I Dead Rising 3 møter vi mekaniker og protagonist Nick Ramos, på utkikk etter en vei ut av byen Los Perdidos tre dager etter zombie-utbruddet. Ikke bare viser det seg at alle veiene ut av byen er sperret av, men i tillegg bestemmer den lugubre forsvarsministeren, John Hemlock, å bombe byen i løpet av sels dager. Nå er det opp til Nick og vennene hans å finne en vei ut, og å stoppe forsvarministerens onde planer som åpenbarer seg i løpet av historien.

Historien er ikke akkurat noe nytt, og Capcom ser ut til å ha lånt elementer fra sin andre zombie-slager Resident Evil, men med eksentriske karakterer, et hysterisk univers, og tilfredsstillende gameplay sprites historien opp. Universet er smekkfult av på-kanten-humor, stereotyper, og populærkulturelle referanser, noe som slår godt an. Jeg mener: Når jeg skal redde en overlevende og hun roper: “Take your stinking hands off me, you damned dirty zombie!” eller når spesialangrepet til kombovåpenet “Dragon Punch” er Shoryuken, da smiler fanboyen i meg.

Kombovåpen er kanskje det Dead Rising-serien er mest kjent for. Det å kunne kombinere en ting med en annen, for å bygge et våpen du sannsynligvis aldri har sett før. Det finnes over 100 kombovåpen man kan bygge, der noen er superkombovåpen som er blant de sterkeste våpnene i spillet. Og ikke nok med det, men i Dead Rising 3 kan Nick også kombinere kjøretøy med hverandre. Min personlige favoritt er kombokjøretøyet “RollerHawg”. En kombinasjon av en dampveivals og en motorsykkel. En horde med zombier er ingenting mot dette beistet, og det er overraskende deilig å massakrere så mange zombier (ikke ring politiet, jeg har det fint).

Det er veldig lett å få erfaringspoeng, og dermed går nivåene veldig fort opp. Dette gjør spillet litt enkelt, og zombieapokalypsen virker litt mindre truende når man kan slå ihjel hvilke som helst zombie med ett neveslag. Jeg døde kun en gang iløpet av spillet, fordi jeg ble overrumplet av 20 brannmennzombier med øks, og jeg hadde ikke annet enn nevene å slåss med. Til mitt forsvar hadde jeg heller ikke fått evnen til å slå ihjel zombier med ett neveslag. Skulle du allikevel ønske at Dead Rising 3 var vanskeligere, har spillet også et marerittmodus, som gir deg kun tre dager der zombiene er sterkere til alle tider (vanligvis er de kun sterkere på natten), og nettene varer lengre.

Men om man spiller marerittmodus eller ikke, så er ikke spillet veldig langt. Kapitlene er ganske korte, og selv om jeg samlet alle samleobjektene, gjorde alle sideoppdrag, og brukte tid på meningsløs zombieslakt, brukte jeg kun rundt 20 timer på å fullføre spillet. På en annen side passer det med de seks dagene man har på seg, og størrelsen på kartet. Kartet er ikke det største i åpen verden-sjangeren, men det er stort nok for Dead Rising 3. Selv så er jeg ikke veldig glad i tidspress, men jeg oppdaget at jeg hadde bedre tid enn jeg trodde.

Synes du fremdeles at seks dager er lite, så foreslår jeg at du slår deg sammen med en venn. Samarbeidsspill i Dead Rising 3 fungerer nemlig veldig fint. Dere er ikke særlig avhengige av hverandre, og kan reise hvor dere vil uten at den andre må være i nærheten. Man kan også ta utfordringer i spillet som går ut på å drepe et visst antall zombier med kombovåpen, kjøretøy, med bare nevene, osv. Dette blir mye lettere med en venn. I steden for at dere tar utfordringen hver for dere, blir summen deres av antall slaktede zombier sammenlagt. Dette er en utmerket måte å tjene erfaringspoeng på.

Ved siden av utfordringene finnes også sideoppdrag og såkalte psykopat-oppdrag som man kan tjene erfaringspoeng på. I sideoppdragene møter man andre overlevende, som ofte ber deg om å gjøre merkelige ting for dem. Noen får man med seg på laget, og andre kan åpne opp stengte hus for deg, som ofte inneholder samleobjekter. Psykopat-oppdragene går ut på å overvinne en boss. Omtrent alle bossene i spillet er noe for seg selv, og syv av dem er basert på en av de syv dødssyndene hver. Jeg skal ikke avsløre noe mer. Dette er noe som må oppleves.

Selv skulle jeg ønske at jeg hadde opplevd de tidligere spillene i serien. For det er mange referanser og tråder knyttet til de tidligere spillene. Jeg tror spesielt at de som spilte Dead Rising 2 vil kjenne igjen en del, og til og med få et gjensyn med gamle kjente. Jeg liker godt når spill henter tilbake eller nevner karakterer fra tidligere titler, og faller lett for sånt.

PC-versjonen av spillet inneholder i tillegg alt av nedlastbart innhold (utenom Super Ultra Dead Rising 3 Arcade Remix Hyper Edition EX Plus Alpha, dessverre), men det må også nevnes at spillet er en portering fra konsoll til PC, noe spillet bærer preg av. Menyen byr kun på 30 fps, selv om 60 fps kan låses opp ved å gå inn i filene til spillet og endre på dem. Gameplayet er heller ikke optimalt for PC, men det er absolutt tilfredsstillende. Dette er ikke veldig viktig for meg, men jeg vet det er mange av dere der ute som mener noe annet.

Dead Rising 3 tar zombie-spillene et skritt i riktig retning, mot en åpen verden. Jeg vil påstå at det er en tittel du vil ha i samlingen din om du liker zombie-spill og åpne spillverdener. Om du i tillegg har like god humor som meg og elsker å slakte titusenvis av zombier, tror jeg du vil elske det. Jeg ser allerede frem til hva slags muligheter jeg vil få i en eventuell oppfølger. I mellomtiden tenker jeg å gå en tur til kjøkkenet for å se hva slags utrolige våpen jeg kan sette sammen før zombieapokalypsen starter for alvor.