Spill vi ønsker oss til Playstation Classic
0

Spill vi ønsker oss til Playstation Classic

Som tidligere skrevet her så gir Sony ut en Playstation Classic konsoll i Desember. Dessverre er ikke den hele listen over de 20 spillene som kommer med lagt ut, men vi vet at  Final Fantasy VII, Jumping Flash, Ridge Racer Type 4, Tekken 3 og Wild Arms vil være seks av titlene som blir lansert med. Vi i redaksjonen har derimot noen spill vi gjerne ønsker oss.

Her er redaksjonens ønsker (fra dem gamle nok til å huske den gamle grå):

Alexander:

Syphon Filter 1-3

Eneste actionspill som kunne ta med Solid Snake ut i bakgården for litt bank. Blockbuster historie med onde skurker og vannvittig tempo, blandet med et arsenal av våpen større en Russland og NATO kombinert, har gjort dette spillet til en klassiker vi sent glemmer.  For oss som har spilt det i vår barndom, kan jeg nevne den nådeløse vanskelighetsgraden og logiske gåtene som tok dager å løse. Med tanke på at det var Sony som eier franchisen er det nok en rimelig sjanse for at vi får se minst et av disse spillene til Classic.

Funfact: Syphon Filter 3 var det siste AAA-spillet som ble lansert ekslusivt til den orginale Playstation.

Syphon Filter var det tøffeste spillet i gata

Breath of Fire IV:

Ahh, flaggskip-serien til Capcom når det gjelder rollespill, og for et spill det er. Enorme mengder mini-spill kombinert med en 50+ timer episk historie har gjort BOF IV til  et av de mest perfeksjonerte rollespill som finnes. Capcom har allerede Tekken 3 inne på listen så la oss håpe at de gir oss også BOF IV.

Det er så uendeligt mye å gjøre i Breath of Fire IV

 

Grandia:

Et av de få spill jeg dessverre ikke fikk spilt på den orginale grå. Likevel husker jeg som om det var for 20 år siden jeg så bildene i det offisielle Playstation magasinet. Fantasiske farger kombinert med en sjarm sjarm gjør at jeg nå håper at det kommer tilbake til Classic.

Vakre farger og nydelig visuell stil

 

Suikoden 2:

Tidenes beste rollespill? Etter min mening, ja! Fantastisk rollegalleri med over 108 karakterer man kan rekruttere. Dette spillet hadde alt. Sjarm, et fantastisk musikkspor, noen av de beste skurkene laget for spill og et slott som ble oppgradert etter hvert som man rekruttere flere og flere karakter til hæren din.

Spillet bygde opp en levende verden skapt for utallige oppfølgere, men interessen dalte dessverre og Suikoden 5 ble det siste innslaget i hovedserien.

En av de mange sideoppdragene var å bygge en bondegård for restauranten din

Anders: 

Castlevania: Symphony of the Night

Spillet som omdefinerte en hel sjanger. En av få tidløse klassikere man kan sette seg ned å spille når som helst og det vil føles akkurat like bra som det gjorde første gangen man spilte det. SotN har tålt tidens tann utrolig godt, men det finnes dessverre ikke så alt for mange måter å spillet det på, foruten å enten eie originalen, en Xbox One eller en PSP med Castlevania: The Dracula X Chronicles. Symphony of the Night hadde med andre ord vært særdeles kjærkommet på PlayStation Classic

Alucard er Dracula baklengs!

Dragon Quest VII

Når det kommer til JRPG spill på PS1 er det nok mange som med en gang tenker Final Fantasy VII, og det er ikke urimelig. Men visste dere at det fantes en hel rekke andre, i mine øyne, langt bedre rollespill på konsollen som falt i skyggen av Cloud Strifes absurd svære Buster Sword? Vel, Dragon Quest VII er en av disse spillene. Det var på ingen måte revolusjonerende ovenfor tidligere spill i Dragon Quest serien men det har en unik sjarm, og holder tro til de tingene jeg personlig likte best med sjangeren før Final Fantasy VII sporet av alt som kom etter det.

Serien ble aldri like populær som Final Fantasy men likevel har det mange fans

Rayman

PlayStation kom ut på en tid der mange siklet etter unike tredimensjonelle opplevelser, men på lik linje med Sega Saturn var den på mange måter best når den brukte sin kraftige maskinvare på solide 2D spill. En av dem, er Rayman fra Ubisoft. Til den dag i dag stikker Rayman seg ut ved å være et spill som både ser, høres og spilles helt fantastisk, og selv om det blir vanvittig vanskelig utover mot slutten av spillet, er det et absolutt must-have spill for min del.

Sjarmende til siste fargepixel

Stian:

Metal Gear Solid.
Tanken på en Playstation Classic uten Kojimas mesterverk er nesten som en SNES Classic uten Super Mario World. Det blir bare feil. Metal Gear Solid passer ypperlig inn på en slik konsoll, og jeg kunne gjerne tenke meg og tatt turen tilbake til Shadow Moses Island i desember med Solid Snake og Otacon, men det kan bli vanskelig med tanke på at det tross alt er Konami.

DUN DUN DUN DU-DUN DUN…DUN!! DUN!! DUN!!

Final Fantasy IX
Det største Final Fantasy spillet er allerede annonsert til konsollen, men jeg vil også hevde at vi må ha med det beste også. VIII kan vi bare late som ikke eksisterer, slik som Square Enix gjør, men Final Fantasy IX er obligatorisk på en konsoll som dette, tidenes beste Final Fantasy, og et av tidenes beste spill generelt.

