Helt siden Track and Field 2 til NES så har jeg likt denne typen spill. Enten det er en samling øvelser fra OL, vinter eller sommer, eller en mer tilfeldig samling. Spill som gir deg tilgang til sportsgrener som aldri ville fått sin egen dedikerte tittel.

Vi har ikke fått et sommer-OL-spill siden London 2012, så dette har vært etterlengtet. Olympic Games Tokyo 2020 har allerede vært tilgjengelig i Japan i to år, men på grunn av pandemien så ble både spillet og de selve olympiske lekene skjøvet til 2021. Nå er det endelig her så vi kan slite huden av tomlene våre.

Sonic er selvfølgelig på plass for å løpe 100 meter.

Det er faktisk ikke helt sant, for selv om hovedmekanikken ofte er knappeknusing så byr Tokyo 2020 på 20 forskjellige øvelser med ganske forskjellige mekanikker og vanskelighetsgrad. Selv om de fleste øvelse virker simple på overflaten så er det en vis dybde i alle som krever litt for å kunne mestre.

La oss gå gjennom de ulike øvelsene:

100 meter: Den klassiske øvelsen, både i sommer OL og når det gjelder spillmekanikk. Her handler det rett og slett om å trykke så fort på en knapp som mulig. Enkelt å gjøre det bra, men for å vinne gull må du i tillegg mestre startboost og den siste spurten. Høy gjenspillbarhet siden øvelsen går raskt og er gøy å spille mot andre.

110 meter hekk: Er som en utviklet versjon av 100-meteren. Spilles på sammen måten med et ekstra timingelement for å komme deg over hekkene. Ikke alltid like lett å forstå timingen. Kan være frustrerende, men fortsatt noe man vender tilbake til.

400 meter stafett: Også her løper man ved å trykke på en knapp, men med en vri. Her må du holde deg innenfor et visst felt. Og vekslingene må du time riktig. På denne føles ikke kontrollene like intuitive som på de to andre løpeøvelsene, og dermed føles det litt tilfeldig når det går bra og dårlig.

Lengdehopp: En annen klassisk øvelse i spillsammenheng. Også mekanikkene er kjente med å trykke fort, time riktig og finne riktig vinkel. Enkelt å forstå, men vanskelig å mestre. Det gjør at man stadig går tilbake for å gjøre det bedre. God øvelse.

Sleggekast: Sving din hammer rundt og rundt med kontrollstikka og slippe den i riktig øyeblikk. Veldig enkel, men også artig. En øvelse jeg vender tilbake til gang på gang for å forbedre rekorden min.

100 meter fristil (svømming): Stort sett alt her er timingbasert. Start, vendinger, når du kommer opp fra vannet og ikke minst selve svømmetakene. Her må du trykke stikkene i riktig retning til rett tid. Sannsynligvis den øvelsen som krever mest trening for å mestre, men dessverre er den ikke god nok til at det er motiverende.

200 meter medley (svømming): Fire ulike svømmestiler hvor du skal forsøke å kopiere bevegelsene med stikkene. Dette er riktignok veldig enkelt så det handler mer om hvor god du er til å porsjonere ut kondismåleren din. En av de mange midt-på-treet-øvelsene i spillet, men langt bedre enn fristil.

Baseball, basketball og fotball: Jeg klumper disse sammen fordi det egentlig ikke er så mye forskjellig å si om dem. Nedstrippa utgaver av de respektive sportene, hvor de har plukke vekk omtrent alt som er gøy med dem. Spesielt i basketutgaven. Hvorfor man har etablerte sporter med lange tradisjoner for egne spill her det skjønner jeg virkelig ikke.

Rugby: Har noe av de samme problemene som de andre lagidrettene med at det er en kaotisk, klønete og nedstrippa versjon av idretten. Men Rugby er noe få kjenner til på spillfronten og dermed er det verdt å ha med. Selv om øvelsen i seg selv ikke er noe særlig.

Sandvolleyball: En helt ok versjon av sandvolleyball. Kjedelig å spille alene mot og med CPU-en, men med andre menneskelige spillere er det ganske fornøyelig og spennende.

