Mario 10. Ingen Party her.
0

Mario 10. Ingen Party her.

Når en så sterk merkevare som Mario Party endelig får sitt tiende konsollspill, skulle man tro det er all grunn til å sette hæla i taket og feire flere uker uten ende. Jeg mener, det er en liten selvfølge at man bygger seg noen forventninger når en så kjær serie endelig lanserer jubileumsspillet sitt, som til og med kommer på en ny konsoll. Helt siden jeg spilte Nintendo Land begynte jeg å drømme om hvordan Mario Party på Wii U ville bli, og siden Nintendo klarte å bremse ned antall Mario Party-spill på Wii var det all grunn til å vente i spenning. Dessverre ser det ut til at Nintendo selv har glemt at dette er Mario Party 10.

Spillet fortsetter i samme spor som det eksperimentelle Mario Party 9, der alle spillerne beveget seg sammen i en form for bil på et lineært brett, istedenfor å hver for seg kunne vandre fritt rundt på brettet som i alle andre Mario Party-spill. Dette var kanskje det vi ønsket oss minst i Mario Party 10, men vi fikk det jammen meg likevel. Hele Party-modusen blir derfor etter min mening helt ødelagt, og for å toppe galskapen tar disse brettene ca. 30 minutter å fullføre, og du kan ikke få det til å vare noe lenger, eller justere spillet noe særlig.

Det eneste positive jeg kommer på med Party-modusen er at mini-spillene fremdeles holder god kvalitet, og den lille tiden som jeg og vennegjengen orka å spille syntes jeg mini-spillene var bedre enn i f.eks. Mario Party 8 og 9. De kommer også relativt ofte når man spiller Party Mode, men ikke hver runde som i de eldre spillene. Det er også to bosskamper i løpet av hvert brett som også utspilte seg som mini-spill. Disse var kanskje de morsomste, og spesielt den siste kampen mot Bowser er veldig intens. Stort sett skal man samarbeide i bosskampene, men spillerne blir fremdeles rangert etter hvem som tar mest skade på bossene.

Men vi blåser i den kjedelige Party-modusen og går over til hovedattraksjonen i Mario Party 10: Boswer-Party. I dette spillet er det fire-mot-en der en spiller bruker Gamepad og tar på seg rollen som Bowser, mens resten av spillerne skal stikke av. Det foregår på samme måte som Party Mode, men Bowser beveger seg alene, og hans mål er å nå igjen bilen med spillerne. Hver gang Bowser tar igjen bilen aktiveres det et mini-spill designet for Bowser. Bowser sitt mål er å treffe spillerne så mye og så ofte som mulig for å skade dem. Hvis du treffer en spiller i et mini-spill mister de liv, og disse livene får du bare et bestemt antall av på starten av spillet. Hvis en spiller går tom for liv er han ute helt til spillets slutt, og det gjør det enda lettere for Bowser og både ta igjen bilen, og konsentrere seg på resten av spillerne.

Bowser-Party er den delen som fungerer best, enkelt og greit fordi det er her det gir mening for spillerne å bevege seg sammen på de lineære brettene, og selv synes jeg alltid at en-mot-tre-mini-spillene har vært de morsomste i Mario Party. Dessverre kommer ikke Bowser-Party heller utenom noen problemer. Den første og største feilen er at det bare er ti  forskjellige mini-spill til sammen. Vanligvis spiller man fire-seks i løpet av et spill, så sannsynligheten for at du blir lei mini-spillene etter hvert er meget høy. Den andre feilen er at Bowser for god. Alle gangene vi spilte Bowser-Party så vant spilleren som var Bowser, og dette skjer selv med en casual Bowser mot fire gode Mario Party-spillere.

Den siste modusen er Amiibo-Party. Dette er faktisk den som ligner mest på tradisjonell Mario Party, men den tvinger deg først og fremst til å ha minst én kompatibel-Amiibo, og måten Amiibo-figurene blir brukt er direkte latterlig lite gjennomtenkt. Nintendo lovte oss spennende måter å bruke Amiibo på i Mario Party 10, og her er stikkordet bruke. I motsetning til Mario Kart og Super Smash Bros, så bruker du selve figuren ganske mye, men det er fordi du må plassere din Amiibo ned på Gamepad’en hver eneste runde, både for å starte, og for å kaste terning. Den må også brukes for å plukke opp og bruke forskjellige triks du kan feste til din Amiibo. Disse triksene kan være både hjelpsomme og kosmetiske, men hele modusen er bare irriterende. Hvis din eneste Amiibo er Bowser, eller du bruker Bowser uansett i Amiibo-modus, vil hele spillet foregå på samme måte som Bowser-Party. Bare prøv å forestill deg hvor klønete det ble når en spiller var Bowser, som må bruke Gamepad’en til mini-spillene, måtte legge den fra seg igjen hver eneste runde fordi de andre spillerne måtte bruke Gamepad’en til å aktivere Amiibo. Klønete gjennomført og kjedelig modus.

Jeg synes det er mer eller mindre skammelig av Nintendo å lansere et så kjedelig Mario Party-spill som det første på Wii U, og som nummer ti i serien. Jeg skal ikke nekte for at vi hadde det utrolig morsomt da vi var fem stykker som spilte dette sammen en fredagskveld. Problemet ligger i at vi har ikke hatt lyst til å spille mer etter den ene kvelden, og det er et veldig dårlig tegn for Super Mario og Nintendo. Jeg gir spillet terningkast tre, og etter vi slo av Mario Party 10 så vurderte vi å skru på Mario Party 5 for å fortsette den gode stemningen. 

About Stig Kenneth Limmesand

Stig Kenneth Limmesand. 25 år og enda ikke voksen. Bachelorgrad i videojournalistikk. Spiller alle mulige spill, men foretrekker eventyr og platformere. Favorittene er blant annet Mario, Zelda, Crash, Metal Gear Solid, Kingdom Hearts og Rock Band.