På mange måter er atmosfære et litt undervurdert element i spill. Svært ofte er det spesielle stemninger eller en aura over hele spillopplevelsen som gjør den minneverdig når det kommer til stykket, og det er et av de viktigste faktorene for at en setting eller historie til syvende og sist er troverdig og involverende. Vi har listet opp fem av de mange spillene som vi først og fremst husker, og kommer til å huske på grunn av akkurat dette i anledning denne lørdagen, og alle står på de neste sidene.

5. Thief: The Dark Project

Til å være såpass gammelt som det er, har det første Thief-spillet fra 1998 fortsatt et av de beste atmosfærene der ute i dag. Snikespillet, som er satt i senmiddelalderen, er nesten urovekkende mørkt og mystisk, og når man infiltrerer og boltrer seg gjennom de lange brettene får man virkelig føle det på kroppen. Den stemningsfulle auraen rundt hele spillet er uhyre effektiv og skaper til tider en litt guffen ensomhetsfølelse, og står igjen som en stor motivasjonsfaktor i reisen til den Robin Hood-aktige tyven Garrett.

4. Metro: Last Light

Vi beveger oss fra nesten femten år gamle Thief til 4A Games’ dystre undergrunnsdystopi som kom ut for knapt en uke siden. Metro: Last Light dreier seg om klassisk postapokalypse, men det er utført på en ganske unik måte. I tillegg til totalødelagte omgivelser, ekle monstre, livsfarlig radioaktiv stråling og et mørkt preg får vi føle atmosfæren ordentlig på kroppen; spillet gir en et litt bedre innblikk i hvordan mennesker forholder seg til en såpass håpløs situasjon, og paranoiaen til de ulike grupperingene i undergrunnen smitter over på en. Få spill klarer å utvikle en atmosfære på denne måten, og gjør at Metro: Last Light innehar en velfortjent plass på lista.

3. Red Dead Redemption

Rockstars Red Dead Redemption står igjen som den sannsynligvis beste western-skildringen vi noensinne har sett i spillverdenen. Det var et spill der alle aspektene hjalp til på den effektive atmosfæren; historien, karakterene og spillsystemet økte sammen autensiteten til det ytterste, og verdenen var uovertruffen med sine omgivelser og den kompromissløse brutaliteten rundt det hele. På hesteryggen fikk vi ri inn i vakre solnedganger med western-musikk summende i bakgrunnen sånn at vi nesten fikk føle det på kroppen, og spillet er en reise man sjelden glemmer på grunn av slike øyeblikk.

2. Bioshock

Reisen gjennom det feilslåtte utopiet Rapture i Bioshock blir av de fleste regnet som et av de mest minneverdige spillopplevelsene i denne konsollgenerasjonen, og det er ikke uten grunn. Allerede fra første glimt av undervannsbyen var de fleste frelst av settingen, og det stikker bare dypere og dypere jo mer man utforsker. Den tragiske bakgrunnshistorien og alle resultatene av den i form av falleferdige konstruksjoner, guffen retrofuturisme og skremmende innbyggere tok virkelig kaka, og den ganske ekle auraen over hele spillet er noe man neppe glemmer.

1. Fallout 3

Selv om disse aspektene var av høy kvalitet, var det aldri spillsystemet eller RPG-elementene som motiverte meg mest på min ferd gjennom Capital Wasteland i Fallout 3; det spillet – som har endt opp som mitt absolutte favorittspill – virkelig klarte var å involvere meg i verdenen med den svært sentrale atmosfæren. Det tok litt tid, men før jeg visste ordet av det var jeg midt oppi det, og den postapokalyptiske amerikanske hovedstaden sluttet aldri å fenge. Landskapet var tragisk øde og forlatt, godhet var det lite av, og det retrofuturistiske preget hjalp til med å skape en ganske håpløs tomhetsfølelse – som vel å merke gjorde opplevelsen enda mer fantastisk og spesiell.

Enig? Uenig? Fyr løs i kommentarfeltet!