Jeg reiser til Rio!
0

Jeg reiser til Rio!

mai 15 Anders Lønning  

Jeg har fått lov til å dra til Rio for å møte Sonic og Mario igjen i årets olympiske leker. Sist jeg ble med på noe lignende var under Beijing-lekene til Wii i 2008. Spillet var artig og underholdende, men ikke nok til å holde på oppmerksomheten. Nå stiller jeg meg spørsmålet, er årets utgave til 3DS noe å vurdere?

Spillet har fire spillmoduser: Road to Rio, Rio 2016 Quick-play, Pocket marathon og Versus. Hvis du ønsker å bare spille med venner så kan du gå direkte til Versus-modus. Det har alle minispillene du kan spille fra start, og vennene dine trenger ikke å kjøpe spillet selv for at dere kan spille sammen, takket være Download Play-funksjonen på 3DS. Dersom du ikke vil spille med venner kan du også velge Quick-play der du spiller de forskjellige mini-spillene mot datastyrte karakterer. Videre kan du velge mellom tre vanskelighetsgrader, og du vil nok ha problemer med å slå de på den vanskeligste innstillingen. Dessverre er ikke alle karakterene låst opp før du spiller historiemodusen, og via Download play kan ikke de andre spille som verken Mii-karakterer eller opplåsbare figurer.

Pocket Marathon spilles ved å ha 3DSen din i dvalemodus og så gå rundt med den i lomma slik at den registrer steg med den innebygde skrittelleren. Dette for å løpe et maraton i Rio, og hvert steg tilsvarer én meter. Denne modusen er noe begrenset, men går du innom denne delen daglig får du epler som kan brukes til å kjøpe kostymer til Miien din. For å løpe i maratonnet får du dog samme belønning, i itillegg tik mangoer som kan brukes for å kjøpe utstyr til å hjelpe deg i mini-spill som golf og bordtennis. Det er ikke noe spesielt med denne spillmodusen, men den kan gi noe initiativ til å med 3DSen ut i i turterrenget.

Spillets største problemer starter dog med historiemodusen.

Historien starter med et valg: Vil trene under Sonics eller Marios gym? Målet er å vinne gull alle de syv dagene du deltar i lekene. Begge historiene har forskjellige minispill som brukes for å kjempe om gullmedaljene, og du får unike karakterer til de andre spillene hvis du gjør historiesekvensene.Derfor anbefales det å gjøre begge historiene, selv om det holder med én gjennomkjøring Hver «dag» består av en treningsperiode, kvalifisering, mer trening hvis nødvendig, deretter finalen. Du kjemper vanligvis mot en fra den andre gymmen du trener hos i finalen, med små unntak.

Det største problemet med hvordan modusene er satt opp er treningsdelene. Noen av dem var artige og underholdende, og noe jeg definitivt kunne tenkt meg til å spille  sammen med venner når jeg har mulighet. Likevel er nå problemene bak spillet dukker opp den ene etter den andre. Treningsdelene er nemlig låst bak enkelte dager under historiemodusen, og ingen andre moduser lar deg spille disse minispillene og det er ingen hurtig måte å velge mellom dagene eller å se hvilke moduser som er på de forskjellige treningssentrene. Dette gjør at du ikke kan velge hvilke modus du ønsker å trene før på du faktisk går dit, og det at det kun fins på historiemodus gjør at du alene kun kan spille de som en Mii. 

Her er det mange  bra mini-spill, og selv om de er korte, så er dette et rart valg, ettersom det gjør at du ikke kan spille de når du vil eller sammen med venner.

Det andre problemet er den lange og unødvendige historien de har i tillegg til den kompetitive delen. I historien må du løpe fram og tilbake for å løse mysterier og finne spillets helter. Det er valgfritt å gjøre dette, men når du klarer modusen én gang, oppfordrer spillet deg til å gjøre det på nytt, og du forsetter så den andre delen av historien. Belønningen er mer eller mindre ikke-eksisterende, noe som gjør alt bryet om å perfeksjonere gjennomspillingen sin nesten unødvendig. Ikke hjelper det særlig at historien ikke er så interessant heller.

Spillet har derimot ekstra moduser av hver gren du kan prøve. Du spiller disse i historiemodusen ved å snakke med en av karakterene markert på kartet etter du har klart kvalifiseringsrunden. Disse modusene har en liten vri på minispillet du gjør, med kjente elementer fra Mario eller Sonic for å gjøre det litt mer interessant. Et eksempel er å legge til oppgraderinger i fotball, eller hindringer i golf. Når du klarer disse får du også en karakter som kan brukes i de andre modusene. I quick play kan det være greit å nevne at selv om de har 40 karakterer pluss Mii med kostymer, kan kun Mario, Sonic og Mii brukes på hver gren, mens de andre har mellom én og tre grener de kan være med på. Hver gren har to unike Mario- og Sonic-karakterer, noe som gir deg sju karakterer å velge mellom, inkludert Miien.

Spillet har sine utfordringer. Det er morsomt å spille, men utviklerne har tatt mange valg som har en svært negativ effekt på opplevelsen. Det er mange karakterer å velge mellom, men siden utvalget er begrenset etter hvilken gren du velger, er det en stor sjanse for at nettopp din favoritt ikke er tilgjengelig.

Spillet kunne ha vært så utrolig mye bedre hvis de hadde kuttet ned på karakterene og heller latt deg velge mellom alle karakterene for hver gren. Det hadde også hjulpet å gi deg valget om å gjøre alle minispillene på quick play og sammen med venner. I stedet har de valgt å gjøre det frustrerende å få muligheten til å spille dem. Det føles som selv om det er mer innhold enn i Wii-versjonen fra 2008, så gjør de for mange feilsteg slik at det føles mangelfullt. Spillet kan anbefales til yngre fans av Sonic og/eller Mario, helst med andre venner med 3DS, men ellers er dette et spill å stå over.

About Anders Lønning

Tobarnsfar fra Haugesund med dagjobb som elektriker/automatiker i oljebransjen. Har skrevet om spill i et tiår nå, og er over gjennomsnittet glad i filmen Dredd fra 2012.