Til krig med gammel ammo
0

Til krig med gammel ammo

apr 20 Spill.no  

Med giganten Call of Duty plassert godt i midten på skyteskiven, går EA nå i krigen med ikke bare Battlefield, men også Medal of Honor.

Nytt ladegrep

Den forrige utgivelsen skapte  kontrovers ved å inkludere svært realistiske oppdrag i områder hvor krigen herjer den dag i dag, men feilet å bli gjenopplivingen av serien som planlagt. I stedet druknet spillet i den pågående knivingen mellom Call of Duty og Battlefield.

Men EA er ikke kjent å gi opp storsatsingene sine, og tar nytt ladegrep med Medal of Honor: Warfighter. Denne gangen er det ikke lenger én konflikt som skal under lupen, men en rekke forskjellige, svært realistiske oppdrag over hele verden.

Realisme i høysetet

Med på laget har utviklerne med seg flere vaskeekte Tier 1-soldater, blant dem Tyler Gray. Tyler har en rekke spesialoppdrag i blant annet Afghanistan og Irak bak seg, men etter å ha blitt skadet i armen, jobber han nå fulltid med å verfisere realisme i Medal ofHonor for EA-studioet Danger Close Games. Det skal ikke herske tvil om at Medal of Honor er et realistisk spill, gitt. Og studioets bruk av førstehånds kompetanse er understreket ved at Tyler sitter og spiller spillet rett foran oss med kortermet skjorte, så vi kan se den sønderskutte armen hans i detalj. Jada.

Det er derfor litt overraskende, eller kanskje er jeg naiv som ble overrasket, at spillet utspiller seg som et hvilket som helst Call of Duty-spill. skriptede sekvenser dukker opp i mangfold, den heseblesende actionen tar spilleren fra den ene intense og kaotiske kampen til den neste, og det fokuseres stadig på soldatenes personlighet og sjeleliv.

Se trailer

Jeg nekter å tro at Tyler har opplevd å, etter å ha knertet rundt tredve soldater i et hus som ramler sammen rundt ham, har tatt med seg en gjeng med frigjorte gisler i gummibåt, hvor han med et påmontert maskingevær fortsetter å skyte fiender i omringende bygninger i en skog som samtidig angripes av en enormt hissig flom, til de til slutt blir plukket opp av helikopter. Det tar litt luften ut av hele realisme-mantraet til presentøren.

Nye elementer

Men det er altså dette vi får oppleve sammen med Tyler i London. Gode, gamle Preacher fra forgjengeren befinner seg sammen med makker Psycho i Basilan i Filipinene for å redde gisler fra den islamistiske geriljagruppen Abu Sayyaf.

Området har nettopp vært rammet av en destruktiv orkan som har revet store deler av byen i fillebiter. Det meste av hva vi får se er allerede vist på årets GDC-messen, men noen nyheter er det likevel å spore. Det første er muligheten til å flippe siktet til side for å gjøre samme våpen egnet for flere distanser, noe ekte spesialsoldater også benytter i felten for tiden. Det funker fint, men betyr jo samtidig færre våpen å leke med av gangen.

Når Prophet stiIler seg opp ved en dør, få vi se den andre åpenbare nyvinningen. Akkurat som i taktiske spill som Rainbow Six, får man fire valg på hvordan man skal bryte opp døren. Tyler velger den konvensjonelle metoden med å kommandere en medsoldat til å sparke den opp, og da han løper inn i rommet, går alt veldig, veldig sakte så det er lettere å plaffe hodet av samtlige åtte gisseltakere før de får sjansen til å summe seg.

Ingen pusterom

Det vi fikk se under demonstrasjonen i London var for all del veldig tidlig materiale, og man skal aldri glemme at mye kan endre seg – og forbedres – i tiden frem mot lansering. Men jeg var litt skuffet over grafikken, som blekner en smule i forhold til andre spill som benytter Frostbite 2. Ansikter minner mer om forrige generasjon enn neste, og figurene oppfører seg en smule klossete.

