Kingdom Hearts 3 – Et gledelig gjensyn
1

Kingdom Hearts 3 – Et gledelig gjensyn

Etter bortimot 14 år er oppfølgeren til Kingdom Hearts endelig kommet. Kingdom Hearts 3 (tilgjengelig på PS4 og Xbox One), men lever spillet opp til forventningene?

 

Man kan vel trygt si at Kingdom Hearts 3 ikke er noe Duke Nukem Forever, kritikken så langt har vært strålende i motsetning til Duke Nukem. Og jeg kan ikke gjøre noe annet enn å stille meg i rekken. Dette er et solid spill, det når ikke helt til topps, men det er ikke langt unna.

 

Så hva er bra med Kingdom Hearts 3?

 

For folk som ikke vet noe særlig om Kingdom Hearts er alt jeg kan si at man spiller som karakteren Sora, og Donald og Langbein er dine kompanjonger. Resten blir dessverre vanskelig å få ned på papir, fordi historien til Kingdom Hearts-spillene er notorisk for å være komplisert, og for å være fin med ordene, ekstremt rotete. Med alle de hundre tusen spillene som strekker seg fra Gameboy Advance til PS4 er det mange tråder å veve sammen til et avsluttende øyeblikk. Jeg skal unngå å snakke om spoilers i denne anmeldelsen, men det er ingen overraskelse at dette spillet skulle være et slags “siste kapittel” i historien de har fortalt i over 16 år nå. Men om det betyr slutten for serien er vanskelig å si, tjener det penger er det vanskelig å legge det fra seg.

 

Uansett, det er mange tråder å sette sammen, og de første timene er veldig belastet med historie og lange cutscenes. Det gjorde ikke noe for min del fordi det fikk meg inn i Kingdom Hearts-modus, og gjorde at jeg husket plottet fra de gamle spillene som er sterkt knyttet til dette. Det er bedre å bare få det overstått slik at alle henger med på historien istedenfor at det kommer senere. For da kan det hende at folk ikke bryr seg lenger. Det er også en del historie som kommer fra de utallige spillene på Advance, DS, og så videre. Der er jeg, som jeg vil tro mange andre, helt blank på hva som

En av de fem kapittelene fra Memory Archive

foregår, og det var fint å få en kjapp liten innføring i hva som har skjedd. Det skal også poengteres at det på menyen er noe som heter “Memory Archives” som gir en kjapp liten innføring i mye av plottet. Dette er en fin liten måte å få spillerne inn i den absurde historien.

 

Er du glad i Kingdom Hearts-sagaen så tror jeg absolutt historien kommer til å være både emosjonell og tilfredsstillende. Det hjelper selvfølgelig på at Disney og Pixar har gode historier og karakterer fra før av som blir introdusert i de forskjellige verdenene, men det er også masse annet som er Square Enix selv som står bak. Jeg trodde for eksempel ikke at de kunne “ende” historien på en smart og god måte etter all oppbyggingen, men jeg ble fornøyd. Det hele er selvfølgelig subjektivt, men episk er det i alle fall.

 

Og apropos episk…

 

Kingdom Hearts 2 kom ut i 2005 på PS2, nå er vi i 2019 og serien har hoppet over en hel generasjon med konsoller. Det ligger en rekke forventninger der i seg selv. Selv trodde jeg vi kom til å se bortimot hundre verdener, men istedenfor å ha flere gjorde de dem større. Og når verden blir større trenger man mer mobilitet, og det har man sannelig fått. Og episk er rette ordet for å beskrive gameplayet. For å ta et eksempel, den første verden man drar til er Olympus, en verden vi er godt kjent med, men ikke i nærheten av denne størrelsen. Det føles mer ut som God of War-størrelse. Man kan nå løpe oppover og bortover gigantiske vegger, og det kommer godt med når en skal bestige Mount Olympus. Størrelsene er massive sammenlignet med tidligere spill.

Et av spesialangrepene til keybladet ditt

Kampene føles større, det er lagt til mange nye angrep både med Donald og Langbein, men også med andre folk du skulle treffe på reisen din. Hvert eneste “keyblade” har egne spesialangrep som alle er helt unike og som gir deg en vanvittig rekkevidde og slagkraft. Å stå på en bygning to hundre meter over bakken, og utføre et spesialangrep hvor Sora ender opp med å fly i alle retninger kan rett og slett bare beskrives som episk.

 

Tidligere har man måtte velge om man skal bytte ut enten Donald eller Langbein med en karakter fra en av verdenene, men i Kingdom Hearts 3 kan man ha så mange lagkamerater som det er mulig. Dette er en velkommen forandring. Man kan også ha opptil tre “keyblades” tilgjengelig i kamper som betyr at man kan gå fra en som er spesialisert på stryke til en som er sterkere med magi. Dette åpner opp for nye

You’ve got a friend in me

muligheter og kombinasjoner i kamp. Mange av verdenene har også små ting som kan forandre gameplayet ganske drastisk. Et eksempel er Toy Story-verden hvor man kan hoppe inn i en “mech” og gjøre stor skade samtidig som man får mer mobilitet.

