Harvest Moon: Skytree Village er det nyeste spillet i serien som har overtatt Harvest Moon-navnet. Spillet starter med at hovedkarakteren (det er deg!) vandrer rundt i en øde, atomblåst, postapokalyptisk ørken, hvor du så begynner å se syner og faller om. Du får så kontakt med en Harvest Sprite, en liten hagegnom som stort sett bare hovedkarakteren kan se, og han sier at du er den utvalgte. Denne hagegnomen teleporterer deg til frøken Harvest Goddess, en gudinne som gir deg i oppdrag å vekke til livs de mange ørten forskjellige livgivende trær rundt om i ørkenen (som så viser seg å være en stor gård som har dødd av for lite kjærlighet fra de nå forsvunne innbyggerne). Denne tre-oppvåkningen gjennomføres ved å la nye folk flytte inn i byen, som ligger bare et halvt sekund til venstre for gården/ørkenen. Etter å ha plantet et par tusen blomster og grønnsaker, flytter det stadig inn nye karakterer i byen, og dette blir forutsett av hovedkarakteren ved gjentatte syner i drømmene natta før de flytter inn. Jo flere folk som flytter inn, jo flere trær våkner opp, og jo større del av gården får du tilgang til. Målet med spillet blir med andre ord å plante masse rart, som får folk til å flytte inn, slik at du får tilgang til mer land. Allerede her støter man på problemer ved at man har begrenset plass til å begynne med, mens senere vil gården bli ufattelig stor. Gården blir nemlig så stor at det er på grensa til latterlig, og du blir nødt til å selge sjela di til høyere makter for å kunne rekke å ta hånd om alt.

Harvest Moon-spillene har aldri vært kjent for å ha de mest utbroderte plottlinjene, men Skytree Village har et skuffende kort plott, hvor det meste av all slags form for gameplay kunne gjennomføres i løpet av det første året. Antallet aktiviteter og arrangementer er også overraskende lavt, og det holdes stort sett bare noen få arrangementer eller festivaler i måneden. Kanskje skyldes det en svært dårlig økonomi i en svært så befolkningsfattig by? Det er svært få festivaler pr måned, og hver enkelt måneds unike festival kan bare oppleves dersom du har fått den tilhørende personen til å flytte inn i byen. De fleste festivalene er i tillegg konkurranser, som gjør at man ikke føler at man knytter seg til de andre karakterene i byen. Resten av moroa må man skape sjæl, i form av f. eks. kurtisering av både kjente og nye fjes i byen, matlaging, gruvedrift og/eller gårdsdrift. Hovedmottoet til karakteren er som i mange andre Harvest Moon-spill «Plant, sleep, reap, repeat».

Landforming gjør et kjært comeback fra The Lost Valley, og du har igjen muligheten til å utforme landskapet slik du selv vil ha det. Dette gjør det mulig å oppdage nye plantearter, ved at planter som vokser i forskjellige høyder kan bli forskjellige typer vekster. Dessverre er landforming en svært tidkrevende og slitsom prosess, og landskapet ender ofte opp med å både se og føles falskt og unaturlig ut. Akkurat slik som med prosessen med å bli kjent med de nye innflytterne. Selv likte jeg veldig godt det å kunne plante ting i forskjellige høyder og se hvordan landskapet påvirket hva slags vekster jeg endte opp med, men å forme landskapet slik jeg selv ville, bare for å oppnå dette, var en tidkrevende prosess jeg ikke orket å ta meg bryet til.

 Å tjene penger i dette spillet er en enkel oppgave, og du kan uten problemer le hele veien til banken gjennom mesteparten av spillet. En stor utfordring i er derimot hvordan man skal fordele tidsbruken. Gården er latterlig stor, og det å plante og vanne og gjødsle er aktiviteter som krever ufattelig mye tid, selv med oppgraderte verktøy. Senere får man tilgang til å eie egne gårdsdyr, og i tillegg til å stelle disse og plante planter, må man også fiske fisk, grave graver og rekke butikken. På konkurransedager hvor det meste må være unnagjort innen klokka to, vil man nærmest alltid ha problemer med å få gjort alt før konkurransen starter. Man rekker sjeldent å komme seg godt igjennom alle dagens gjøremål, og dette kombinert med klumsete kontroller og ekle kameravinkler gjør ikke akkurat jobben enklere. Hovedkarakteren er treg til å komme i gang, og tar gjerne for store skritt slik at det å ta et knøttlite skritt for å vanne den ene grønnsaken, kan være en utrolig slitsom oppgave i starten av spillet. Kameraet vil aldri helt stilles inn slik jeg selv vil ha det, og dette byr på utfordringer både i aktivitetene og når du beveger deg fra et landområde til et annet. Jeg endte ofte opp med å gå fra huset til gården, og så tilbake til huset igjen, bare fordi kameraet var dårlig innstilt.

Å sanke ressurser føles svært slitsomt, og en del innbyggere krever ofte at du skaffer veldig spesifikke gjenstander. Dette fører fort til at man må ty til save-reload-taktikken (spesielt i gruvene), hvor man slår på en stein, får en gjenstand, og laster inn spillet på nytt dersom det ikke er den riktige gjenstanden. Innbyggerne føles også svært generiske og lite personlige. I tidligere spill føles interaksjonen med innbyggerne meningsfull, mens i dette spillet føles det ut som de bare eksisterer for å si noe kjedelig og halvhjertet til deg, samt gi deg langtekkelige side-quests som får deg til å synes at å rive ut håret ditt langsomt er morsommere enn å fullføre oppdragene.

*bilde* https://d3esbfg30x759i.cloudfront.net/ss/WVW69kb0L0Ac2WX-02

«Enten gir hun deg et umulig oppdrag, eller så er dette avansert flørting»

Harvest Moon: Skytree Village er et fint tidsfordriv hvis du leter etter et noe meningsløst og rotete spill, men dessverre inneholder spillet så mange små svakheter at opplevelsen føles ufullkommen og stressende. En stor utfordring som kjennetegner det moderne samfunnet er tidsklemma, og den er like gjeldende her i spillet også. Spillet er ikke uspillbart, og det kan en sjelden gang i blant være både gøy og underholdende, men i det store og det hele er det stort sett ikke et spesielt fornøyelig spill.