Tentaklene tar over jorden!
0

Tentaklene tar over jorden!

Day of the Tentacle: Remastered er et spill verdig navnet Remaster. I 2014 sa Tim Schafer at studioet hans Double Fine var i gang med å gi denne klassikeren sin verdige oppussing, og i lyset av Grim Fandango som var en suksess, var dette det neste på lista, og med det kan jeg også si at både jeg og mange andre allerede gleder oss til Full Throttle Remasteren som skal komme en gang i løpet av 2017. Originalt ble Day of the Tentacle sluppet som en oppfølger til det klassiske Maniac Mansion, og det har både karakterer og steder som er bygd på Maniac Mansion. Day of the Tentacle Remastered ble sluppet 22. mars 2016 og fås til PS4, PS Vita, Windows og Mac, og senere til iOS og Linux. Spillet overdøvet i sin tid suksessen av forgjengeren og er ofte et navn man hører sammen med beste puzzlespill noensinne, men er det det? Og hvordan holder det seg etter dagens standard?

 

Før vi setter i gang

 

Pek og klikk sjangeren har forandret seg noe siden 1993, og selv om det sies at alt var bedre før, er gamle puzzlespill et unntak. Det er ganske røft å gå tilbake til, men Day of the Tentacle greier seg bedre enn man skulle tro. Til å begynne med kan kontrollene føles litt rare og man blir fort frustrert over alle mulighetene man har til å bruke ulike gjenstander. Her kan man nemlig både åpne, lukke, dytte, dra, plukke opp, se på, og ikke minst bruke alle de fleste gjenstander i spillet, og dette kan gjøre det vanskelig å vite hva man skal gjøre og hvordan man skal gjøre det, men personlig ble nesten aldri dette et problem om man bare gikk videre til neste oppgave om man skulle sette seg fast. Og for dere der ute som sliter med å fullføre disse gamle eventyrspillene så har jeg den perfekte siden for dere: uhs-hints.com

Universal Hint System gir deg hint istedenfor en walkthrough gjennom spillet, og slik kan du lett komme deg videre om du skulle sette deg fast uten å føle at du «jukser».

 

 

 

Grafikk og musikk – hva er nytt?

 

Day of the Tentacle har en fantastisk stil og tone som blir satt helt fra starten av. Oppussingen fra Double Fine er helt perfekt og ødelegger på ingen måte essensen av originalen. Spillet ser mye bedre ut og trengte absolutt et lite løft, men for dere som vil spille originalen, er dette fortsatt mulig med et lite tastetrykk. Originalen har en stor svart meny i bunnen av skjermen hvor du har inventory og diverse, men dette har de fjernet i Remasteren for å øke innlevelsen i spillet, men også for å effektivisere gameplayet. Du kan altså bytte mellom disse versjonene med et tastetrykk og jeg anbefaler å teste dem begge. Designet og kreativiteten som gikk inn i dette spillet er helt utrolig og det er ikke ulikt andre Lucas Arts spill fra denne tiden når det kommer til disse punktene. Musikken er helt fabelaktig, ikke bare er den morsom og rar, men den er også funky som bare juling. Lydeffektene er også på topp og herfra kan det forventes noen morsomme øyeblikk. Alt i alt fungerer både musikken og grafikken like godt for veteraner som den gjør for nybegynnere. Nytt eller gammelt? Valget er ditt.

 

 

 

Gameplay

 

Dette spillet kom ut i den tiden jeg liker å kalle «den rare tiden for puzzlespill», og med det mener jeg i den tiden hvor man istedenfor å bare trykke på et objekt, og at det gjorde det man ville, må man her gi objektet en meget spesifikk oppgave som for eksempel: åpne, lukke, dra eller dytte. Day of the Tentacle har ikke like mange alternativer som tidligere spill, men det har nok til å dytte nye spillere på avstand, men ikke vær redd, det er faktisk ikke så skummelt som man skulle tro. Jeg gikk inn i spillet uten å vite om dette og jeg avskyr denne gamle måte å spille på, men når jeg kom inn i det etter ti til tjue minutter så ble jeg faktisk overrasket over hvor mye jeg likte det. Nå kan jeg til og med gå tilbake til enda eldre puzzlespill og nyte dem på en måte jeg ikke kunne før. Day of the Tentacle er som Rosettasteinen, det åpner opp disse gamle eventyrspillene på en helt ny måte. Du kan til og med spille Maniac Mansion på en gammel datamaskin du finner inne i spillet.

