0

Marvel Ultimate Alliance 3: The Black Order – Som Stan the Man ville sagt: «Excelsior» (Video)

jul 25 Anders Lønning  

Marvel helter og hack-n-slash action-rollespill har for meg gått sammen som eggerøre og ost på en god skive med loff (… ikke spør) helt siden Raven Software og Activision først gav ut X-Men Legends for snart 15 år siden. Serien fikk sitt foreløpige punktum med Marvel Ultimate Alliance 2 i 2009, bare noen få år før Marvel skulle til å bli et langt mer gjenkjennelig varemerke enn noen hadde kunne forestillet seg.

I løpet av de elleve årene som har gått mellom den gang og nå har det Disney eide Marvel Studios gitt ut hele 21 filmer satt,  hvor den nest siste av dem nettopp stakk av med tittelen som mest inn-tjenende kinofilm gjennom tidene. Relativt obskure karakterer som Guardians of the Galaxy, Doctor Strange og Ant-Man har blitt gitt nytt liv av noen av de mest profilerte skuespillerne i Hollywood og har fanget fantasien til millioner av mennesker som ikke hadde noe som helst forhold til tegneseriene de kommer fra fra før av.

Dermed har scenen aldri vært mer satt enn den er nå for et helt fantastisk comeback for Marvel Ultimate Alliance, og det ser det ut til at både Nintendo og Marvel har vært klar over.

X-Men stiller i sine klassiske kostymer, på godt og vondt.

Ved roret finner vi denne gangen de japanske studioene Team Ninja og Koei Tecmo, og selv om spillet bærer samme navn som spillene fra Ravensoft er det, sett bort i fra at konseptet er det samme, som et helt nytt spill å regne. Marvel Ultimate Alliance 3 tar for seg historien rundt Infinity Gauntlet sagaen, som nylig har blitt filmatisert i form av Avengers: Infinity War og Endgame, hvor heltene må forsøke å stoppe Thanos og hans undersåtter fra å utslette halve universet ved å bruke Infinity steinene.

Uten å by på så mange store overraskelser tar  spillets historie oss i tur og orden innom de viktigste stedene i Marvel universet, mens det samtidig tar seg bryet med å stikke innom litt mindre kjente karakterer som per dags dato gjerne ikke har fått sin tid i solen i verken Marvel Studios filmene eller de som kom før.

twip twip.

Imens selve hjertet av konseptet, et lagbasert hack-n-slash action-rollespill med alle dine favoritter fra Marvel universet, har forblitt mye godt det samme legges det godt merke til at spillet har havnet i hendene til en utvikler som var ivrig til å «finne moroa» i det hele på nytt for å gi spillerne en fornøyelig opplevelse som samtidig gjør at de kommer tilbake for mer.

I begynnelsen forårsaket dette litt abrupte skiftet i stil en form for dissonans hos meg, da jeg gikk inn med svært nostalgiske følelser for originalspillene fra Ravensoft. Men nå som jeg har sett det Team Ninja og Koei Tecmo har klart å få til med sin vri på Ultimate Alliance oppskriften tror jeg jaggu det skal bli vanskelig å gå tilbake til de gamle spillene igjen.

Dette oppnår de ved å kreve mer av spilleren samtidig som spillets indre mekanikk er langt dypere og mer utbrodert enn hva jeg trodde det var basert på det jeg har sett av spillet før lansering. Selv på Friendly, spillets letteste vanskelighetsgrad, er Ultimate Alliance 3 sannelig ikke et spill som spiller seg selv og utfordringen som er å finne som følge av dette var noe av det som holdt meg engasjert hele veien gjennom, og sannsynligvis kommer jeg til å fortsette å spille dette spillet i lang lang tid fremover.

Spillets cell-shadede uttrykk låner seg godt til å gjennskape paneler fra Frank Millers tid som Daredevil tegner

Marvel Ultimate Alliance 3 kan i likhet med sine forgjengere spilles enten alene, hvor man står fritt til å bytte på hvilken av de fire heltene man spiller som, eller sammen med opptil tre andre både lokalt og over nett hvor da hver spiller velger sin helt. Lag-komposisjon spiller en langt større rolle denne gangen sammenlignet med de tidligere spillene, da synergien mellom evnene til de forskjellige heltene kan være med på å utgjøre den store forskjellen når det kommer til hvor mye skade man kan lever fra seg. Setter man sammen et lag som har sin rot i tegneserien, feks. Defenders, Heroes for Hire, Avengers, X-Men eller lignende, gis det dessuten også prosentvis bonus til en av de seks kategoriene som bestemmer hvor sterke de forskjellige figurene er.