 

Gummiskipet er vel ikke favorittdelen til noen, men også dette aspektet er gjort “større”. Man kan nå flyte fritt i verdensrommet og dra akkurat hvor man vil, starte og stoppe slik man vil. Det er masse ting der ute å finne og samle opp. Blant annet er det store kuler som er fylt med “skatter” som man må låse opp på en finurlig måte. Kamper er mer eller mindre valgfritt. Det er små skip som flyr rundt i verdensrommet og om man unngår dem så kan man unngå konflikt generelt, men da kan man ikke levle opp skipet. Jeg ser ikke så mange andre alternativer de kunne gått med, og det er ikke akkurat dårlig, det er bare litt kjedelig.

Stopp opp og lag litt mat med Remy

Men det er i detaljene Kingdom Hearts 3 skinner. Den lille kinoen Onkel Skrue setter opp i Twilight Town hvor man kan se primitive animasjonsfilmer, eller å lage mat sammen med Remy fra Ratatouille på hans egen restaurant. Matretter som kan gi deg små bonuser i kamper. Man får en liten “Gummiphone” av Snipp og Snapp som man kan bruke til å ta selfies eller bilder generelt. Og verden er fylt med slike detaljer, små ting du kan drive på med både før og etter historien er ferdig. Dette er detaljer som gjør at verden føles levende, og at hver minste ting er godt gjennomtenkt.

 

Så på den negative siden

 

Jeg synes spillet er for kort, jeg kunne gjerne tenkt meg noen flere verdener. Historien er over på cirka 30 timer, kanskje til og med mindre. Man burde forvente mer av en moderne RPG, men på den positive siden så er det mye å gjøre etter man er ferdig med historien. De burde kanskje vært bedre på å utnytte verdenene for å forlenge spilletiden.

 

Det er også mulig det bare føles kort fordi så mye av det var cutscenes. Jeg er kanskje i en minoritet, men jeg liker gameplayet i Kingdom Hearts-spillene, og her introduserte de jo enda mer variabler i gameplayet uten at jeg fikk prøvd det så mye. Jeg savner også å slåss mot skurkene fra Disney-filmer. Det som er så fint med dem er at du allerede har et forhold til dem, og de er som regel godt skrevet. Mange av bossene var bare “heartless”, og de hadde flotte design det var ikke det, men det er noe spesielt over å kunne banke opp Hades for eksempel. En skurk du hater både i Hercules og Kingdom Hearts, en skurk du vil slå selv. Om de skal fortsette serien så håper jeg virkelig de får tilbake de gode gamle skurkene fra Disney.

Hvor ble du av Cloud?

 

Jeg savner også karakterer fra Final Fantasy-serien. For var ikke halve poenget at Kingdom Hearts skulle være Final Fantasy blandet med Disney? Jeg har ikke engang spilt et Final Fantasy-spill, men jeg savnet Cloud, Yuffie, Cid og diverse andre. Jeg følte en like stor tilknytning til dem som for eksempel Mikke, Merlin, og Ole Brumm.

 

For å oppsummere

 

Jeg har kanskje sagt det før, men om du ikke liker Kingdom Hearts-serien så vil du ikke like dette spillet. Er du derimot en fan av serien så tror jeg du i alle fall vil like dette spillet, om ikke elske det. Det er uansett en stor glede å se disse karakterene igjen i en helt ny historie om ikke annet. For mange er dette karakterer man har vokst opp med, og har en sterk tilknytning til. Det blir som å se en god venn igjen etter 14 år. Nesten som tårene kommer frem. Alt i alt er Kingdom Hearts 3 et solid spill som kan tilby mye glede og morro. Tung på historie, men det er verdt det for en episk slutt. Så om du vil på nye eventyr med Donald og Langbein så er dette spillet for deg.

About Mathias Johannessen

Filmstudent ved Universitetet i Bergen. Elsker indie-spill, gamle klassikere, og B-spill.

1 kommentar

  • StrawhatGintaman
    feb 9, 2019 @ 11:29 am

    “For var ikke halve poenget at Kingdom Hearts skulle være Final Fantasy blandet med Disney?”

    Nei. Square Enix valgte kanskje å sparke i gang sin neste storsatsning med å implementere karakterer fra en av sine mest kjente spillserier, men etter hvert som Kingdom Hearts har introdusert sine egne rollefigurer og etablert sitt eget univers, har det ikke vært nødvendig lenger. Det var et samarbeid mellom Square Enix og Disney, ikke Final Fantasy og Disney.

Legg igjen en kommentar

You must be logged in to post a comment.