Anmeldelse: Kongen av jungelen svinger seg inn på Switch
0

Anmeldelse: Kongen av jungelen svinger seg inn på Switch

jun 01 Niclas Bergh Bugge  

Det er nå nesten et kvart århundre siden SNES-en fant sitt vei inn i mitt hjem. Jeg var så heldig at det første spillet jeg noensinne prøvde var Super Mario World, som jeg fortsatt holder en solid knapp på som det beste spillet Mario har vært delaktig i utenfor tre dimensjoner. Derfor kan du si jeg ble født med en høy standard når det kommer til plattformspill. Men ettersom Mario seinere tok steget inn i fremtiden og den tredje dimensjon, var det hans aller første fiende, Donkey Kong, som tok på seg ansvaret med å videreføre sidescrollersjangeren.

24 år etter det første Donkey Kong Country ble utgitt har nå vår gamle apevenn funnet sitt nye hjem på Nintendo Switch, i mer eller mindre samme form han befant seg i på den døende Wii U. Den største forskjellen her er at et annet kjært medlem av Kong-familien er med på eventyret – Funky Kong har fått nok av å selge deg funksjonelle gjenstander fra sin bananbutikk og tar med surfebrettet sitt for å ri denne bølgen av et spill sammen med de andre Kong-ene.

Banebrytende bananbonanza?

Da Tropical Freeze kom ut for fire år siden fikk det strålende anmeldelser fra samtlige publikasjoner. Og det er lett å skjønne hvorfor, da alle tingene som ble lovpriset da ser ut til å ha blitt portert med stor suksess over på Switch-versjonen. Apefamiliens evige bananjakt ser og høres bedre ut en noengang tidligere, da spillets mange baner og forskjellige soundtracks er fantastisk designet. Gjennom dette eventyret besøker vi seks øyer, alle med hvert sitt gjennomgående tema og varierende landskap, hvor den eneste fellesnevner er de iskalde Snowmadene som prøver å bringe kulde og mørke til apenes tropeparadis. Donkey Kongs kamp for å bekjempe global nedkjøling er en fryd for både øyne og ører hele veien igjennom, og spillet er en slags mesterklasse i hvordan man kan kutte alt overflødig fett fra et spill for å få en utrolig fokusert og tight opplevelse. Jeg kan ikke komme på en eneste bane som føltes malplassert eller som ikke hadde et like høyt nivå som noen av de andre. Det er faktisk slik at jeg må påstå at dette er det beste utvalget baner jeg har opplevd i en sidescroller noensinne, hvor Rayman: Legends og Super Mario World er de eneste som kan konkurrere med det. Og som et kirsebær på toppen av banansplitten, kan man ta med seg spillet hvorhen man vil, som følge av Nintendo Switch sin portabilitet. Bare vær forsiktig på offentlige steder hvis du er som meg og har vanskeligheter med å slenge med ukvemsord når du dør i et spill. For du kommer til å dø, og det mye.

GLOBAL NEDKJØLING: Spillets varierte baner tar deg fra solfylte savanner til dødelige, snødekte fjellsider.

Derimot er det ingen store nyvinninger å finne i dette spillet som ikke har blitt introdusert i lignende spill tidligere. Det er selvfølgelig like herlig som alltid å skyte seg rundt i tønnekanonene som før, og det føles kult å skyte seg “innover” i banen i tre dimensjoner, men i praksis er ikke dette mer enn et kult visuelt verktøy for å skape innlevelse. Ved et par anledninger har man også mulighet til å bevege seg i tre dimensjoner, men ikke i en så stor grad at det er verken nevneverdig eller særlig innovativt i 2018 (eller i 2014, for den saks skyld). Nytt til serien er også muligheten for drop-in co-op multiplayer når som helst. Man kan til enhver tid gi en Joy-Con til en venn eller et søsken og spille hver sin Kong på samme skjerm for å redde tropeparadiset sammen. Jeg har ikke fått utforsket denne modusen alt for mye selv, men det at man kan nyte dette eventyret i tandem må kunne anses som et stort pluss for de som ønsker dette. Det eneste aberet jeg kan finne ved denne funksjonen er at det er mange av nivåene som er designet på en måte som inviterer til en rytmisk, jevn og presis utførelse for å komme seg igjennom, og som inviterer til en flyt som kanskje ikke er like god om man spiller dette sammen med andre.

THERE’S ALWAYS MONEY IN THE BANANA STAND: Funky har slått opp shop flere steder rundt om på øyene, og tar mer enn gjerne imot dine hardt opptjente bananpenger, i tillegg til å være spillbar for første gang i serien.

