Tekniske problemer i verdensrommet
0

Tekniske problemer i verdensrommet

nov 26 Spill.no  

Spill er det perfekte mediet for virkelighetsflukt, og hva er vel et bedre kanvas for dagdrømmer og eskapisme enn det uendelig store verdensrommet?

Tyske Egosoft er glade i verdensrommet. Så glade at de har viet sin levetid som spillstudio til det. X Rebirth markerer, ifølge studioet selv, en gjenfødsel av deres serie med tunge romsimulatorspill, som startet helt tilbake i 1999 med utgivelsen av X: Beyond the Frontier. Med X Rebirth håper de å gjøre serien mer tilgjengelig for allmennheten, men samtidig beholde dybden og mangfoldet som gjorde forgjengerne til de kultklassikerne de er i dag. Det store spørsmålet blir dermed det samme som alltid – klarer X Rebirth å fri til både nye og gamle X-spillere?

Jeg kan ikke nekte for at mine første par timer med Egosofts nyeste X-eventyr var preget med misnøye. Etter en kort introduksjon fant jeg meg i et skranglete romskip, som for øvrig er det eneste romskipet man kan tilbringe tiden sin i. Inn ramlet det plutselig en mindre pen karaktermodell av en kvinne, som man også må belage seg på å tilbringe resten av spillet med. La oss bare få en ting ut av veien med en gang – X Rebirth er et rotete spill. Det ser sjeldent pent ut, det er preget av flerfoldige bugs, og det er foretatt en god del valg i utviklingsprosessen som får deg til å klø deg uvitende i hodet.

X Rebirth både ser og spilles som om det ble lagd en del år før 2013. Karaktermodellene er stive og ofte direkte stygge, og spillets generelle evne til å forklare og implementere spillets omringende univers er ligger på et lavere nivå enn det som er standard i dag.

Egosoft har kanskje forsøkt å gjøre det hele mer tilgjengelig ved å gjøre det mulig å bevege seg rundt på romstasjonene til fots, gi historien større plass og diverse andre inngrep, men X Rebirth er fortsatt et spill som krever tid og tålmodighet. Dette i seg selv er ikke dårlig, men dessverre kommer en for stor andel av den tålmodigheten som kreves for å spille X Rebirth av det faktum at spillet er dårlig på å forklare tingenes tilstand.

Reisen rundt i X-universet blir dermed en slitsom en – spesielt i løpet av spillets første timer. Historien som presenteres, hvor vår protagonist Ren Otani blir innblandet i en ny, stor krig, der sider må velges og konspirasjoner avdekkes, gjør også lite for å engasjere. Karakterbygging er ikke X Rebirths sterkeste side, selv om spillet åpenbart tror at Otani kan være dets Han Solo eller Kaptein Reynolds. 

Med det sagt tar historien noen interessante vendinger underveis. Jeg endte opp med å bli interessert i den rike bakhistorien som ligger til grunne for X-universets oppbygning, selv om karakterene forble like anonyme som enhver NPC i et standard rollespill.

Heldigvis er historien i X Rebirth mer ett av flere påskudd for å spille videre enn spillets hoveddrivkraft. Hele moroa ligger som før i to ting: romkamp og handling. Også når det kommer til kamp- og handelssystemene i Rebirth skal jeg innrømme at jeg ikke var imponert fra første stund. Handelssystemet i X Rebirth tar nemlig en del tid å vende seg til. 

Etter hvert som man bygger opp en liten flåte av diverse skip i spillet, må man styre og gi kommandoer til flåten fra sitt eget skip. Dette betyr at dersom man vil at et av skipene skal legge til kai ved en stasjon og handle av en viss vare, må man først fly dit, foreta handelen personlig, og så fly til stasjonen hvor man vil selge varene. Handelsskipet kommer etter hvert dultende etter, og det er det som gjør det hele forvirrende for nye spillere – spillet gjør en dårlig jobb på å forklare at det er meningen at prosessen skal ta lang tid. 