Som i ethvert action-rollespill med respekt for seg selv, er det å se tallene som bare blir større og større, mens man kan se at teamet mitt bestående av Wolverine, Spider-Man, Daredevil og Captain America bare blir mer og mer effektive mot fiendene, noe som virkelig kiler de rette punktene av firfisle hjernen min, på den beste måten tenkelig.

Spillets rollespill elementer består av tre deler hvor hver karakter har sin egen nivåprogresjon hvor man må låse opp og forbedre angrepene til figuren over tid. Delt mellom alle figurene i spillet er et svært oppgradering-system hvor spilleren kan bygge karakterenes styrker og svakheter alt etter hva som måtte passe, og til slutt er  det også et system hvor du bruker krystallene spillet belønner deg med underveis i spillingen, til å gi heltene dine bonus egenskaper som kan være med på å gjøre figuren mer effektiv i rollen du bruker dem i.

I det sistnevnte systemet begynner spillet med å gi deg ISO-8 krystaller av lav sjeldenhet med relativt små bonuser. Disse kan oppgraderes, samt mates inn i et system hvor du hele tiden bruker svakere krystaller til å forbedre de sterkere, slik at bonusene de bærer med seg blir mer effektive i bruk. Alt, selvfølgelig, i tjeneste av at tallene i spillet skal bli større og figurene mer effektive i møte med motstanden som dukker opp etterhvert som du skrur opp vanskelighetsgraden.

Det er forfriskende å se at et spill lansert i herrens år 2019 kan være såpass innholdsrikt på lansering som det Marvel Ultimate Alliance er. Med til sammens 32 helter å spille som, en historiemodus fordelt på 10 kapitler med to vanskelighetsgrader låst opp fra starten av, en New Game + modus på en høyere vanskelighetsgrad og mange utfordringer hvor du belønnes med XP pakker, ISO-8 krystaller og nye kostymer til figurene får man sannelig mye for pengene med Marvel Ultimate Alliance 3. 

I august kommer det også en gratis innholdsoppdatering med to nye helter, Cyclops og Colossus, før det sparkes i gang flere runder med nedlastbart innhold senere i år som i tillegg til å levere flere nye figurer fra Marvel Knights, X-Men og Fantastic Four også kan friste med enda mer innhold.

Men til tross for fantastisk gameplay kombinert med innhold her i fra til månen er det likevel noen få skjær i sjøen for Marvel Ultimate Alliance 3 som, avhengig av hvor stor greie man ønsker å gjøre ut av det, potensielt kan sette en skikkelig brems på opplevelsen for enkelte. Det første og mest fremtredende av dem er at spillet gjerne ikke kjører så bra som vi gjerne skulle sett, da det tidvis kan begynne å hakke når spillet ikke klarer å holde en stabil bildefrekvens.

Det blir raskt litt rotete på skjermen underveis.

Som en Nintendo Switch eksklusiv er heller ikke MUA3 gjerne det mest visuelt imponerende spillet vi har sett, men dette er noe det forsåvidt henter seg inn fra ved å bruke et sjarmerende cell-shadet uttrykk som passer godt sammen med kildematerialets opphav. I hvertfall langt bedre enn den «direct-to-video Avengers» stilen det ser ut som Crystal Dynamics har valgt å gå for i sitt kommende Marvel spill. 

Et annet sted spillet også kommer litt til kort er i fanservice avdelingen. Som tidligere nevnt kan kostymer låses opp til figurene som en del av spillets ekstra-innhold, men sålangt av de jeg har låst opp er dette utelukkende bare farge-endringer på draktene, noe som er umåtelig synd da både Ultimate Alliance spillene, MMO-versjonen Marvel Heroes, fjorårets Spider-Man samt så og si alle Marvel mobilspill som har kommet de siste årene har vært spesielt flinke på bruke de historien.

Men alt dette er og blir små pirk på en ellers fantastisk satt sammen gavepakke til både nye og gamle «true believers». Marvel Ultimate Alliance 3 har raskt blitt en av årets største spill for min del, og ettersom det nå virkelig har satt sine klør i meg, ser  jeg for meg at dette er et spill som jeg kommer til å komme tilbake til om og om igjen i tiden fremover.

About Anders Lønning

Tobarnsfar fra Haugesund med dagjobb som elektriker/automatiker i oljebransjen. Har skrevet om spill i et tiår nå, og er over gjennomsnittet glad i filmen Dredd fra 2012.