Mer enn matte
0

Mer enn matte

På samme måte som min far har latt seg fengsle av sudokuoppgavene han daglig finner i lokalavisa, har jeg selv blitt en junkie etter Picross. Denne gåtespillserien har en nå lang tradisjon på DS og 3DS (selv om serien har eksistert helt tilbake til Marios Picross på SNES), og en to-tre ganger i året har jeg fått et gledelig gjensyn med serien gjennom de regelmessige lanseringene av Picross E-serien på Nintendo eShop. Picross 3D: Round 2 er derimot et litt annet slags beist, og en oppfølger til 3D spin-offen som først dukket opp til DS i 2010. Der hvor man i de mer ortodokse spillene i serien bygger pikselerte sprites, litt som et slags matematisk broderi, bygger man i 3D-utgavene ganske intrikate skulpturer.

 

Dersom du ikke vet hva Picross er fra før, forstår jeg godt at beskrivelsen «et slags matematisk broderi» kan virke ganske lite sexy, men tro meg når jeg sier at det er den kanskje mest givende og fokuserte gåtespillserien på markedet i 2016 – nei vent, 2017! Man starter hver gåte med en enorm kloss bestående av kolonner av mindre klosser. Hver kolonne har et tall på enden som forteller hvor mange av kossene i den som skal være farget blå, og hvor mange som skal være farget oransje. Man må dermed kryssreferere kolonnene med hverandre for å finne ut hvor man skal putte de ulike klossene, og hvilke klosser man kan fjerne. Når man etter hvert får farget brikkene riktig, endrer de oransje klossene form til noe annet som får plass i samme volum, mens de blå holder den langt mer kubiske fasongen. Sånn sett er det spennende å følge med på silhuetten etter hvert som utvikler seg, og det kan være artig å tippe hva den ferdige skulpturen vil forestille når den er ferdig utformet og blir automatisk fargelagt på slutten av brettet. Dette er mer givende i 3D-versjonen av Picross enn det noen sinne har vært i 2D, ettersom det i en dimensjon mindre er tilnærmet umulig å tippe hva noe skal forestille før fargelegginga (og navngivinga) er ferdigstilt.

Høres det avansert ut er det likevel ingen grunn til å fortvile; spillet starter med ganske enkle oppgaver, og blir gradvis enklere, så selv for nybegynnere er det relativt enkelt å komme seg inn i selv denne noe mer komplekse 3D-utgaven av serien. For langvarige fans (en gruppe jeg regner meg selv som en del av) er det nok nyvinninger til at det ikke føles gammelt. Mekanikken med to farger som hver skaper ulike former er ny, og var ikke med i det første Picross 3D. Videre har man også små søte beskrivelser av hver skulptur når de er ferdigstilte, og i tillegg noen andre typer oppgaver, som for eksempel oppgaver under tidspress, eller sudden death-aktige oppgaver hvor man må starte på nytt ved så lite som ett feiltrykk.

 

Kontrollene kan dog være til tidvis mer frustrasjon enn glede, og småfeil i kalibrasjonen på den trykkfølsomme skjermen på 3DSen kan føre til at man treffer klossen til høyre for den man faktisk forsøker å fjerne. Andre ganger virker det som om spillet blir overivrig i å tolke stylusmanøvreringene dine som forsøk på å fjerne hele kolonnen, selv om du egentlig ønsker å stoppe før den siste klossen. Disse tilfellene inntreffer ikke med en frustrerende hyppighetsgrad, men ofte nok til at det slår meg som et uunngåelig irritasjonsmoment. Fra ett øyeblikk til det neste går jeg dermed fra å føle meg som Michelangelo som nøysomt hugger ut David, til å stå igjen som en barnehageunge som med sin fullstendige mangel på finmotorikk har rasert sandslottet jeg hadde så store håp for.

Tidvis irritasjon til tross, har jeg funnet det nærmest umulig å legge fra meg runde to av tredimensjonal Picross-pusling. Fengende og variert bakgrunnsmusikk gjør at ørene ikke blir slitne av den store oppgaven det er å løse et drøyt hundretalls tredimensjonale gåter. Lange økter med spillet kan kanskje føles noe repetitive, men å trekke det opp fra lomma for et par oppgaver på venterommet, i kollektivtrafikken eller når man rett og slett vil slå i hjel litt tid, passer Picross 3D: Round 2 perfekt. Med innhold nok til i hvert fall rundt 40 timer gåteløsning, kan du være trygg på at dette er en investering som kommer pakket full av sjarm i hver kloss du fargelegger, og god gjennomførelse i hver eneste skulteringsoppgave sørger for at det sjeldent føles gammelt.

About Håkon Kvam Lyngstad

Journaliststudent ved Høgskulen i Volda som brenner for spill som et narrativt medium. Samtidig forelsket i fighting- og musikkspill som bombarder sansene med lys, lyd og endeløse kombomålere.