Når man etter hvert får grep på systemet, blir imidlertid X Rebirth raskt mye morsommere. Ved å gjøre nye kjøp ved jevne mellomrom og holde handelsskipene sine i aktivitet, blir det mye mindre dødtid i spillet. Dermed har man alltid noe å følge med på, også når man ikke er ute og arbeider, leter etter nytt mannskap eller bare sprenger fiendtlige skip i lufta.

Apropos sistnevnte, så er sprenging av fiendtlige skip (og ikke-fiendtlige, om man vil) noe man vil gjøre mye i X Rebirth. Heldigvis er akkurat dette aspektet også spillets mest solide. Manøvreringen av skipet i kampsituasjoner kan riktignok være litt vanskelig med mus og tastatur, men så fort man får taket på det (eller enda bedre – bruker en joystiq eller kontroller), vil romkampene underholde lenge. 

Spillets kampsystem er lett å få grep på, men samtidig har det akkurat stor nok dybde til at man blir virkelig engasjert i kampene som utspiller seg. Når man etter hvert inkluderer bruk av diverse droner, som hovedsakelig bidrar som ekstra skuddkraft eller forsvarselementer, får kampene et ekstra taktisk element, og tidvis kan det bli ganske mye å følge med på. 

X Rebirth er et vanskelig spill å bedømme. På den ene siden er spillet et rot – riktignok et mindre rot i skrivende stund enn rett etter lansering, men like fullt et rot. Bugs, svak grafikk og tamt stemmeskuespill gjør det vanskelig å virkelig like det som uten tvil er et spill med mye potensiale. Da hjelper det heller ikke at seriens nye fokus på historie og karakterbygging føles billig og påtvunget.

På den andre siden har X Rebirth øyeblikk hvor det virkelig skinner. Følelsen av å omsider seire i et slag, med en skranglete motor og kun et par missiler igjen, for så å se det siste fiendtlige skipet eksplodere til intet, er unektelig deilig. Det samme gjelder følelsen av å bygge opp flåten sin ved hjelp av dyktig handling, eller bare noe så enkelt som å sveve rolig inn mot en romstasjon, og se et mylder av skip som kjører fram og tilbake, med blinkende lys i alle retninger.
Og så kommer øyeblikket hvor man prøver å kontakte noen av skipene man ser kjørende, bare for å innse at de består av tre-fire helt like karakterer spredt på et titalls skip. Eller det øyeblikket hvor man legger til kai og beveger seg inn på en romstasjon, kun for å bli møtt av karaktermodeller fra 2006, hvorav to av en eller annen grunn bøyer seg ned og spretter opp igjen gjentatte ganger når du prøver å slå av en samtale med de. Det er disse øyeblikkene som viser hva X Rebirth virkelig er – et godt konsept pakket fint inn i feil og mangler. 

På den andre siden har X Rebirth øyeblikk hvor det virkelig skinner. Følelsen av å omsider seire i et slag, med en skranglete motor og kun et par missiler igjen, for så å se det siste fiendtlige skipet eksplodere til intet, er unektelig deilig. Det samme gjelder følelsen av å bygge opp flåten sin ved hjelp av dyktig handling, eller bare noe så enkelt som å sveve rolig inn mot en romstasjon, og se et mylder av skip som kjører fram og tilbake, med blinkende lys i alle retninger.

Og så kommer øyeblikket hvor man prøver å kontakte noen av skipene man ser kjørende, bare for å innse at de består av tre-fire helt like karakterer spredt på et titalls skip. Eller det øyeblikket hvor man legger til kai og beveger seg inn på en romstasjon, kun for å bli møtt av karaktermodeller fra 2006, hvorav to av en eller annen grunn bøyer seg ned og spretter opp igjen gjentatte ganger når du prøver å slå av en samtale med dem. Det er disse øyeblikkene som viser hva X Rebirth virkelig er – et godt konsept pakket fint inn i feil og mangler. 

X Rebirth er utviklet av Egosoft og utgitt av Deep Silver. Spillet er tilgjengelig til PC nå.

About Spill.no

Spill.no ble stiftet i 2009 og har siden oppstarten utviklet seg til å bli Norges største uavhengige spillnettside. På Spill.no kan du lese spillnyheter, anmeldelser og mer om spill til Playstation, Xbox, Nintendo, PC, mobil og andre plattformer.