Starten på et stort eventyr

Gran Turismo 2
Selvfølgelig må vi også ha kjøresimulatoren over alle kjøresimulatorer. Jeg gikk for GT2 over originalen fordi det var et av de aller første Playstation spillene jeg eide, og kjøregleden Gran Turismo har gitt meg oppover årene er det ingen andre bilspill som har klart å etterligne.

Wroom, wroom

Stig Kenneth:

Nightmare Creatures

For denne lista ønsker jeg å velge litt mer obskure greier som kanskje ikke alle vet hva er en gang, og derfor starter jeg med Nightmare Creatures. Dette var Dark Souls på PS1, og jeg har aldri spilt mer av dette spillet annet enn en liten demo fra da jeg var veldig liten. Hører spiller har holdt seg relativt godt, og det ville vært kjempeinteressant å spille noe som f.eks. Nightmare Creatures fremfor Metal Gear Solid eller Castlevania som jeg har spilt så mange ganger før.

Lomax

Lomax var en 2D platformer hvor du tidvis fikk forskjellige gadgets som kunne hjelpe deg å nå nye og hemmelige områder. Spillet kunne minne mye om Rayman i både stil og utførelse, men var faktisk en spin-off til Lemmings-serien. I likhet til Rayman var Lomax på ingen måte noe lett spill heller, og jeg kan ikke huske at jeg per i dag enda har greid å fullføre det. Jeg vurderte og sette Tomba på lista fremfor Lomax, men jeg syntes alltid at Lomax var gøyest.

Populous: The Beginning

Det er umulig å bare kunne ønske seg tre spill når man er i gang, men for variasjons skyld ville jeg gjerne sett Populous: The Beginning være med på PS1 Classic. Et klassisk gude-spill der du styrer og må bygge en hel stamme av bønder og krigere, for så å ta rotta på de andre stammene. Hovedpersonen din er en shaman som du kan lære forskjellige trylleformler som ildkuler og tornadoer for å virkelig destruere de andre stammenes baser. Jeg kan fremdeles høre lydene av trylleformelene når jeg sover om nettene.

Pandemonium 2

Pandemonium er veldig sært. Det spilles som en 2D-platformer, men banene går likevel i alle mulige retninger, og gjerne i ring. Med veldig krevende platforming og noen fantastiske og veldig vanskelige bosser, så ville Pandemonium 2 vært usakelig moro å få på Playstation Classic.

Medievil

Runder av ønskelista mi med et spill jeg håper flere ønsker å se, og kanskje den som er mest sannsynlig å faktisk få. Medievil er et 3D action-eventyr der du spiller som Sir Daniel Fortesque, et skjellett. Sir Daniel døde aller først i kamp mot trollmannen Zarok, og 100 år senere er Zarok tilbake for å plage landet Gallowmere. Zarok skaper en ny hær av vandøde, og med et uhell blir også Fortesque vekket tilbake i live. Nå har han mulighet til å få heltestatusen han ønsket seg i sitt forrige liv. Med en fantastisk atmosfære, humor og musikk er det ingen tvil om hvorfor Medievil er favoritt hos mange. En remaster ble presentert for en god stund siden, men det har ikke vært noen oppdateringer om hvor den tok veien.

 

Sam:

Hellnight

Mitt første spill ut er en litt obskur tittel som kun ble utgitt i Japan og Europa. Hellnight er et førstepersons skrekkspill hvor man blir jaktet på av et monster i ulike klaustrofobiske labyrintområder, og den eneste formen for “ekstraliv” man har er de forskjellige følgesvennene man får med seg underveis. Trampelydene monsteret lager når det er i nærheten, og hjerteslagene til karakteren man spiller som når man begynner å bli sliten av å løpe, gjorde garantert dette spillet til en av de skumleste spillopplevelsene jeg hadde i min barndom. Jeg vil nesten si at Hellnight kan ses på som en forløper til spill som Amnesia og Outlast.

Silent Hill

Det var en god tid når survival horror fortsatt hadde gjennomførte puzzles, til tross for det noe mindre gjennomførte stemmeskuespillet. Det første spillet i Silent Hill-serien hadde fantastisk stemning og mange ulike områder som vekslet imellom de “virkelige” omgivelsene og “marerittsformen” av de samme omgivelsene. Det ekle utseendet på områdene og monstrene underbygget av forstyrrende lyddesign er noe jeg gjerne vil oppleve igjen, ettersom det originale Silent Hill omtrent aldri så dagens lys igjen.

Kurushi

Kurushi (også kjent som I.Q.: Intelligent Qube i Amerika) er et puzzle-spill som går ut på å fjerne veggen av blokker som gradvis ruller mot deg og kanten i et kappløp mot tiden. Det høres ganske enkelt ut, men når det kommer blokker som ikke kan fjernes, må man finne ruten som er mest effektiv. Plutselig står man på kanten av et endeløst hull. Det er også verdt å nevne spillets orkestrale musikk, noe som eleverer hele spillopplevelsen. Man kan lure på om Catherine var en spirituell oppfølger til Kurushi, siden det er mye fokus på puzzles som involverer blokker, klassisk musikk, i tillegg til at banen man spiller på er omgitt av et endeløst hull man helst ikke vil falle ned i.

Det var redaksjonens ønskeliste, har du noen spill du ønsker til PS Classic?

About Sam Einar Engh Syftestad

Filmutdannet spillentusiast som legger vekt på historiefortelling. Jobber med filmproduksjon og er den ene halvdelen av Emmy & Zaspen Let's Play. Lever ellers for Star Wars.

Legg igjen en kommentar

You must be logged in to post a comment.