 

 

 

Ellers fungerer dette akkurat som alle andre puzzlespill hvor du plukker opp objekter som du skal bruke til noe, og mye av humoren kommer fra dette. Den unike vrien her er at du kan spille som tre ulike personer i tre ulike tidsperioder, og du kan sende objekter mellom disse tidslinjene, men det er også her noen problemer dukker opp. Mekanikken å sende objekter gjennom tid via en tidsmaskin er både interessant og morsom, men når du går tom for ideér og du begynner å sende objekter rundt på måfå da kan det bli litt kjedelig å gå frem og tilbake til tidsmaskinen. Selvfølgelig er det utrolig tilfredsstillende å få til disse oppgavene, men noen av dem er kanskje litt i det vanskeligste laget. Fantasien er på maks i mange av oppgavene, og selv om jeg syntes at Grim Fandango var et bedre spill på mange måter, må jeg si meg imponert over Day of the Tentacle med tanke på at det er noe gamlere enn Grim Fandango. Det er rett og slett et solid spill. Gameplayet er kanskje den svakeste delen, men det er mest fordi historien og atmosfæren stjeler all oppmerksomheten din.

 

Historien

 

To tentakler går til en bekk, nei dette er ikke en vits, men begynnelsen på Day of the Tentacle. Det ligger kanskje i navnet, gjør det ikke? Uansett, de går til en bekk og den lilla tentakelen drikker av det radioaktive vannet som gjør at han blir utrolig smart, og han vil nå ta over verden. Den andre tentakelen (som er grønn), spør sin venn Bernard om hjelp, og Bernard tar med sine to venner Hoagie og Laverne. En lang historie kort så må de reise i tid for å stoppe den lilla tentakelen fra å drikke det radioaktive vannet. Plottet er hysterisk på en teit måte og alt er utrolig godt gjennomtenkt. Hver minste karakter har sin sjarm, og selv om de ikke er de dypeste karakterene så er de i alle fall interessante. Stemmeskuespillet er helt fortreffelig, og det gir karakterene en ekstra dybde. Personlig traff mye av humoren meg, men jeg vet at humor er meget subjektivt og jeg tror ikke dette spillet er for absolutt alle. Mitt tips er å se en trailer eller et klipp av gameplayet for å få en følelse av hvordan tonen er i spillet.

 

 

 

Da spillet kom ut var filmsekvensene prima vare, og de er fortsatt gode, men noen av dem drar ut scenene litt for langt. Dette kan være slik de var designet eller bare noe de måtte gjøre for å få alt til å klaffe, men i dag legger man godt merke til det. Når karakterene skal begynne å prate kan det av og til hende at munnen deres begynner å bevege seg før de har sagt et eneste ord, og jeg vet at dette bare er småplukk, men det er ikke så mange store ting som feiler spillet. Historien er god og solid, men ikke banebrytende slik jeg synes Grim Fandango var. Den har morsomme øyeblikk og ikke minst unike øyeblikk, men det er ikke nok unikt i historien til å heve den over andre, og mer eksperimentelle historier. Historien er på mange måter som en Marvel-film, du vet hva du får og det du får er bra, men det er ikke eksepsjonelt. Jeg skal ikke si at et spill som har en tentakel som skurk ikke tar noen sjanser, men disse er små sammenlignet med å bryte med hvordan man forteller en historie slik Grim Fandango gjør.

 

Hva er dommen?

 

Er dette et av de beste puzzlespillene noensinne? Nei, det synes jeg ikke. Det er et fantastisk godt spill og denne remasteren er solid, men i puzzlespill skal historien være helt utrolig fordi gameplayet er såpass monotont, og her er den bare bra. Gameplayet er helt klart unikt, men etter en stund blir det veldig ensidig og avbrytes sjeldent av noe nytt. Stemningen og atmosfæren er helt på topp, men dette er ikke nok til å gjøre dette til verdens beste puzzlespill. Det er et meget godt puzlespill, og om jeg skulle har gitt det en anmeldelse i 1993 så hadde jeg sikkert gitt det en sekser, men siden den gang har vi fått alt for mange gode puzzlespill til å bare hive ut tittelen verdens beste puzzlespill. Spill som: Secret of Monkey Island, Primordia, Grim Fandango og mange flere er gode konkurrenter, men holder spillet dagens standard i alle fall? Ja, det kan som sagt begynne litt treigt og virke litt overveldende, men du kommer deg fort inn i det, og om du alltid har hatt lyst til å prøve de gamleste puzzlespillene så er Day of the Tentacle det perfekte spillet for å lede deg mot disse klassikerne. Spillet er som sagt ikke for alle og jeg vil anbefale å sjekke ut spillet før du eventuelt kjøper det, men om dette er av den typen spill du tror du kommer til å elske, er det mest sannsynlig det. Alt jeg sier er, gi det en sjanse, fordi det er et ganske godt spill.

About Mathias Johannessen

Filmstudent ved Universitetet i Bergen. Elsker indie-spill, gamle klassikere, og B-spill.