Spillets Funky Mode lar deg spille som Funky Kong, noe som markerer hans inntreden som spillbar karakter i Donkey Kong Country-serien. Dersom man velger å spille som Funky, har man ikke muligheten til å ha en medhjelper med på reisen. Dette veies opp for med at Funky har fem liv i stedet for de to Donkey Kong vanligvis har (eller fire totalt, dersom man har med en annen Kong). Han har heller ikke navnet sitt uten grunn, noe Funky demonstrerer med det freshe surfebrettet sitt som lar han dobbelthoppe, sveve midlertidig i luften og lande trygt på skarpe overflater. Han kan også, av en eller annen grunn, puste under vann så lenge han vil. Denne modusen er tilsiktet alt fra mindre barn til speedrunnere, eller bare de som er ute etter å nå 100% uten varige mén.

Fornøyelig frustrerende

Donkey Kong Country-spillene har alltid vært kjent for å være veldig utfordrende, og Tropical Freeze er intet unntak. Man kan mildt sagt si jeg fikk meg et ublidt møte med virkeligheten da spillet generøst ga meg mange røde ballonger (liv) i begynnelsen av spillet. Jeg begynte å stille meg selv spørsmålet om jeg hadde vokst ut av sjangeren og at dette spillet kom til å bli mye enklere enn det jeg var vant med fra tidligere. Jeg visste ikke hvor feil jeg tok før jeg allerede ved slutten av første øy brukte over 20 ballonger bare på å klare et middels utfordrende hoppeparti. Det er lenge siden jeg har bannet og revet ut så mange hårstrå som jeg har mens jeg spilte dette spillet. Men er det noe Retro Studios virkelig har fått til her, så er det det kunststykket at de får meg til å føle som om det er min skyld hver gang jeg mister livet. Med kun en håndfull unntak, så føles spillet så absolutt rettferdig hele veien igjennom. Møter man på en utfordring som virker umulig, tar det bare noen få forsøk å identifisere og mestre dette.

STEMNINGSFYLT SAVANNE: Blant spillets mange herlige nivåer, er Groovy Grasslands et av de som skiller seg mest ut. Det er vanskelig å hate de uskyldige papirsjiraffene som svaier i takt med musikken.

Spillets absolutte høydepunkt, bortsett fra den herlige, Rayman-aktige Grassland Groove-banen, må nok sies å være bosskampene. Før man kommer seg til sjefen sjøl, hvalrossen Lord Fredrik, må man bekjempe alt fra forvokste ugler til isbjørner i intense kamper om liv og død. Det er god variasjon å finne her, og selv om jeg har et intenst hat for undervannsverdner, er ikke kampen mot den store pufferfishen Fugu noe jeg vil klage på heller. Undervannskontrollene i dette spillet er noe av det bedre jeg har kjent i sjangeren, og Donkey Kong føles naturlig tung når han svømmer. Heldigvis har han nesten alltid hjelp av Diddy, Dixie eller Cranky Kong også, hvor hver av disse bidrar med forskjellige bevegelser både over og under vann.

SPRUDLENDE DYRELIV: Nesten hele dyreriket er representert i Tropical Freeze, men de mest minneverdige er de veldesignede bossene. Ikke føl sympati for noen av disse dyrene, den smerten som kommer deres vei er velfortjent.

God, gammeldags underholdning

På ingen måte finner Tropical Freeze opp kruttet, og det trenger det egentlig ikke heller, når det er en så solid pakke man blir servert. Om du ikke allerede har Wii U-versjonen fra før, får du her servert et koltbord av herlige plattformbaner og bossfights av den gamle sorten. Har du denne, så er det vanskelig å anbefale Switch-versjonen basert på de få nyhetene som er å finne, men samtidig er dette et plattformspill som gjør seg veldig godt i håndholdt modus. Så akkurat den vurderingen må være opp til den enkelte. For min del derimot, så har jeg kost meg hele veien igjennom Tropical Freeze, og anbefaler dette varmt til noen som er ute etter et kjølig eventyr i sommervarmen. Spillet er et verdig tilskudd til Donkey Kong Country-serien og har mer enn én gang fått meg til å vurdere å gå til innkjøp av en brukt SNES så jeg kan spille de gamle klassikerne om igjen. Mario kan godt holde seg i tre dimensjoner, for det er helt greit for meg om Donkey er kongen av sidescrollerne.

 

 

 

About Niclas Bergh Bugge

Relativt verdensvant journaliststudent ved Høgskulen i Volda. Lidenskapelig opptatt av musikk, spill og andre ting.

Legg igjen en kommentar

You must be logged in to post a comment.