Kirby er tilbake i sitt aller første spill på Nintendo Switch, og denne gangen har han med seg en hel drøss med venner. Vel, de er kanskje ikke beste venner som sådan – eller venner i det hele tatt når jeg tenker meg om – men det er de i ferd med å bli. Når ondskapen nok en gang truer Kirbys fredelige og søvnige tilværelse, er det igjennom The Power of Friendship™ den nok en gang skal beseires.

Som følge av et mystisk rituale, blir fragmentene av et mørkt krystallhjerte blir skutt ut over verdensrommet, og korrupterer alt det kommer i kontakt med. Da blir det opp til Kirby og de han klarer å konvertere med sin nyvunne «vennskapskraft» å ordne opp i sysakene.

Jeg våger å røpe at du i løpet av den første timen kommer til å slåss mot et forhekset tre, King Dedede og Meta Knight. Ja, i akkurat denne rekkefølgen, som vanlig. Hal Laboratories er ingenting om ikke en smule forutsigbare, noe de selv velger å le litt av litt ute i historien.

De som er fans av serien kan forvente et langt mer konservativt Kirby-spill kontra hva både Rainbow Curse og Planet Robobot var, da Kirby Star Allies låner mye mer fra klassiske spill som for eksempel Kirby Super Star, Kirby 64: The Crystal Shards og Kirby: Squeak Squad.

Star Allies byr på mye av de tradisjonelle Kirby-mekanikkene vi kjenner fra tidligere spill. Den rosa sukkerspinnlignende tingen kan nok en gang kopiere fiendene sine for å få evnene deres. Denne gangen kan han også rekruttere opp til tre «venner» ved å kaste hjerter på hodene deres. Disse kan enten bli styrt av andre spillere lokalt, eller av spillets AI.

Sammen kan Kirby og «vennene» utføre kombinasjonsangrep. Noen kombinasjoner består av buffs, hvor for eksempel en flamme bruker gir en sverdbruker et brennende sverd, mens andre kombinasjoner kan være funksjoner som gjør det mulig å utføre forskjellige oppgaver spillet krever av deg. Min favoritt av disse er hvordan en med Stone-evnen og en med Water kan kombineres til å gjøre en av dem om til en curling sten som blir skutt av gårde for å trigge en bryter som ikke ellers kan nås.

Med 28 forskjellige evner å velge mellom, og like mange variasjoner av «venner» som kan «rekrutteres», finnes det en hel haug av forskjellige kombinasjoner som kan gjøres. Selv om mange av dem kanskje tilbyr samme funksjon, er det de små forskjellene på utførelsen som gjør dette til et så spennende system å tukle med.

Men med det sagt er det en ting som endte opp med å legge en stor bremser på entusiasmen min for å utforske dette systemet fullt ut gjennom flere gjennomspillinger. Hvis man spiller Kirby Star Allies alene med kun de datastyrte hjelperne tilgjengelig, finner man raskt ut at de datastyrte figurene sjelden har tid til å vente på at du skal finne ut av løsningen til spillets mange små hjernetrim oppgaver.

Hvis du går inn i en av rommene hvor en oppgave skal utføres, og tilfeldigvis har med deg to av figurene som trengs for å fullføre oppgaven, kan du som regel bare lene deg tilbake i sofaen og vente på at de skal fikse biffen. Noen ganger kan de finne på å gjøre det før du i det hele tatt har fått sett på oppgaven, og det blir raskt et realt problem for meg i et spill som, i tillegg til å ha denne rare kuriositeten av en problemstilling, også er så lekende lett at jeg ikke følte jeg møtte motstand en eneste gang i gjennom hele spillet.

Dette med vanskelighetsgraden blir litt som et tveegget sverd for spillet. Jeg elsker at det er såpass tilgjengelig at selv de mest uerfarne kan plukke opp kontrolleren å spille. Det er helt supert, spesielt med tanke på at spillet støtter lokalt samarbeid med fire spillere. På den andre siden skulle jeg derimot så gjerne ønske at spillet var en del mer utfordrende enn det endte opp med å være. Du kan button-mashe deg igjennom det aller meste av spillet, og hvis du er litte gran strategisk med oppbygningen av teamet ditt i starten trenger du sjelden bytte ut noen av dem underveis.Etter å ha, både billedlig og bokstavelig talt, flydd gjennom spillet, sitter jeg igjen med en følelse av at en høyrere vanskelighetsgrad eller en slags vanskelig New Game+ modus kanskje hadde vært på sin plass. Det hadde definitivt hjulpet på følelsen selve spillingen gir meg, om jeg følte at jeg kunne tape når som helst. Da hadde jeg i det minste måttet endre spillestil og lagkomposisjon underveis, og det er dette hintet av finesse jeg føler mangler i Star Allies.

Heldigvis er HAL Laboratories ganske drevne i dette spillutviklergamet, og er en av de få som virkelig vet å utstyre spillene sine med nok ekstrainnhold til å holde på interessen til fansen. I tillegg til historiemodusen, samt alle de ekstra nivåene som kan låses opp der og de forskjellige puslespillbitene som kan samles, er Kirby Star Allies utstyrt med fire ekstra moduser.

Chop Champs og Star Slam Heroes er to minispill hvor en til fire spillere kan henholdsvis konkurrere i å hogge ned trær raskest mulig, og slå en innkommende meteoritt lengst vekk fra planeten de står på. The Ultimate Choice byr på et rundebasert Boss Rush, hvor spillerne kan velge hvor mange de ønsker å møte om gangen. Jo flere bosser, desto mer puslebiter får man i betaling. Her gjelder det å være sparsommelig med helsen, ettersom den ikke regenereres mellom kamper og gjenstander som gir liv er sterkt begrenset.

Men hovedattraksjonen av disse sideaktivitetene for meg, og en av hovedgrunnene til at jeg kommer til å fortsette å komme tilbake til Star Allies i tiden fremover er unektelig «Guest Star ???? Star Allies Go!» (nei, det er ikke en formaterings feil). Her dropper spillet Kirby og vi får velge en (evt. opptil fire) av spillets venner til å spille igjennom Time Attack-varianter av banene fra historiemodusen.

Ved å plukke opp Power Up-hjerter på veien kan figuren du spiller som bli sterkere, få mer liv og bli raskere, og dette er stats som bærer over til neste bane så sant man spiller som samme figur. Denne modusen byr på stor variasjon, og mer av det litt mer utfordrende gameplayet jeg savnet i historiedelen av spillet. Samtidig er det her man får treffe noen av de mest ikoniske, for ikke å nevne vanskeligste, bossene i hele spillet.

Jeg finner det usedvanlig vanskelig å oppsummere tankene mine om Kirby Star Allies. På den ene siden har jeg hatt det svært gøy med det, og kommer nok til å ha det mer gøy ettersom jeg planlegger å spille igjennom det sammen med sønnen min, og eventuelt bryne meg mer på «Guest Star ???? Star Allies Go!»-modusen. Men på den andre siden føler jeg ikke at spillet når helt opp til Planet Robobot og i hvertfall ikke helt opp til høydene til Kirby’s Epic Yarn.

Men på tross av at spillet kanskje ikke er det beste Kirby spillet jeg noensinne har spilt, vil jeg likevel si at Kirby Star Allies er et spill som er verdt å plukke opp. Det er skikkelig gøy å spille sammen med andre, det er vakkert å se på og har en avslappa og fin feeling over seg. Og sist men ikke minst, forteller det en hjertevarmende historie om hvordan alt kan overkommes via The Power of Friendship™, så lenge vennskap handler om å snu dine fiender mot sine egne venner for din egen personlige gevinst.