Det var med en viss skepsis jeg satte i gang Helldivers. Jeg hadde aldri hørt om spillet før en nedlastningskode dumpet ned i e-boksen min. Det er Arrowhead Game Studios, et lite svensk spillselskap som er mest kjent for Magicka, som står bak, og spillet er kun tilgjengelig på digital distribusjon.

La det være sagt, Helldivers er et enormt vanskelig spill, du vil dø oftere enn Bill Murray i Groundhog Day. Sjelden har jeg opplevd så lite marginer for å gjøre feil før jeg ligger i en digital blodpøl med fiender dansende triumferende rundt meg.  Dette er ikke et spill for den utålmodige.

Historien er enkel nok, som det ofte er i slike spill, og kun et grunnlag for å skape settingen i dette spillet. Vi er i fremtiden, og menneskeheten har avansert ut til verdensrommet. Jorden har skiftet navn til Super-Jorden og er nå truet av tre forskjellige fiender i galaksen. For å bekjempe disse truslene har menneskeheten opprettet Helldivers. De beste krigerene i galaksen, eller ihvertfall til du tar kontroll over dem.  På dette tidspunktet blir jeg usikker på om Helldivers er satire over de mange science-fiction-historiene.

Det dysotopiske samfunnet som blir portrert er en lett blanding av Warhammer 40.000 og Starship Trooper, hvor samfunnet blir konstant påminnet av å beskytte et politisk system uten at de vet hvorfor. De aksepterer villig at en computer stemmer for dem i demokratiske valg utifra hva de svarer på noen spørsmål. Såkalte supersoldater beskytter freden med å ødelegge alt rundt dem og det finnes en rase kalt «bugs» som menneskeheten har bestemt er en trussel. Likevel putter Arrowhead Game Studios aldri historien foran, kun som en unnskyldning.  Er du likevel interesert i å vite mer, så finnes det en encyclopedia med tørr humor og satire tilgjengelig, men ikke kjøp dette pga den littærere opplevelsen.

Singelplayer kun på papiret

Helldivers påstår at det kan spilles singelplayer, men det er en løgn. Hele gameplay-mekanismen er basert på samarbeid og kommunikasjon med menneskelige allierte. Jeg prøvde noen runder alene på enkleste vanskelighetsgrad på en av banene, og det føltes tomt, kjedelig og monotont. Spillet prøver å fortelle oss at man kan spille det alene. Etter fire oppdrag var jeg fremdeles kun halveis til å komme meg til nivå 2, og jeg fikk en nagende følelse av spillet hatet at jeg ikke hadde noen venner og spilte alene.

Du får tilgang til nye våpen etterhvert, men det tar lang tid.

Når du får tak i venner, enten i virkeligheten eller over nettet forandrer spillet seg fra å bli kjedelig til utilgivielig. Fra og med første oppdrag med venner er det nådeløs virkelighet. Første oppdrag  ble avsluttet svært tidlig da en av mine kamerater skjøt resten av laget i ryggen. Ikke med vilje, men fordi han trodde at Friendly Fire ikke var noe dagens spill brukte lenger. Friendly Fire er ikke bare tilstede men umulig å slå av i det hele tatt. De første timene er dine venner en langt større trussel enn fiendene på skjermen.

Utilgivelig

Helldivers er utilgivelig, og krever mye innsats skal man spille det etter intensjonen. For personer som har Dark Souls som sine favorittspill vil mest trolig ha større glede av dette en andre. Det handler her nemlig om prøving og feiling. Øve på koordinasjon og samarbeid er nøkkelen til suksess. Likevel føles det som om spillet ikke er helt finpusset i henhold til egne presentasjoner. Der Dark Souls sin suksess ofte var basert på egne presentasjoner, er fremdeles flaks og tilfeldigheter en faktor i Helldivers. Blant annet kan du dø av å stå rett under en hjelpepakke når den blir landet, og noen ganger virker det som om det er umulig å komme seg videre fordi ingen har valgt riktig klasse i spillet.

Du begynner et oppdrag med å velge hvor du vil starte på brettet.  Jo nærmere målet jo større er sjansen for at fienden oppdager deg og sender forsterkninger. Målet her er ikke å drepe alle fiendene, men å samarbeide om å ikke bli oppdaget. De er nemlig endeløse og du har kun begrenset med ammunisjon og hjelpemidler.

Skal du ha suksess må du være på et lag med fire spillere. Er du to eller tre er det nesten bortimot umulig å klare de mange oppdragene. Til hjelp har du såkalte stratagems med deg. Det er enkelt og greit hjelpepakker som kan endre situasjonen raskt, såfremt du holder øye med hvor de lander.  Kort fortalt er sukess avhengig ikke bare av deg, men også dine lagkamerater.

Nådeløst vanskelig

Ikke for alle

Helldivers tilbyr også en spennende online-krig som du er en del av. Hver gang du fullfører et oppdrag er du med på å rykke nærmere til fiendenes hjemverden. Til slutt skal du få muligheten til å være med på en invasjon og større slag. Jeg fikk dessverre aldri muligheten til å være med på dette da jeg ikke følte at det rettferdiggjorde innsatsen jeg måtte legge ned i spillet.

Så hva er Helldivers egentlig? Vel, det er et skytespill for dem som liker online-spilling og en skikkelig utfordring, men for meg ble det bare kjedelig og repetivit. Helldivers vil at du skal investere tid i spillet sammen med dine venner, men belønner deg ikke før du selv viser fremgang. Det er en hårfin balanse som Arrowhead har. Det er anbefalt at du vet hva du går til hvis du kjøper Helldivers, men isåfall vil du nok kose deg ihjel.