Sagaen begynner
0

Sagaen begynner

apr 19 Stian Koxvig  

Saga Frontier er et 25 år gammelt japansk rollespill på Playstation 1 som aldri kom til Europa. Nå har Square Enix satt seg ned og brakt Saga Frontieri det 21 århundre og resultatet er….Greit nok?

Square Soft på slutten av 90 tallet var et merkelig spillfirma. De hadde akkurat hatt massiv suksess med legendariske Final Fantasy VII og de prøvde seg på titler som Bushido Blade, Front Mission, Parasite Eve, Einhander og Saga Frontier. Jeg tror de fleste av oss kan være enig i at det meste av remastere fra den orginale Playstation viser hvor dårlig de holder opp til dagens standard, og det er også tilfelle med Saga Frontier remastered.

Det er gøy å endelig få oppleve det, og noen av tingene de har fikset på er veldig gode, men man sitter igjen, men en litt vond ettersmak i munnen uansett.

Skal vi starte med hvordan det ser ut?

Der hvor Final Fantasy VIII Remastered er noe av det peneste jeg har sett av spill fra det glade nitti-tallet, spiller Saga Frontier Remastered på noe av det styggeste.

Det ser ikke bra ut  i 4K på min PS4 Pro uansett hvor mye jeg legger fra meg brillene eller myser mot skjermen. Disse detaljene ble for 20 år siden visket ut av dårlige TVer, men her er de klokkeklare og det er tydelig at den unike stilen, en så sjarmerende ikke holder kvaliteten som teknologien krever.

Der hvor grafikken kommer til kort, leverer i stedet musikken. Litt research gjorde at jeg fant ut av de har lagt til en masse låter som ble kuttet av originalen og et godt lydspor er med og løfter spillopplevelsen.

90 talls grafikk, oppskallert til 4K = ikke en morsom opplevelse

Der hvor det estetiske ikke helt leverer, leverer innholdet Square har puttet inn her, de har oppgradert alle karakterenes historier og lagt inn mer enn nok av innhold som virker som var planlagt men kuttet tilbake da det ble først lansert.

Saga Frontier har 8 spillbare karakterer, og ca 20 gjestekarakterer, og her var Square tidlig ute med å gi spillerne friheten vi i dag er kjent med i slike spill.

Her er det mye konsekvenser for handlingene dine. Som i andre Square titler som Man-franchisen og Octopath Traveler har hver enkelt karakter sin egen historie som iblant blander seg inn i hverandres historier, med et større hovedplot som du først begynner å forstå etter at du har spilt et par av de forskjellige kampanjene.

Jeg liker ikke å snakke om historiedeler i anmeldelsene mine, men når vi ser på et par av historiene har vi blant annet en ung prinsesse som får blodoverføring fra en vampyrkonge som jakter på henne, og en cyborg Ninja som sloss mot et ondt imperium.

Det går mye frem og tilbake men det er et helhetlig bilde ett eller annet sted som kan gi en viss sjarm hvis man er opptatt og engasjert av historien.

Jeg kan se at hvordan det å gi alle karakterene sin helt unike historie må ha vært revolusjonerende i 1997. av åtte karakterer er fem av de godt bygget opp med gode historier, mye personalitet og karaktervekst.

De tre siste føles litt mer usikre, men merkelig dialoger og mye jeg gjerne skulle sett annerledes. Dette kan være en form av lost in translation når historien ble oversatt fra japansk til engelsk. Et syndrom mange av de gode nitti-talls rollespill led av.

Dette er et spill hvor du kommer til å bruke guider og søke på internett for, og det er helt forståelig. Jeg måtte gjøre det selv og jeg har kanskje spilt alle japanske rollespill sluppet de siste 25 årene, men det brakte tilbake litt traumer av hvor fiendtlige disse gamle rollespillene kunne være. Når jeg spiller Saga Frontier skjønner jeg hvorfor Square Enix puttet inn «fusketaster» i Final Fantasy remastrene. De gamle rollespillene er rett og slett ikke tilpasset en ny generasjon som krever handling og moro istedenfor tålmodighet og oppbygning.

Dette var tidlig tilfelle av åpen verden, du beveger deg hele tiden og får minimalt med hint til hva du skal gjøre fremover. Du har en dagbok med et par vage tips og resten er opp til deg å finne ut av. Er du en hardcore gamer som liker en utfordring eller rett og slett savner de gode gamle dager så vil du kanskje like det.

Kampsystemet her er ganske genialt. Det er et tidlig tilfelle av et adapativt system så om du går inn i mye kamper tidlig og trener deg opp raskt vil du raskt se at vanskelighetsgraden øker. Heldigvis var det mulig å slippe unna en del kamper da fiendene beveger seg i mønster som var greit å komme seg unna.

Fuse, den 8. karakteren som må låses opp er en av de bedre historiene.

Jeg innser at jeg kanskje har vært litt negativ i denne anmeldelsen. Saga Frontier Remastered er ikke et dårlig spill. Jeg har hatt det gøy med det, det var artig å få oppleve det for første gang i Europa. Jeg vil gi all ære til Square for jobben de gjør med å remastere disse gamle titlene men det er ikke et spill for alle. Det er et spill for spesielt interesserte og som kanskje savner de gode gamle dager.

Square Enix har forsåvidt nå bekreftet at det kommer flere Saga Frontier remastere fremover så nå venter jeg på offølgeren spent.

About Stian Koxvig

Bakgrunn innenfor film og journalistikk. Spiller det meste men er veldig glad i Final Fantasy, Metal Gear Solid og The Legend of Zelda: Er lidenskapelig opptatt av film