeg i en motsatt spillverden der plantene mine har blitt luft og det hvite lerretet har blitt svarte vegger. Stjernene har blitt nøkler og hjerter ligger overalt. Jeg holder inne h-knappen og vender tilbake til start.

Og prøver igjen.

Oppdagelsesferd

Starseed Pilgrim forklarer ingenting. Det er meg og lerretet, frøene og blokkene, og et sort intet som hele tiden følger etter meg og spiser opp blokkene mine. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller hvorfor. Jeg blir tvunget til å finne et svar på spørsmålet mitt.

Hvorfor spiller jeg?

Jeg spiller Starseed Pilgrim fordi jeg vil knekke koden. Jeg vil oppdage hemmeligheten. Jeg vil ha en mening med det jeg gjør. Jeg vil ha progresjon. Det er et spill som får meg til å stille spørsmål konstant. Hva skjer om jeg gjør dette? Hvorfor har jeg flere frø over hodet mitt nå? Hva finner jeg om jeg går langt nok i en retning? Hvordan kan jeg komme meg ned til den sorte blokken med tre stjerner, og hva skjuler seg bak den?

Starseed Pilgrim er en konstant jakt på svar. Utfordringen ligger like mye i å forstå spillet som å spille det. Jo flere timer jeg investerer jo mer forstår jeg frøene og plantene mine, desto mer målrettet kan jeg styre og utvikle hagen min. Jeg blir flinkere men er fortsatt i ørska. Leter fortsatt etter en mening.

Filosofisk

Men jeg gir ikke opp. Hver minste oppdagelse og progresjon i Starseed Pilgrim føles som en stor personlig seier. Det er som når du oppdaget warp-fløyta i Super Mario Bros. 3 eller stjerneverdenen i Super Mario World. Du føler deg priveligert og smart. Starseed Pilgrim er en eneste stor spillbar hemmelighet, jeg er på pilgrimsvandring på jakt etter en mening. En mening med spillet og en mening med livet.

Sterke ord, men Starseed Pilgrim tvinger deg til å tenke. Tenke og eksperimentere og filosofere. Jeg bygger nivåene selv, konstruerer min egen eksistens og boltreplass via frøene jeg har fått utdelt, men den svarte pesten som tar igjen og sluker byggverket mitt til slutt minner meg om at ingenting varer evig.

Jakten på en mening med spillet utvikler seg til jakten på en mening med livet. Det er troen som holder meg oppe, håpet om en forklaring, en sammenheng, en logikk. Jeg nekter å gi opp, jeg nekter å tro at pilgrimsferden er målløs, at min eksistens er meningsløs.

Jeg har spilt Starseed Pilgrim i to uker nå. Jeg har spilt, gitt opp, grublet, kommet tilbake og prøvd på nytt. Igjen og igjen. At det nylig ble lansert på Steam kan forhåpentligvis eksponere spillet for enda flere spillere. Det er et hemmelighetsfullt og minimalistisk spill, krevende og utilgjengelig. Det er et spill som tvinger deg til å stille spørsmål og som oppmuntrer deg til å jakte på svar. Jeg anbefaler deg å finne svarene på egen hånd.

Starseed Pilgrim er utviklet og utgitt av Droqen. Spillet er lansert til PC og Mac og kan kjøpes via Steam for en femtilapp.