Søtt, men mangelfullt
0

Søtt, men mangelfullt

sep 25 Anders Lønning  

Jeg har alltid vært fan av Pikmin. Pikmin 3 er en av få gode grunner igjen til å eie en Wii U. De små plantelignende aliene dukker opp for å hjelpe kaptein Olimar å komme over de største farene på planeten, ved hjelp av sine unike egenskaper. Pikmin finner man i mange forskjellige farger og egenskaper og litt av seriens sjarm er å strategisk vurdere hvilken man kan bruke her, og hvilken man kan bruke der.

I Hey Pikmin! tar de små skapningene turen over til Nintendos 3DS og går fra RTS-sjangeren til en mer sjarmerende plattformer, og om du tenker at Nintendo kanskje har litt for mange plattformspill til sin håndholdte gamle traver, så har du helt rett.

Kaptein Olimar og Pikminene må i spillet samle noe kalt sparkillium, som er som i tidligere spill restene av tidligere sivilisasjoner. Sparkillium finner man ved å samle en av tre store samlegjenstander i hvert nivå, og eksempler på de kan være mobiltelefoner, laptoper, og som den ordentlig oppdagelsesreisende han er noterer kaptein Olimar ned alt, med til tider fantastiske tanker om hva de kan ha blitt brukt til.

Spillets største svakhet må sies å være vanskelighetsgraden. Det er ganske klart og tydelig at utviklerne i Hey Pikmin! har lagt vanskelighetsgraden på et utrolig snilt nivå for å appellere til de yngste, og kanskje fungerer det? Akkurat det er ikke jeg riktig gamer til å vurdere, men når spillet da først er såpass enkelt burde det kanskje ha vært en variasjon eller tre der for å fri til oss som har hengt med Pikmin siden Gamecube-eraen.

Kontrollsystemet kan ende opp med å irritere mange mennesker. Det irriterte meg lenge før jeg knakk koden på det. Det er som en litt dummere versjon av Pikmin 3. Du styrer Olimar med d-padden eller knappene og kontrollerer alt av Pikmin på touchskjermen. Du trykker med stylusen der du vil at Pikmin skal kastes, og når du skal kaste Pikmin opp på hovedskjermen kan du bare forberede deg på ting som kommer til å irritere deg lenge.

Hey Pikmin! legger opp til at du skal spille gjennom banene flere ganger, og det sliter jeg virkelig med å få meg selv til å gjøre. Enten for å grinde mer sparkillium, finne flere samlegjenstander eller andre hemmeligheter. Det er bare ikke noe gøy. Den aller første gangen du spiller gjennom banene kan et par av de være litt unike å utforske, men Olimar er en utrolig treg karakter, og det er mye med gameplayet i Hey Pikmin som dessverre ikke fungerer som det burde ha gjort. En del av banene har et utrolig høyt irritasjonsmoment.

Hey Pikmin! er kompatibelt med Amiibo-figurene, Nintendos noe ubrukelige NFC-plastfigurer, som likevel ser fantastiske ut på hylla. En egen Pikmin-amiibo som kan skannes i løpet av en bane og gir deg automatisk fire nye Pikmin. Dette viste seg å være utrolig nyttig ved flere anledninger. Olimar-amiiboen kan også skannes på levelmenyen for å åpne opp bonusleveler som gir deg nesten farlig store mengder med Sparkillium.

Sammenlignet med Yoshis fantastiske eventyr i Yoshi’s Wooly World, er Hey Pikmin! nesten skuffende enkelt, selv når du prøver å samle alle samlegjenstandene. De fleste banene i spillet føles ganske ensformige og det var aldri et spill jeg følte for å sitte lenge med om gangen, og det er langt fra den beste plattformeren til konsollen.

Når spillet er både enkelt og i større doser kjedelig sitter man igjen med følelsen over at noe mangler, spillet er også veldig kort. Man må samle 10 000 sparkillium for å få Olimars romskip til å fungere, og det går utrolig fort. Spillet har hele 40 baner, men når hver bane er i gjennomsnitt cirka to minutt lange, blir det ikke så mye å ta fatt på likevel.

Musikken er nydelig og setter et lite særpreg på dette eventyret, samtidig har det jo vært unikt å se de bittesmå Pikmin og Captain Olimar i en alt for stor verden. I mellom de utrolig ensformige banene kan man ta med seg Pikmin til «Pikmin Park» hvor de bruker egenskapene sine til å luke gress eller sluke flammer. Dessverre er denne bonusdelen av spillet utrolig liten og dårlig gjennomført, og jeg sliter rett og slett med å se poenget. Belønningen du får i Pikmin Park er ikke verdt det.

Selv som en mangeårig Pikmin-fan kan jeg ikke med hånden på hjertet si at jeg har kost meg med Hey Pikmin!. Jeg forventet et 3DS-spill som kan leve opp til Nintendos standard på plattformerspill, og det fikk jeg ikke. Resultatet mangler rett og slett kjøtt på beina til å være et solid plattformerspill, og et solid 3DS-spill. Pikmin 3 er et spill jeg jeg mer enn gjerne spiller gjennom årlig, men jeg tror ikke jeg noen sinne kommer til å plukke opp Hey Pikmin! igjen.

About Anders Lønning

Tobarnsfar fra Haugesund med dagjobb som elektriker/automatiker i oljebransjen. Har skrevet om spill i et tiår nå, og er over gjennomsnittet glad i filmen Dredd fra 2012.