Tennis: Hvis noen husker Super Tennis til SNES så er det ganske likt. Tre knapper som er forskjellige slag og jo lenger du holder knappen jo hardere slår du. I likhet med bordtennisen så kan kampene bli litt lengste laget. Selv om det et stykke unna Top Spin så er det artig nok og dypt nok til at det er verdt å spille. Spesielt mot andre spillere.

Bordtennis: Her bruker du hovedsakelig styrespakene. En til å bevege deg og en til å slå ballen. I tillegg har du et superslag. Det er en ganske enkel variant, men effektiv. Du har det gøy nok til at du kommer tilbake, selv om kampene kan bli litt lange. Igjen så er dette mye artigere mot andre spillere. Det finnes også en dobbelvariant.

Boksing: Du slår ved å svinge på styrespakene. Du kan også hoppe til siden, beskytte deg og hive av gårde et superslag. Ikke direkte dårlig, men mer frustrerende enn gøy på grunn av lite intuitive kontroller og dårlig feedback.

BMX: Du sykler ved å trykke så fort du kan på knappen og så må du justere farta i svingene. I tillegg må du time hoppene dine for å få en boost med fart. Enda en av øvelsene som er midt på treet. En av de enkleste individuelle øvelsene å vinne gull i.

Judo: Her skal du forsøke å gripe tak i motstanderen og hive den i bakken. Du griper med en av to knapper. Du kan også hoppe unna eller kontre grep. Når grepet er satt går spillet over i en knappeknusingkonkurranse hvor du skal få markøren til et visst område for å utføre kastet. Den som forsvarer seg, skal prøve å unngå det. Noe som gjør judo ekstra interessant er at det ikke nødvendigvis er den som trykker raskest som vinner. Det er en god porsjon strategi her også. Det gjør judo til den beste og mest komplekse øvelsen på spillet. CPU-en er riktignok lett å lure, men å spille mot andre spillere er virkelig gøy.

Sportsklatring: Her bruker du styrespakene til å treffe riktig grep med riktig hånd. Kontrollene er genialt enkle, men samtidig utfordrende for hvis du ikke treffer riktig så kan du risikere å ramle. Enda en av spillets gode øvelser og kanskje den øvelsen som er artigst mot CPU-en.

Som dere kanskje klarer å lese ut av dette så er jeg ikke særlig imponert over lagspillene i Tokyo 2020, og jeg skjønner ærlig talt ikke hvorfor de skal være med heller. Gi meg heller noe mer fra friidrettsstadion eller noen skyteøvelser.

Partyspill

Noe jeg også savner er en skikkelig OL-modus. Hvis du spiller enspiller så får du bare samlinga med øvelser og du kan velge fritt. Det er ikke mulig å gjennomføre et OL med faste øvelser for å konkurrere om hvilken nasjon som står igjen med flest medaljer til slutt. Enspiller i Tokyo 2020 er først og fremst en kamp mot deg selv. Slå egne rekorder. Prøve å ta gull for deretter å prøve deg på utfordringa med å slå topputøveren i den idretten som dukker opp når du har tatt gull.

Når det er sagt er Tokyo 2020 først og fremst et partyspill. Noe man spiller med venner. Aller helst i samme sofa. Der er spillet på sitt beste. Alternativt over nett mot folk du kjenner og gjerne snakker med samtidig. Å spille mot ukjente på nett er en tålmodighetsøvelse i venting og matchmaking.

Jeg har også opplevd visse problemer med nettkoden i form av lagg. Det er spesielt irriterende hvis det på din skjerm ser ut som du løper inn til en soleklar førsteplass på 100 meteren, men i realiteten har du havna på fjerdeplass.

Du kan mange muligheter når det kommer til å lage din egen avatar en rekke kostymer.

Det som nok kommer til å appellere til mange er mulighetene til å lage dine egne avatarer. Du kan lage en egen til hver øvelse og i øvelser hvor du har flere lagkamerater kan du lage forskjellige her også. I tillegg så er spillet fullt av tåpelige antrekk du kan låse opp. Det gjøres ved hjelp av poeng som du opparbeider (relativt enkelt) i spillet.

Alt i alt så er Tokyo 2020 en varierende opplevelse. Den har noen gode øvelser, en god del midt på treet og en håndfull dårlige. Som jo er ganske vanlig for partyspill, men som et partyspill er dette solid.