Detaljrikdommen har garantert måttet vike for ytelsen, når tredve soldater skal plaffe løs på hverandre på likt, mens flisene flyr og vannet spruter. Disse intense sekvensene er svært imponerende, og det er vanskelig å se for seg å spille det uten et snev av panisk fryd.

Kampene utspiller seg mye mer kaotisk enn vi er vant til fra spill som Call of Duty og ikke minst Battlefield 3, og det koker ned til personlig smak om dette er en bra eller dårlig ting. Selv havner jeg et sted midt i mellom, men jeg har problemer med å leve meg helt inn i scenarioer som fortoner seg som en hyperaktiv berg-og-dal-bane. Og det er nok det nærmeste jeg kommer en dekkende beskrivelse av hva vi fikk oppleve i løpet av de ti minuttene vi fikk se fra spillet. Ingen pusterom, men vi blir i stedet kastet fra actionsekvens til actionsekvens uten å få tid til å ta inn inntrykkene eller utforske de mange områdene vi befinner oss i.

Kontroversiell tematikk

Og mangfoldig skal det bli. Danger Close lover oss en rekke forskjellige lokasjoner fra hele verden, som alle representerer reelle konflikter med reelle grupperinger, alt fra nevnte Abu Sayyef til pirater langs Somalias kyst. Det er litt overraskende at Medal of Honor-teamet fortsetter i samme spor med ekte grupperinger som fiender også i oppfølgeren, da de ble hardt kritisert for å dermed definere hvem som er «de gode» og «de onde» i svært kompliserte, internasjonale konflikter.

Og det slår meg som nesten litt arrogant at de denne gangen har bestemt seg for å gjøre det samme for en hel rekke konflikter over hele verden. Spill skildrer en mer polarisert karakterisering av aktørene for å legitimere voldsbruken man til en hver tid benytter. Men virkeligheten er ikke like svart-hvitt. Det gjenstår å se hvorvidt også Danger Close forstår dette.

Norge er med

Et lyspunkt er imidlertid flerspillerbiten, hvor Danger Close har kommet opp med et konsept de kaller Blue vs. Blue. Det dreier seg med andre ord om at man kan spille med «gode» mot «gode». Spillets enspillerdel kommer til å inkludere hele tolv spesialstyrker fra ti forskjellige land, blant annet Forsvarets spesialkommando (FSK) og Hærens jegerkommando (HJK) fra Norge, og disse får man mulighet til å sette opp mot hverandre online.Det blir, som Danger Close uttrykte det, muligheten til å spille med sitt eget hjemmelag.

Ingen gåsehud

Etter endt spilling, og påfølgende utdeling av Tier 1-stoffmerker til alle oppmøtte, merker jeg at jeg sitter igjen med følelsen av at Medal of Honor: Warfighter er et oppusset Medal of Honor. Med tanke på forgjengerens lunkne mottakelse og salg, hadde jeg forventet å se noe mer originalt enn implementeringen av taktiske elementer som absolutt ikke passer inn i en såpass linær opplevelse som Medal of Honor: Warfighter ser ut til å være.

Men når det er sagt, har jeg bare sett deler av ett brett, og selv om jeg personlig ikke følte noe tilløpt til gåsehud i løpet av demonstrasjonen, vet jeg at det finnes en rekke spillere der ute som er mer interessert i en hektisk, intens og kaotisk utgave av Call of Duty-kampene, og her ser Medal of Honor: Warfighter ut til å stille i verdensklasse.

Se flere bilder på neste side!

Medal of Honor: Warfighter utvikles av Danger Close Games for Xbox 360, PS3 og PC, og utgis 25. oktober. Turen til London ble dekket av Electronic Arts.


About Spill.no

Spill.no ble stiftet i 2009 og har siden oppstarten utviklet seg til å bli Norges største uavhengige spillnettside. På Spill.no kan du lese spillnyheter, anmeldelser og mer om spill til Playstation, Xbox, Nintendo, PC, mobil og andre plattformer.